Norsk legemiddelhåndbok

*Antidoter – alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering

Publisert: 14.12.2015

Sist endret: 21.03.2017

Mer omfattende behandlingsanbefalinger og bruk av antidoter finnes på www.helsebiblioteket.no/forgiftninger. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Acetylcystein
Preparater: Mucomyst «Meda» inhalasjonsvæske (acetylcystein 200 mg/ml), Mucomyst «BioPhausia» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein Sandoz «Sandoz» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Bronkyl «Weifa» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Bronkyl Forte «Weifa», brusetabletter (acetylcystein 600 mg).
Bruksområde: Ved paracetamolforgiftninger der det er risiko for alvorlig leverskade. For å vurdere indikasjonen for acetylcystein ved akutte inntak, se figur 1 nedenfor  . Oppstart av acetylcysteinbehandling innen 8–10 timer etter inntak gir tilnærmet fullstendig beskyttelse mot leverskade. Acetylcystein er også indisert ved forgiftning med hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt.
Dosering: Mucomyst 200 mg/ml inhalasjonsvæske er pyrogenfri og kan administreres intravenøst. Bland inhalasjonsvæsken i glukose 50 mg/ml (5 %). Startdose 150 mg/kg i 200 ml glukose 5 % over 1 time. Deretter 50 mg/kg i 500 ml glukose 5 % over 4 timer, så 100 mg/kg i 1000 ml glukose 5 % over de neste 16 timer. Total dose er 300 mg/kg over 21 timer. Reduser væskemengden til barn, ta ev. kontakt med Giftinformasjonen. Utregnet til en person på 70 kg: Startdose er 52,5 ml inhalasjonsvæske (10,5 g) i 200 ml glukose 5 %, andre infusjonsdose er 17,5 ml inhalasjonsvæske (3,5 g) i 500 ml glukose 5 % , og tredje infusjonsdose er 35 ml inhalasjonsvæske (7,0 g) i 1000 ml glukose 5 %. Acetylcystein kan ev. løses i natriumklorid 9 mg/ml. Acetylcystein kan ev. gis peroralt. Ved behov for peroral dosering, kontakt Giftinformasjonen. Gi ikke kull ved peroral behandling. Forlenget behandling med acetylcystein kan være aktuelt ved leverpåvirkning. Hvis det er nødvendig å fortsette acetylcysteinbehandlingen, gi 150 mg/kg i 1000 ml glukose intravenøst over 24 timer. Kontakt ev. Giftinformasjonen. Gravide behandles etter samme retningslinjer som øvrige voksne.
Forsiktighetsregler: Tilført mengde glukose er neppe problematisk for diabetikere, følg blodglukose og gi ev. insulin ved behov.
Bivirkninger: Kvalme og brekninger samt anafylaktoide hudreaksjoner i form av rødme, kløe og urtikaria er hyppig rapportert. Alvorlige anafylaktoide reajsjoner som bronkospasme, angioødem, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og kollaps forekommer mer sjelden. Ved anafylaktoide reaksjoner av acetylcystein, vurder å avbryte infusjonen. Gi antihistamin. Ved kvalme og brekninger, vurder antiemetika og intravenøs væske. Vurder glukokortikoider (sjeldent aktuelt). Ved uttalt bronkospasme, gi salbutamol inhalasjon. Ved alvorlige reaksjoner, vurder adrenalin. Forøvrig symptomatisk behandling. Gjenoppstart av acetylcysteinbehandlingen i lavere dose er som regel indisert og tolereres vanligvis godt. På samme grunnlag er det indisert å gi acetylcystein til personer som tidligere har reagert med anafylaktoide bivirkninger på acetylcysteinbehandling (vurder ev. å starte med lavere dose). Allergiske anafylaktiske reaksjoner er uvanlig.
Oppbevaring: Anvend ferdig blandet injeksjonsvæske innen 1 døgn. En fargeforandring (lys rosa) kan oppstå i åpnede beholdere, men dette påvirker ikke preparatets sikkerhet eller effekt.

Figur 1. Diagram for vurdering av serumkonsentrasjoner ved akutt paracetamolforgiftning (kilde: Giftinformasjonen)
Plott inn serumkonsentrasjonen av paracetamol (µmol/l) mot tiden mellom inntaket og serumprøven (timer). Krysningspunktet angir om det er indikasjon for acetylcysteinbehandling (indikasjon hvis punktet er over linjen). Første prøve av serum-paracetamol må tas minst 4 timer etter inntak av paracetamol, og diagrammet kan kun brukes etter akutte overdoseringer (alt inntak i løpet av maksimalt 1 time). Diagrammet er ikke egnet til bruk hvis pasienten har tatt gjentatte doser paracetamol (også terapeutiske doser) de siste to døgnene før det akutte inntaket.

Adrenalin

Preparater: Adrenalin «Takeda Nycomed» injeksjon (adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin) og adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 1 mg/ml).
Bruksområde: Vurder ved terapiresistent betablokkerforgiftning. Vurder ved hjertestans som følge av forgiftninger generelt.
Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Ved terapiresistent overdose med betablokkere: Start med infusjon av adrenalin 0,05 μg/kg/minutt (oppløst i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml), titrer deretter dosen etter effekt. Maksimal dose avhenger av inntatt mengde. Skal gis via sentralt venekateter.
Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsykdom. Bør ikke brukes ved digitalisforgiftning.
Bivirkninger: Tremor, takykardi, hypertensjon og arytmier. Ev. vevsinfiltrasjon kan føre til lokal iskemi, vevsskade og sårdannelse.
Andre opplysninger: Katastrofeadrenalin (0,1 mg/ml) er spesielt egnet til intravenøs injeksjon og til små barn.

Amylnitritt
Preparater: Amyl nitrite inhalant inhal.væske (262,5 mg (0,3 ml)/ampulle). Søknad om godkjenningsfritak, se . Per oktober 2015 ingen leverandører til Norge.
Bruksområde: Som førstehjelp på skadestedet ved cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig. Bruk kun ved sikker cyanideksponering.
Dosering: Knekk 1 ampulle på midten, hold den ca. 2 cm under nesen og inhaler i 15–30 sekunder. Gi 1 ampulle hvert 5. minutt til annen behandling kan starte. Prioriter transport til sykehus og annen antidotbehandling. Det er viktig å samtidig gi oksygen og generell førstehjelp.
Bivirkninger: Svimmelhet, tåkesyn, hodepine, ansiktsrødme, kvalme, tretthet, tåreflod, brennende følelse i nesen, hypotensjon, takykardi, dyspne, ev. methemoglobinemi (slimhinner og hud blir brune/blå).
Oppbevaring: Oppbevar kaldt og beskyttet mot lys.
Atropin

Preparater: Atropin «Takeda» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml), Atropin NAF «Apotek» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med kolinesterasehemmere (nervegasser og plantevernmidler). Ved forgiftning med organofosfater tilstreb å gi atropin sammen med reaktivator, men start med atropin, se ev. obidoksim og/eller pralidoksim. Ved forgiftning med karbamater gi som hovedregel atropin alene. Det kan være aktuelt å bruke atropin ved forgiftninger med legemidler (f.eks. antikolinesteraser) eller sopper som gir kolinerge effekter.
Dosering: Ved nervegasser og plantevernmidler som er kolinesterasehemmere: Gi atropin umiddelbart og i tilstrekkelige doser. Voksne: Start med 1-2 mg (ved alvorlige forgiftninger 2-4 mg). Barn 0,05 mg/kg. Gi langsomt i.v. (ev. i.m eller s.c hvis vanskelig intravenøs tilgang). Vurder klinisk effekt etter 5-10 minutter. Doble dosene for hver administrering til klinisk effekt, inntil doser på 8-10 mg av gangen. Målet er full atropinisering (tørre slimhinner, opphevet bronkialsekresjon). Etter full atropinisering vurder konvertering til infusjon (eks. 0,3 x sum av total initial dose per time). Det kan være nødvendig å gi store doser over flere døgn/uker. Ved kolinerge legemidler/sopp: Voksne: 0,5-2 mg langsomt i.v. Barn: 0,02 mg/kg langsomt i.v. eller i.m. Gjenta dosen ved behov (maks. 3 mg totalt for voksne).
Forsiktighetsregler: Atropin må seponeres gradvis. Ved vurdering av full atropinisering (lunger) og tegn på samtidig aspirasjon (eks. sideforskjeller), følg andre kliniske tegn (eks. hjerterytme og blodtrykk).
Bivirkninger: Antikolinerge effekter. Kan utløse akutt glaukom, spesielt hos disponerte.

Biperiden
Preparater: Akineton «S.I.T.» injeksjon (biperidenlaktat 5 mg/ml). Søknad Legemiddelverket via apotek, se 
Bruksområde: Ved uttalte ekstrapyramidale fenomener som akutt dystoni og dyskinesi, f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika (særlig lavdose antipsykotika).
Dosering: Voksne: 2,5–5 mg. Barn: 0,04 mg/kg. Gi langsomt intravenøst eller intramuskulært. De ekstrapyramidale fenomenene kan forsvinne allerede under injeksjonen. Avbryt da behandlingen. Om nødvendig kan dosen gjentas etter 30 minutter. Maksimum 20 mg/døgn til voksne.
Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved takykardi. Kan forverre tardive dyskinesier fremkalt ved langvarig bruk av antipsykotika.
Bivirkninger: Antikolinerge effekter.
Botulinumantitoksin

Preparater: Spesifikt botulinumantitoksin (utviklet fra hesteserum) er tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet. Innenfor normal kontortid kontakt Folkehelseinstituttet (Avdeling for vaksine) på tlf. 21 07 70 00. Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan antitoksin utleveres hos Vitusapotek Jernbanetorget i Oslo (tlf. 23 35 81 00). Apoteket formidler også kontakt med lege ved Smittevernvakta på Folkehelseinstituttet for vurdering av indikasjon og dosering.
Bruksområde: Gi botulinumantitoksin (se pakningsvedlegg) ved mistenkt matbåren botulisme eller klinisk sårbotulisme. Konsulter ev. infeksjonsbakvakt ved tilhørende regionsykehus.

Brekkmiddel
Preparater: Brekkmiddel til barn NAF «Apotek» mikstur (15 ml inneholder ipekakuanhaalkaloider ca. 20 mg (0,14 %) tilsvarende ca. 1,3 mg/ml).
Se Indikasjoner for ventrikkeltømming og medisinsk kull og Ventrikkeltømming – praktisk veiledning
Cyproheptadin
Preparater: Periactin «MSD» tabl (cyproheptadin 4 mg). Peritol «Egis» tabl. (cyproheptadin 4 mg), Cyproheptadine HCl «Teva» tabl.(cyproheptadin 4 mg). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Serotonergt syndrom. Ved uttalte symptomer (f.eks. hypertermi) vurder cyproheptadin (serotoninantagonist).
Dosering: Gi 12 mg initialt i ventrikkelsonde (ev. peroralt). Gi deretter 2 mg hver 2. time i ventrikkelsonde (ev.peroralt). Maksimal døgndose til voksne er 32 mg.
Bivirkninger: CNS-depresjon, perifere og sentrale antikolinerge fenomener, hypotensjon, takykardi og ev. arytmier.
Dantrolen
Preparater: Dantrium «Procter & Gamble» injeksjon, kapsler (dantrolen injeksjonssubstans 20 mg, og kapsler 25 mg og 100 mg). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Malignt nevroleptikasyndrom og hypertermi ved forgiftninger. Behandle hypertermi ved forgiftninger primært med ekstern avkjøling (kan være behov for aggressive tiltak). Dantrolen kan ev. vurderes i enkelte, alvorlige tilfeller.
Dosering: Oppløs injeksjonssubstansen i sterilt vann (oppløs ikke i natriumklorid eller glukose pga. fare for utfelling). Bruk plastbeholder, ikke glass. Voksne og barn: 1–2,5 mg/kg (1 mg/kg/minutt) intravenøst. Vurder å gjenta dosen ved manglende effekt eller tilbakefall. Revurder diagnosen hvis manglende klinisk effekt. Det er sjelden nødvendig med total dose over 10 mg/kg i akuttfasen. Ved fortsatt alvorlig hypertermi gi ev. peroralt: 4 mg/kg/døgn fordelt på 2–3 doser.
Bivirkninger: Oppløsningen er vevsirriterende, gi derfor helst via sentralt venekateter eller i stor perifer vene med parallelt løpende væskeinfusjon (glukose). Risiko for alvorlig leverskade, spesielt ved aktiv leversykdom og hos eldre.
Oppbevaring: Oppløst dantrolen er stabilt i ca. 6 timer. Beskytt mot lys.
Deferoksamin

Preparater: Desferal «Novartis» pulver. til infusjon/injeksjon (deferoksaminmesilat 500 mg).
Bruksområde: Ved fare for alvorlig jernforgiftning. Chelaterer fritt jern.
Dosering: Gi deferoksamin tidligst mulig ved indikasjon, siden jern i stor grad distribueres til vev i løpet av det første døgnet. Oppløs 500 mg (1 hetteglass) i 5 ml sterilt vann (10 % oppløsning). Fortynn deretter 10 % oppløsningen med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 g/ml (500–1000 ml). Gi som intravenøs infusjon i inntil 24 timer. Anbefalt initial infusjonshastighet er 15 mg/kg/time (høyere doser øker faren for bivirkninger). Avhengig av klinikk reduser infusjonshastigheten etter hvert til f.eks. 2 mg/kg/time for å unngå for høy total døgndose. Forsiktige anbefalinger begrenser total døgndose til 6–8 g, selv om døgndoser på inntil 16 g har vært tolerert godt. Gi ikke deferoksamin peroralt eller intramuskulært. Behandle gravide etter samme retningslinjer som andre.
Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved nyresvikt.
Bivirkninger: Doserelatert hypotensjon, erytem, urtikaria og infeksjoner. Akutt lungeskade ved infusjon over 24 timer. Komplekset (ferrioksamin) gir rødlig urinfarge.
Oppbevaring: Oppbevar ved maks. 24 °C. Etter tilberedning bør oppløsningen brukes innen 3 timer.

Diazepam

Preparater: Stesolid «Actavis» injeksjon, rektalvæske, supp., tabletter (diazepam 5 mg/ml injeksjon, 5 mg/2,5 ml og 10 mg/2,5 ml rektalvæske, 5 mg og 10 mg supp., 2 mg og 5 mg tabletter), Stesolid prefill «Actavis» rektalvæske (diazepam 5 mg/ml).
Bruksområde: Til behandling av kramper og uro i forbindelse med forgiftninger. Akutt koronarsykdom utløst av amfetamin og kokain (motvirker koronar og mesenteriell vasokonstriksjon). Forgiftninger med klorokin og hydroksyklorokin. Forgiftninger med plantevernmidler og nervegasser som er kolinesterasehemmere.
Dosering: Ved kramper, uro og/eller brystsmerter: Voksne: 5–20 mg langsomt intravenøst, ev. 10–20 mg rektalt. Titrer etter effekt. Forholdsvis høye gjentatte doseringer kan være nødvendig, f.eks. ved uro eller koronarsyndrom forårsaket av sentralstimulerende stoffer (misbruk). Barn: 0,1–0,5 mg/kg langsomt intravenøst, ev. 0,3–1 mg/kg rektalt. Ved forgiftninger med klorokin og hydroksyklorokin: Ved hjertepåvirkning eller høy risiko for alvorlig forgiftning, gi intravenøs infusjon av høye doser (2 mg/kg i løpet av 30 minutter, deretter 1–2 mg/kg/døgn), kombinert med respiratorbehandling.
Forsiktighetsregler: Diazepam vil forsterke effekten av stoffer med sentralnervøs hemning. Vurder lavere dosering og langsommere injeksjon dersom slike stoffer er inntatt. Følg respirasjon og blodtrykk ved høy dosering.

Digitalisantistoff
Preparater: DigiFab «Protherics Inc» inj.subst. (digoksinspesifikke Fab-fragmenter 40 mg). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Alvorlig digitalisforgiftning der det foreligger livstruende arytmier, utvikling av hyperkalemi, progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn, eller andre tegn på alvorlig forgiftning. Ved alvorlig hjertesykdom gis digitalisantistoff på videre indikasjon. 
Dosering: Voksne: Gi 3–6 mg antistoff/kg i.v. over 15–30 minutter (3 mg/kg ved kronisk forgiftning). Ved manglende effekt gjenta dosen etter 30 minutter. Mengden antistoff kan også beregnes ut fra inntatt mengde eller målt serumkonsentrasjon av digoksin (bruksanvisning følger med). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme.
Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8°C).
Andre opplysninger: Etter behandling med digitalisantistoff vil serumkonsentrasjonsmålinger være misvisende (for høye verdier) i 1-2 uker. 

 

DMPS (Dimerkaptopropansulfonat)
Preparater: Dimaval «Swedish Orphan Biovitrum» injeksjon, kapsler (Na-DMPS 50 mg/ml injeksjon, 100 mg kapsler). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Metallforgiftninger med bl.a. kvikksølv-, kobber- og arsenforbindelser. Bruk istedenfor BAL som ikke lenger er anbefalt. Bruk også ved forgiftninger med bly dersom DMSA eller kalsium-EDTA ikke er tilgjengelig. Bruk ikke ved talliumforgiftninger eller akutt arsinforgiftning (AsH3).
Dosering: Intravenøs behandling ved alvorlig forgiftning: Voksne: 1. døgn 250 mg intravenøst × 6, 2. døgn 250 mg intravenøst × 4, deretter 250 mg intravenøst × 3 (ev. 2). Barn: 5 mg/kg/dose intravenøst med samme doseringshyppighet som til voksne (se over). Ev. peroral behandling (voksne): 30 mg/kg/dag fordelt på 3–6 doser. Behandlingstiden er avhengig av klinisk tilstand og konsentrasjonen av metall i blod og urin. Vurder å gå over til peroral behandling med DMSA så snart dette er mulig.
Bivirkninger: GI-symptomer, lett leverpåvirkning, hud- og allergireaksjoner.
Andre opplysninger: Administrer preparatet straks etter at ampullen er åpnet (åpnet ampulle lagres ikke).
DMSA (Dimerkaptoravsyre)
Preparater: Succicaptal «Swedish Orphan Biovitrum» kapsler (dimerkaptoravsyre 200 mg). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Forgiftninger med bly, kvikksølv og arsen. Kan også brukes ved forgiftning med gull, kobber og sølv.
Dosering: Barn og voksne: 10 mg/kg (350 mg/m2) peroralt hver 8. time (dvs. døgndose 30 mg/kg) i 5 dager. Vurder å fortsette behandlingen i 2 uker med en døgndose på 10–30 mg/kg fordelt på 2 doser (avhengig av urin- og/eller serumkonsentrasjoner). Doseringen bør ikke overstige 1,8 g/dag i denne fasen. Vurder ev. videre behandling.
Bivirkninger: Urtikaria, GI-symptomer og lett leverpåvirkning.
Andre opplysninger: DMSA har vond smak og lukt. Svelg kapslene hele. Ved behov for parenteral administrering vil som regel DMPS foretrekkes (se ), kontakt Giftinformasjonen.
Dinatriumlevofolinat
Dopamin

Preparater: Dopamin «Takeda Nycomed» konsentrat til infusjon (dopaminklorid 10 mg/ml), Abbodop «Hospira» infusjon (dopaminhydroklorid 1 mg/ml og 2 mg/ml).
Bruksområde: Vurder hos forgiftningspasienter med sviktende sirkulasjon, som ikke responderer på adekvat væsketilførsel, og ved inntak av agens som gir negativ inotrop og/eller kronotrop effekt. Noradrenalin vil imidlertid oftest være et bedre førstevalg.
Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Vanlig startdose er 2–5 μg/kg/minutt, som økes gradvis. Titrer etter klinisk respons, men vær oppmerksom på arytmifare ved doser over 10 μg/kg/minutt. Dopamin kan kombineres med andre vasopressorer i alvorlige tilfeller.
Bivirkninger: Takykardi, hypertensjon, vasokonstriksjon og arytmier.

Etanol

Preparater: Steril sprit NAF parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjon (70 % v/v).
Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Fomepizol er førstevalg ved slike forgiftninger. Vurderes ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Hos barn bør fomepizol velges fremfor etanol.
Dosering: Voksne og barn: Startdose: 600 mg/kg. Bland i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml (500–1000 ml), og gi intravenøst over 20 minutter. Vedlikeholdsdose: Fra 70 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 150 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Vedlikeholdsdose under hemodialyse: Fra 170 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 260 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Etanol kan også gis peroralt, i samme dose som parenteralt, men parenteral behandling er mest effektiv. Terapeutisk serumkonsentrasjon av etanol skal være ca. 1 g/liter (1 ‰ eller 22 mmol/liter), heller litt over enn litt under. Angitt dosering er kun rådgivende. Individuelle variasjoner, inntatt alkohol og ev. dialyse påvirker serumkonsentrasjonen. Mål derfor s-etanol hver 2. time (hyppigere i starten av dialyse), og korriger doseringen deretter. Kontroller syre-base-status 3 og 6 timer etter avsluttet infusjon. Utregning av dose i ml: Dose (antall ml) = (Ønsket dose i mg/kg × 0,127 × kroppsvekt i kg)/innhold av etanol i % (volumprosent).
Forsiktighetsregler: Fare for hypoglykemi og hypokalemi hos barn og alkoholikere.
Bivirkninger: Etanolklinikk.
Andre opplysninger: Vanlig brennevin inneholder 40–45 volumprosent etanol (1 g etanol = 1,2 ml).

Flumazenil

Preparater: Flumazenil «Actavis» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Fresenius Kabi» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Hameln» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml).
Bruksområde: Koma og ev. respirasjonsdepresjon forårsaket av benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem. De fleste benzodiazepinforgiftninger er mindre alvorlige, og bruk av flumazenil er relativt sjelden indisert (bruk ikke rutinemessig). Flumazenil kan forsøksvis og med forsiktighet brukes diagnostisk ved koma av ukjent årsak, ved rimelig mistanke om benzodiazepinforgiftning.
Dosering: Voksne: Gi initialt 0,2 mg i.v. i løpet av 30 sekunder. Hvis tilstrekkelig effekt ikke oppnås, gi gjentatte doser på 0,2-0,3 mg, inntil 1 mg. En eventuell effekt av flumazenil vil inntre raskt (i løpet av minutter). Forsiktig titrering til effekt anbefales. Gi ikke mer enn 3 mg totalt i løpet av en time (vanlig total dose er 1-3 mg). Om det ikke oppnås tydelig effekt etter gjentatte doseringer opp til 3 mg, må det antas at forgiftningen ikke domineres av benzodiazepiner. Observer pasienten for resedasjon, aspirasjon og respirasjonsdepresjon. På grunn av kort halveringstid (50-60 minutter) kan nye injeksjoner bli nødvendig etter 1-4 timer, etter samme retningslinjer som ovenfor. Alternativt kan preparatet gis som kontinuerlig infusjon, forslagsvis dosering er 0,1-0,4 mg/time, og utblandingene er 1-5 mg flumazenil (10-50 ml) i 500 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Barn: Gi 0,01 mg/kg (maksimalt 0,2 mg) i.v løpet av 15 sekunder. Gjenta ev. dosen med 1 minutts mellomrom, inntil 4 ganger. Maksimal dose 0,05 mg/kg kroppsvekt (maksimalt 1 mg).
Forsiktighetsregler: Bruk av flumazenil er kontraindisert ved blandingsforgiftning der EKG viser breddeøkede QRS-kompleks, eller ved samtidig inntak av TCA, klorokin, kokain, amfetamin, baklofen eller andre legemidler som gir kramper eller arytmier. Det er også fare for å utløse kramper (eks. abstinensreaksjon) dersom flumazenil gis til kroniske brukere og misbrukere av benzodiazepiner. Ikke bruk flumazenil til pasienter med akutt hodetraume da dette har gitt økt intrakranielt trykk og redusert cerebral perfusjon. Bruk heller ikke flumazenil ved aspirasjon eller andre pulmonelle komplikasjoner som i seg selv krever intubasjon/respiratorbehandling. Utvis stor forsiktighet ved bruk av flumazenil til personer med lav krampeterskel, f.eks. epileptikere. Reverser eventuelle kramper med diazepam.
Bivirkninger: Lite toksisk. Doser opptil 100 mg i.v. til friske frivillige har kun gitt lett hudrødme. Kvalme, brekninger, hudrødme, angst, uro, mild takykardi, agitasjon og kramper er rapportert. En del fenomener kan være eks. abstinensreaksjoner hos misbrukere.

Folinat/levofolinat

Preparater: Calciumfolinat Hospira «Hospira» injeksjon (kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 10 mg/ml), Calciumfolinate «Teva» injeksjon, tabletter (kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 10 mg/ml injeksjon, kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 15 mg tabletter), Kalsiumfolinat «Pfizer» injeksjon (kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 10 mg/ml), Levofolinsyre «Medac» injeksjon (dinatriumlevofolinat tilsvarende levofolinsyre 50 mg/ml). Per oktober 2016 er det ingen tilgjengelige levofolinsyrepreparater i Norge.
Bruksområde: Forgiftninger med metotreksat og metanol.
Dosering: Metotreksatforgiftning: NB! Ved bruk av levofolinsyre (dinatriumlevofolinsyre) må dosene halveres. Gi antidot så snart som mulig, helst innen 1 time etter eksponering. Folinsyre gis intravenøst. Voksne: 200 mg folinsyre × 4 i 3 dager, deretter 50 mg × 4 i 4 dager. Gi antidotbehandling i minst 1 uke. Barn: Minimum 15 mg folinsyre × 4 i minst 1 uke. Ev. 2–3 mg folinsyre per kg kroppsvekt. Folinsyre har lav akutt toksisitet. Behandlingen bør fortsette til serumkonsentrasjonen av metotreksat er < 0,01 μmol/liter. Forlenget behandling er anbefalt ved enkelte tilstander. Metanolforgiftning: Folinsyre intravenøst. Voksne: 50 mg 4 ganger per døgn. Barn: 1 mg/kg hver 4.–6. time til metanol og maursyre er eliminert.
Forsiktighetsregler: Gi ikke intratekalt.
Bivirkninger: Allergiske/anafylaktoide reaksjoner kan forekomme.
Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2–8 °C). Beskytt mot lys.
Andre opplysninger: Folinat (folinsyre) må ikke forveksles med folsyre (folsyre er ikke egnet som antidot ved metotreksatforgiftninger).

Folinsyre
Fomepizol

Preparater: Fomepizole «EUSA Pharma» kons. til inf. (fomepizolsulfat 8 mg/ml tilsv. fomepizol 5 mg/ml). Det amerikanske preparatet Fomepizole Injection, 1000 mg/ml (1 g/ml), har vært tilgjengelig i Norge en periode. Vær oppmerksom på at styrken på injeksjonsoppløsningen i dette preparatet er 200 ganger høyere. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Vurderes ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Fomepizol bør i de fleste tilfeller foretrekkes fremfor etanol. Velg fomepizol ved behandling av barn. Kan vurderes ved forgiftninger med disulfiram i kombinasjon med alkohol.
Dosering: Voksne: Startdose: 15 mg/kg. Fortynn ampullene i minimum 100–250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Bruk f.eks. en 500 ml pose, fjern 250 ml av volumet og tilsett fomepizolampullene til restvolumet. Siden preparatet har lav konsentrasjon, er det nødvendig med mange ampuller for å få riktig dose. Gi som langsom infusjon over 30–45 minutter. Gi deretter 10 mg/kg hver 12. time 4 ganger (over 48 timer). Ved behov gi videre 15 mg/kg hver 12. time. Ved dialyse, gi en startdose på 15 mg/kg, gi deretter kontinuerlig infusjon med 1 mg/kg/time så lenge dialysen varer. Fomepizol kan også gis peroralt i samme dosering som ved intravenøs infusjon (men vond smak). Barn: Samme dose/kg som for voksne.
Bivirkninger: Hodepine, kvalme, svimmelhet, sirkulasjonspåvirkning og ev. inflammasjon og smerte på infusjonsstedet.
Oppbevaring: Beskytt mot lys. Holdbar i 24 timer ved 2–8 °C etter fortynning.
Andre opplysninger: Bruk kun klare, fargeløse oppløsninger uten synlige partikler. Fomepizol er førstevalg ved behov for antidot, også hos gravide/ammende. Det finnes ikke konkluderende data om trygghet ved bruk av fomepizol under svangerskap og amming. Likevel vil nytteverdien for mor og barn oppveie den ukjente risiko for barnet når det er indikasjon for bruk. Ammende bør ikke amme så lenge kvinnen har toksiske alkoholer i blodet. Etanol kan benyttes som antidot hos gravide/ammende dersom fomepizol ikke er tilgjengelig.

Fuller's Earth Powder

Bruksområde: Aktuelt til dekontaminering ved hudeksponering for hudgasser og nervegass. Brukes i Forsvaret.

Fysostigmin
Preparater: Anticholium life «Dr. F. Köhler Chemie» injeksjon (fysostigminsalisylat 0,4 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Vurder fysostigmin ved alvorlige forgiftninger med atropin eller andre antikolinerge stoffer, samt ved uttalte sentrale antikolinerge effekter ved forgiftninger med antihistaminer, antipsykotika og trisykliske antidepressiva (TCA). Vurder ved kraftig uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen ved slike forgiftninger, forutsatt normal QRS-tid og fravær av rytmeforstyrrelser (forsøk diazepam som førstevalg). Fysostigmin kan motvirke både sentralnervøse og perifere antikolinerge effekter. Bruk av fysostigmin er sjelden indisert (bruk ikke som et rutinepreparat).
Dosering: Gi intravenøst over minst 2 minutter. Voksne: 1–4 mg (2,5–10 ml). Barn: 0,02–0,04 mg/kg (0,05–0,1 ml/kg). Gi maksimalt totalt 2 mg til barn. Virkningen varer 1/2–2 timer. Gjenta dosen ved behov (1–2 mg intravenøst hver time).
Forsiktighetsregler: EKG-overvåkning er nødvendig. Bruk med stor forsiktighet ved økt risiko for kramper og/eller arytmier (f.eks. forgiftninger med trisykliske antidepressiva). Atropin skal være i beredskap for å reversere uønskede kolinerge effekter. Gi fysostigmin med forsiktighet til astmatikere.
Bivirkninger: Kolinerge effekter.
Fytomenadion
Glukagon

Preparater: Glucagon «Novo Nordisk» pulver og væske til injeksjon (glukagon (rDNA) hydroklorid tilsvarende glukagon 1 mg/ml).
Bruksområde: Virker inotropt ved overdosering med kalsiumantagonister og betablokkere. Redusert effekt hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Lav terskel for diskusjon med Giftinformasjonen.
Dosering: Gi som i.v. injeksjon 50–150 μg/kg eller ca. 10 mg til voksne, over 2–5 minutter. Halveringstiden er kort (3–6 minutter, virkning ca. 30 min). Ved klinisk respons, vurder å gjenta dosen (50–150 μg/kg i.v. over 2–5 min.) etter ca. 30 minutter. Ved fortsatt klinisk respons vurder å gi ny dose (25–150 μg/kg i.v. over 2–5 min.) ca. hver halvtime. Tilstreb å gi laveste dose med tilfredsstillende klinisk respons. Ved manglende klinisk respons (behandlingsresistens) er glukagon ikke lenger indisert.
Forsiktighetsregler: Oppløsningen skal brukes kort tid etter utblanding (helst innen 5 min.) for å unngå fibrildannelse (gir tyktflytende oppløsning og reduserer virkningen av legemidlet). Av samme grunn er kontinuerlig i.v. infusjon mindre egnet.
Andre opplysninger: Oppbevares i kjøleskap. Legemidlet leveres i glass på 1 ml (1 mg/ml), og det er derfor behov for å benytte et større antall enheter per behandling. Hvert hetteglass rekonstitueres med medfølgende sterilt vann, som forklart i pakningsvedlegget.

Glukokortikoider

Bruksområde: Vurder å gi glukokortikoider for å forebygge forverring av slimhinneskader og utvikling av lungeødem i forbindelse med inhalasjon av irriterende gasser eller etsende stoffer.
Dosering: Ved irritasjonssymptomer i luftveiene, gi inhalasjonsaerosol eller inhalasjonspulver i noen minutter. Vurder peroral eller intravenøs behandling i tillegg. Voksne: Ved moderate irritasjonssymptomer, gi f.eks. metylprednisolon 20 mg peroralt eller intravenøst. Ved etablert toksisk lungeødem, gi f.eks. metylprednisolon 20–80 mg intravenøst initialt. Gjenta ved behov. Barn: Avpass dosen etter klinikk og barnets alder/vekt.

Huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter)
Preparater: Viperfav «Sanofi Pasteur» inj. 4 ml. Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg over et større område).
Dosering: Voksne og barn: Fortynn 1 ampulle i natriumklorid 9 mg/ml (100-200 ml). Varm ev. ampullen opp til 37°C dersom innholdet er uklart (turbid). Hvis innholdet fortsatt ikke blir klart, kast ampullen. Gi infusjonen i.v. over ca.1 time. Start med langsom infusjon de første 10 minuttene (f.eks. 15-20 dråper per minutt). Dersom ingen tegn til allergisk reaksjon, øk infusjonshastigheten etter 10 minutter. Vurder ny dose dersom lokale reaksjoner tiltar (f.eks. 5 timer etter første behandling). Start alltid med langsom infusjon. Pasienten kan reagere ulikt på hver dose.
Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved allergi mot hest, og ovine Fab-fragmenter bør brukes i slike tilfeller. Equine Fab2-fragmenter er ikke førstevalg ved behandling av huggormforgiftning hos barn, men det er ikke kontraindisert. Ha beredskap for behandling av ev. anafylaktisk sjokk. Gi ikke ufortynnet produkt. Avbryt behandlingen ved anafylaktisk reaksjon. Følg opp pasienten i 1-2 uker med tanke på utvikling av serumsyke.
Bivirkninger: Allergiske og anafylaktoide fenomener (pga. rester av dyreprotein). Serumsyke hos ca. 1-10%, avhengig av preparat.
Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8°C). Bruk åpnet ampulle innen 4 timer.
Andre opplysninger: Inneholder F(ab´)2-fragmenter fra hesteserum. Ovine Fab-fragmenter (ViperaTAb) er per. juni 2015 og inntil videre førstevalg ved behandling av huggormbitt hos alle pasienter, og equine Fab2-fragmenter er i hovedsak ikke nødvendig å ha på lager i tillegg (se egen tekst om ovine Fab-fragmenter, ).
Huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter)

Preparater: Vipera TAb «Micro Pharm» inj. (100 mg i 4 ml tilsv. 25 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg over et større område). Lav terskel for å diskutere indikasjonen med Giftinformasjonen. Spesifikke Fab-fragmenter er det eneste anbefalte alternativet ved allergi mot hest, og førstevalg ved behandling av huggormforgiftning hos barn. Per juni 2015 og inntil videre er dette førstevalg ved behandling av huggormbitt hos alle pasienter.
Dosering: Voksne og barn: Fortynn 2 ampuller (200 mg) i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml. Gi som i.v. infusjon over 30 minutter. Ved tilbakevendende alvorlige fenomener eller hvis lokale reaksjoner fortsetter å bre seg, vurder å gjenta dosen.
Bivirkninger: Serumsyke er ikke rapportert. Alvorlige allergireaksjoner er ikke rapportert (inneholder ikke rester fra dyreprotein). På bakgrunn av erfaringer med andre Fab-fragment-produkter er allergireaksjoner sjeldne, men risiko for alvorlig allergi kan ikke utelukkes.
Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8°C). Anvend tilberedt oppløsning umiddelbart.
Andre opplysninger: Gi så raskt som mulig etter bittet. Preparatet har best effekt dersom det blir gitt i løpet av det første døgnet etter et bitt.

Se også om equine Fab2-fragmenter .
Hydroksokobalamin

Preparater: Cyanokit «SERB» pulver til infusjon (5 g hydroksokobalamin/hetteglass).
Bruksområde: Cyanidforgiftning. Førstevalg ved cyanidforgiftninger med alvorlige symptomer. Kompleksbinder cyanid. Kan vurderes til bevisstløse personer etter eksponering for brannrøyk ved mistanke om cyanidgass (høy laktat og/eller metabolsk acidose).
Dosering: Gi som intravenøs infusjon over 15 minutter: Voksne: 5 g (1 hetteglass). Barn: 70 mg/kg, maks. 5 g. Ved hjertestans, øk infusjonshastigheten. Om nødvendig vurder å gjenta dosen én gang (voksne: 5 g, barn: 70 mg/kg, maks. 5 g). Ved gjentatt dosering vurder langsommere infusjonshastighet (fra 15 minutter opptil 2 timer).
Forsiktighetsregler: Gi ikke hydroksokobalamin i samme infusjonssett som natriumtiosulfat og bland ikke disse antidotene direkte (fare for inaktivering). Hydroksokobalamin påvirker en rekke laboratorieparametre og kolorimetriske urinparametre (kroppsvæsker farges røde).
Bivirkninger: Alvorlige allergiske reaksjoner er uvanlig. Rød urin, røde slimhinner og rød misfarging av hud er vanlig. Forbigående, vanligvis asymptomatisk blodtrykksøkning kan forekomme, samt hodepine, svimmelhet, ansiktsrødme, uregelmessige hjerteslag, GI-symptomer og hudreaksjoner.
Oppbevaring: Oppbevar ikke ferdig blandet oppløsning lenger enn 6 timer ved 2–8 °C, og beskytt mot lys.

Idarusizumab

Preparater: Praxbind «Boehringer Ingelheim», væske til inj./inf. 2,5 g/50 ml.
Bruksområde: Vurder ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Reversering av dabigatrans effekt er forventet å skje raskt, innen maksimalt få timer.
Dosering: Gi 5 g i.v. som som 2 påfølgende infusjoner (2 x 2,5g/50 ml) over 5-10 minutter hver (eller ev. som to bolusinjeksjoner). Ved overdoser og fortsatt livstruende blødning kan det blir nødvendig med repeterte administreringer. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Bivirkninger: Få rapporterte bivirkninger.
Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Brukes helst umiddelbart etter anbrudd og innen 1 time.

Insulin-glukose

Preparater: Humalog inj. (insulinanalog 100 E/ml og 200 E/ml), NovoRapid inj. (insulinanalog 100 E/ml) og glukosemonohydrat tilsv. glukose 50 mg/ml, 100 mg/ml, 200 mg/ml og 500 mg/ml inf.
Bruksområde: Vurder ved sviktende sirkulasjon ved forgiftninger med kalsium- og betablokkere når konvensjonell støttebehandling (væske, glukagon, inotrope legemidler og ev. kalsium) ikke har ønsket effekt. Rasjonalet for denne behandlingen er at et stresset myokard skifter fra frie fettsyrer til glukose som energisubstrat. Samtidig inntrer en insulinresistens slik at høye insulindoser er nødvendig for glukoseopptak.
Dosering: Barn: Begrenset erfaring. Kontakt Giftinformasjonen. Voksne: Bolusinfusjon av 0,5 - 1 IE/kg hurtigvirkende insulin kombinert med 25 g glukose (f.eks. 125 ml glukose 200 mg/ml) i løpet av 5 minutter. Deretter vedlikeholdsinfusjon av hurtigvirkende insulin 0,5(–1,0) IE/kg/time (ev. større dose ved klinisk respons) kombinert med infusjon av glukose (50 mg/ml eller mer konsentrert) for å tilstrebe normoglykemi (kontroll av blodglukose minst 2 ganger per time). Korriger glukoseinfusjonen ved behov. Gi kaliumtilskudd ved behov (tilstreb normokalemi).
Bivirkninger: Hypoglykemi. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi).

Isoprenalin

Preparater: Isoprenalin NAF «Apotek» injeksjon (isoprenalinsulfat 0,2 mg/ml).
Bruksområde: Vurder ved forgiftninger med betablokkere.
Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Doseringsforslag: Fortynn 4 mg isoprenalinsulfat i 250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml (tilsvarende16 μg isoprenalin/ml). Voksne: Start med 10 ml/time. Titrer fram til ønsket effekt.
Forsiktighetsregler: Isoprenalin kan gi vasodilatasjon ved høye doser. I slike tilfeller suppler med noradrenalin eller erstatt isoprenalinbehandlingen med adrenalin. Se ev. adrenalin og noradrenalin for dosering. Bruk med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsykdom.
Bivirkninger: Adrenerge effekter. Hypotensjon (vasodilatasjon) og arytmier.
Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2–8 °C).

Jern(III)heksacyanoferrat
Preparater: Antidotum Thallii «Heyl» kapsler (jernheksacyanoferrat 500 mg), Radiogardase CS «Heyl» kapsler (jernheksacyanoferrat 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for begge preparatene, se
Bruksområde: Forgiftninger med tallium (alle eksponeringsveier). Ved sterk mistanke om slik forgiftning, start behandling selv om diagnosen ikke er stilt. Antidoten har få bivirkninger, og det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen. Hvis antidot ikke er tilgjengelig, vurder å gi gjentatte doser kull hver 4. time inntil dette er skaffet (tallium har enterohepatisk sirkulasjon).
Dosering: Barn og voksne: 250 mg/kg i døgnet fordelt på 4 doser. Gi peroralt i 15–50 ml 150 mg/ml mannitol. Reduser mannitolmengden til barn. Tilfør via ventrikkelsonde til bevisstløse pasienter.
Bivirkninger: Elektrolyttforstyrrelser (spesielt hypokalemi), forstoppelse og blåfarging av tenner, munn og avføring.
Andre opplysninger: Viktig med fungerende tarmmotorikk. Laksantia er ofte nødvendig.
Kalsium-EDTA

Preparater: Edetat NAF Parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjon (natrium-kalsium-edetat 100 mg/ml).
Bruksområde: Blyforgiftning når DMSA ikke kan gis, ev. i kombinasjon med DMSA i alvorlige tilfeller.
Dosering: Voksne og barn: 50 mg/kg/døgn, fordelt på 3–4 doser, som intravenøs infusjon over 1–2 timer. Maksimal døgndose for voksne er 4 g. Fortynn i 500 ml isoton infusjonsvæske. Etter behandling i 5 døgn anbefales et opphold på 1–2 uker før ev. ny behandling vurderes (avhengig av nyrefunksjonen og blykonsentrasjonen). Ved etablert eller truende blyencefalopati hos barn, vurder intramuskulær injeksjon.
Forsiktighetsregler: Følg nyrefunksjonen under bruk. Kontraindisert ved kronisk nyresvikt.
Bivirkninger: Tubulær nekrose. Lokal smerte ved intramuskulær injeksjon.

Kalsiumfolinat
Kalsiumglubionat
Preparater: Calcium-Sandoz «Sandoz» injeksjon (kalsiumglubionat 137,5 mg/ml tilsvarende kalsium 9 mg/ml eller 0,225 mmol/ml). Søknad om godkjenningsfritak, se . Per mai 2015 kan ikke kalsiumglubionat skaffes i Norge.
Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F-). Vurder å gi kalsiumglubionat subkutant, intraarterielt og/eller intravenøst ved etsing med flussyre (kombiner med dermal eller peroral kalsiumglukonatbehandling). Vurder administrering av nebulisert kalsiumglubionatoppløsning etter inhalasjon av flussyre. Forgiftninger med oksalater og andre fluorider. Kalsiumglukonat er et alternativ til kalsiumglubionat (se Kalsiumglukonat )
Dosering: For dosering ved etsing med flussyre kontakt Giftinformasjonen. Voksne og barn (oksalater og andre fluorider): Gi 5–10 ml langsomt intravenøst. Ved perorale forgiftninger gi også kalsiumforbindelser peroralt.
Andre opplysninger: Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene enn på overflaten.
Kalsiumglukonat
Preparater: Calcium Glukonate «Braun» inj. 10 % (tilsv. kalsium 9 mg/ml eller 0,225 mmol/ml), Calcium Gluconate gel «Water-Jel» (kalsiumglukonat 25 mg/ml), H-F antidote gel «IPS Healthcare Worldwide» (kalsiumglukonat 25 mg/ml), Calcium-Sandoz «Sandoz» brusetabletter (kalsiumlaktoglukonat tilsvarende kalsium 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for Calcium Gluconate Gel, H-F antidote gel og Calcium Glukonate, se
Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F-). Vurder å gi kalsiumglukonat s.c., intraarterielt og/eller i.v. ved etsing med flussyre (kombiner med dermal og/eller peroral kalsiumglukonatbehandling). Vurder administrering av nebulisert kalsiumglukonatoppløsning etter inhalasjon av flussyre. Til påsmøring av hud som har vært i kontakt med flussyre (gel). Til peroral behandling og dekontaminering etter inntak av flussyre (brusetabl.). Vurder ved perorale forgiftninger med oksalater og andre fluorider.
Dosering: For dosering (parenteral bruk) ved etsing med flussyre, kontakt Giftinformasjonen. Hud (ved flussyre): Skyll først øyeblikkelig med vann, og smør så gelen på berørte hudområder. Masser den godt inn, og fortsett å massere inn mer gel til smertene forsvinner. Masser deretter i ytterligere ca. 15 minutter eller til annen behandling kan igangsettes. La gjerne et lag med kalsiumglukonatgel bli liggende på huden i 24 timer. Peroralt til voksne (ved flussyre): Gi 5-10 g kalsium (tilsv. 10-20 brusetabletter løst i vann). Forgiftning med oksalater og andre fluorider: Gi 5-10 ml langsomt i.v. (både til barn og voksne). Ved perorale forgiftninger gi også kalsiumforbindelser peroralt.
Forsiktighetsregler: Natriuminnholdet i brusetablettene er 68,5 mg (3 mmol) per tablett. Tidligere var natriuminnholdet betydelig høyere, men fortsatt bør natriummengden vurderes ved peroral administrering til spedbarn eller ved hjertesvikt eller hypotoni.
Andre opplysninger: Gel og ev. kalsiumtabletter bør finnes i beredskap på steder hvor det arbeides med flussyre. Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene, enn på overflaten.
Kull/kullmikstur
Levofolinsyre
Lipidemulsjoner

Preparater: Intralipid «Fresenius Kabi» infusjon (renset soyaolje 200 mg/ml). Andre lipidemulsjoner kan brukes. 
Bruksområde: Gi lipidemulsjon under pågående hjerte-lunge-redning ved hjertestans forårsaket av lokalanestetika (amider som bupivakain, lidokain og ropivakain) som ikke responderer på konvensjonell hjerte-lunge-redning. Dyreforsøk og enkelte pasienttilfeller er assosiert med rask symptomlindring ved forgiftninger med lipofile substanser (særlig bupivakain) dersom lipidemulsjon tilføres intravenøst. Foreløpig er den kliniske erfaringen med denne typen behandling begrenset. Rasjonale for behandlingen er at lipofile legemidler bindes til oljen slik at fri fraksjon i blodet reduseres.
Dosering: Ved hjertestans etter lokalanestesi: Lipidemulsjon 200 mg/ml 1,5 ml/kg intravenøst bolus over 1 minutt (100 ml/70 kg). Deretter vedlikeholdsinfusjon på 15 ml/kg/time i 20 minutter (350 ml over 20 min. ved 70 kg). Fortsett hjerte-lunge-redning etter gjeldende retningslinjer. Gjenta ev. bolus hvert 5. minutt (maksimalt 2 ganger ekstra). Gjenta deretter ev. vedlikeholdsinfusjon over 10 minutter inntil oppnådd hemodynamisk stabilitet. Anbefalt maksimal totaldose er 12 ml/kg (840 ml ved 70 kg).
Oppbevaring: Bruk emulsjonen umiddelbart etter anbrudd. Ev. rester kasseres.
Andre opplysninger: Kan forstyrre visse laboratoriemålinger (bl.a. bilirubin, laktatdehydrogenase, oksygenmetning og Hb).

Medisinsk kull
Preparater: Kull «Abigo» mikstur (aktivt kull 150 mg/ml), Carbomix «Norit» granulat til mikstur (aktivt kull 50 g/flaske), Kohle-Compretten «Merck» tabletter (aktivt kull 250 mg), Actidose-aqua Padock mikstur (aktivt kull 208 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Actidose-aqua, se
Se Indikasjoner for ventrikkeltømming og medisinsk kull og Medisinsk kull – praktisk veiledning
Metylenblått (metyltionin)

Preparater: Methylthioninium chloride «Proveblue» injeksjon (metyltioninklorid 5 mg/ml). 
Bruksområde: Forgiftninger med methemoglobindannere (f.eks. dapson, fenazon, nitrobenzen, nitrater og nitritter). Vurder metylenblått ved methemoglobinnivåer over ca. 20 % (lavere grense ved hjerte/lungesykdom) og/eller ved etablerte symptomer.
Dosering: Voksne og barn: 1–2 mg/kg langsomt intravenøst (over ca. 5 minutter). Effekten kommer raskt. Pga. kort halveringstid er gjentatte doser ofte nødvendig (oftest etter 1–4 timer). Maks. total dose 5–7 mg/kg. Dersom dosen må gjentas mer enn én gang, gi metyltionin som kontinuerlig intravenøs infusjon til methemoglobinet er eliminert. Gi 0,1 mg/kg/time initialt, ev. noe høyere dose. Lavere dose til pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Følg met-Hb med tette kontroller, f.eks. hver 3.–4. time, og avslutt ved met-Hb på 5–10 %.
Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved methemoglobinemi som skyldes klorat eller bromat. Bruk ikke til pasienter med mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase pga. fare for metylenblåttindusert methemoglobinemi og hemolytisk anemi. Bruk med forsiktighet ved alvorlig nyresvikt.
Bivirkninger: Kan gi kvalme, brekninger, smerter i mage- og brystregionen, hodepine, forvirring, feber, sterk svetting, hypertoni, åndenød og hypertensjon. Metyltionin farger urin, avføring og spytt blått.
Oppbevaring: Oppbevar metyltionin i originalemballasjen (lysømfintlig) i romtemperatur (løsningen skal ikke fryses eller kjøles). Til engangsbruk.
Andre opplysninger: Bruk ikke uklar eller misfarget løsning. Fortynn ikke i NaCl-løsning (økt risiko for utfelling). Injeksjonsløsningen brukes oftest ufortynnet, men kan ev. fortynnes i 50 ml glukose 50 mg/ml (5%) for å redusere lokalt ubehag (spesielt aktuelt hos barn).

Nalokson

Preparater: Naloxon B. Braun «Braun» injeksjon (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Naloxon Hameln «Hameln» injeksjon (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med opioider (f.eks. morfin, heroin, metadon, oksykodon, buprenorfin og dekstropropoksyfen). Nalokson har lav toksisitet og kan vurderes til alle forgiftningspasienter med dårlig egenrespirasjon, i tillegg til assistert ventilering/behandling med oksygen.
Dosering: Voksne: 0,4 mg intravenøst. Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg intravenøst. Vurder å gjenta dosen hvert 1.–3. minutt inntil normal respirasjon (titrer totaldosen etter klinisk effekt). Ved manglende effekt revurder diagnosen. Gi deretter 1–2 ganger initialdosen intramuskulært (0,4–0,8 mg til voksne). Etter intravenøs injeksjon kommer virkningen etter 30–60 sekunder, og den varer 45–60 minutter. Dosen må derfor ofte gjentas, særlig ved eksponering for langtidsvirkende opioider (f.eks. metadon). Etter intramuskulær injeksjon kommer virkningen etter 10 minutter, og den varer ca. 2–3 timer. Kan også gis som kontinuerlig infusjon: 0,1–0,8 mg/time i natriumklorid 9 mg/ml.
Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet til narkomane da nalokson kan utløse abstinensfenomener (f.eks. kramper). Diazepam bør være tilgjengelig. Observer pasienten til faren for tilbakevendende respirasjonshemning er over (lang observasjonstid ved metadon). Hvis observasjon ikke er mulig, vurder en intramuskulær bolusdose.

Natriumhydrogenkarbonat
Preparater: Natriumhydrogenkarbonat Braun «Braun» infusjon, konsentrat til infusjon (isoton natriumhydrogenkarbonat 14 g/liter, tilsvarende 167 mmol/liter og hyperton natriumhydrogenkarbonat 42 g/liter tilsvarende 500 mmol/liter natriumhydrogenkarbonat).
Bruksområde: Metabolsk acidose ved forskjellige typer forgiftninger. Ved forgiftning med trisykliske antidepressiva (tilførsel av hyperton natriumhydrogenkarbonat til pH 7,4–7,5 senker hjertetoksisiteten). Brukes også ved alkalisk diurese, se Alkalisk diurese – praktisk veiledning
Dosering: Individuell etter bestemmelse av syre-base-status ved metabolsk acidose. Gi langsomt intravenøst.
Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved alkalose, hypernatremi, hypokalemi og ren respiratorisk acidose (arteriell pCO2 > 6,5 kPa). Bruk med forsiktighet ved hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødem, hypertensjon, eklampsi, natriumretensjon, hypoventilering, hyperkalsemi og økt serumosmolalitet.
Bivirkninger: Natriumretensjon ved hjerte- og nyresvikt.
Oppbevaring: Brukes innen 1 døgn etter anbrudd.
Andre opplysninger: Bruk ren natriumhydrogenkarbonatløsning for å korrigere metabolsk acidose ved forgiftninger (ikke andre bufferoppløsninger). Blanding med andre legemidler frarådes (pga. alkalisk pH). Bruk ikke samtidig med oppløsninger som inneholder kalsium, magnesium eller fosfat pga. fare for utfelling.
Natriumsulfat
Preparater: Glaubersalt «APL» pulver til oral oppløsning (natriumsulfatdekahydrat 75 g). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Forgiftninger med oppløselige bariumforbindelser (danner tungtoppløselig salt).
Dosering: Voksne: 30 g. Barn: 250 mg natriumsulfat/kg. Oppløs i et glass vann, og gi som drikke. Ev. ventrikkelskylling med natriumsulfat, ca. 50 g løst i 1000 ml vann til voksne og ca. 250 mg/kg i 500–750 ml vann til barn.
Natriumtiosulfat

Preparater: Tiosulfat NAF «Apotek» injeksjon (natriumtiosulfat 150 mg/ml).
Bruksområde: Ved alvorlige cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig (hydroksokobalamin virker raskere), eller ved mindre alvorlige eksponeringer. Man kan også vurdere å gi natriumtiosulfat etter første dose hydroksokobalamin for å oppnå forlenget behandlingseffekt.
Dosering: Voksne: 80 ml (12 g natriumtiosulfat) langsomt intravenøst over 5–10 minutter. ½ dose kan gjentas etter ½–1 time hvis symptomene vedvarer eller kommer tilbake. Barn: Redusert voksendose i forhold til barnets vekt.
Forsiktighetsregler: Ikke gi natriumtiosulfat i samme infusjonssett som hydroksokobalamin og ikke bland disse antidotene direkte (pga. inaktivering). Natriumtiosulfat er en effektiv cyanidantidot, men det tar tid før den virker, og pakningsstørrelsen er upraktisk.
Bivirkninger: Kvalme og brekninger.

Noradrenalin

Preparater: Noradrenalin NAF «Apotek» injeksjon (1,99 mg noradrenalintartrat tilsvarende noradrenalin 1 mg/ml).
Bruksområde: Vurder ved forgiftninger med betablokkere, kalsiumblokkere eller ACE-hemmere, og ved andre forgiftninger som gir sviktende sirkulasjon (hypotensjon) uten respons på adekvat væsketilførsel (f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika).
Dosering: Startdose kan være 0,05–0,1 μg/kg/minutt. Titrer dosen etter effekt. Gis via sentralt venekateter.
Forsiktighetsregler: Utfør adekvat væskebehandling først. Følg blodtrykket. Bruk ikke ved akutt hjerteinfarkt eller hos gravide. Unngå plutselig avbrudd av infusjonen, seponer gradvis.
Bivirkninger: Adrenerge effekter som hypertensjon, perifer karkontraksjon (nekroser) og arytmier.
Oppbevaring: Beskytt mot lys.

Obidoksim (enzymreaktivator)
Preparater: Toxogonin «Merck» inj. (obidoksimklorid 250 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak, se  .
Bruksområde: Ved alvorlige forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Start atropin før obidoksimbehandling og gi videre behandling sammen. Obidoksim brukes som hovedregel ikke mot kolinesterasehemmere som er karbamater, men ved tvil, prioriter å starte behandling.
Dosering: Voksne: Gi 4 mg/kg i.v. initialt over minst 5 min (hvis dette ikke er gitt tidligere f.eks. med autoinjektor). Gi videre som infusjon 0,5 mg/kg/time i.v. i minst 24 timer og inntil klinisk bedring. Infusjonen kan erstattes med i.v. eller i.m. injeksjoner på 2 mg/kg hver 4. time. Barn: 4-8 mg/kg i.v. intitialt. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.
Forsiktighetsregler: Følg leverstatus. Start atropinbehandling først.
Bivirkninger: Leverpåvirkning er rapportert ved obidoksimterapi over flere døgn.
Oktreotid

Preparater: Sandostatin «Novartis» injeksjon (oktreotid 50 g/ml, 100 g/ml, 200 g/ml).
Bruksområde: Vurder ved vedvarende hypoglykemi ved forgiftninger med perorale antidiabetika av sulfonylureatypen etter tilførsel av glukose.
Dosering: Voksne: 50 μg subkutant hver 6.–8. time ved behov. Barn: 4–5 μg/kg/dag subkutant fordelt på 4 doser.
Forsiktighetsregler: Unngå gjentatte injeksjoner på samme sted.
Bivirkninger: GI-symptomer.
Oppbevaring: Lagre i kjøleskap. Kan oppbevares 2 uker i romtemperatur. Beskytt mot lys. Holdbar i 2 uker etter anbrudd.

Penicillamin
Preparater: Metalcaptase «Heyl» tabl. (penicillamin 150 mg og 300 mg). Søknad om godkjenningsfritak, se .
Bruksområde: Vurder ved forgiftninger med kobberforbindelser, se også DMPS.
Dosering: Voksne: 1800 mg per døgn, fordelt på 3 doser, i 5 døgn. Barn: Ca. 25-30 mg/kg/døgn peroralt fordelt på 3-4 doser (maks. 1 g/døgn) i 5 døgn. Gi tilskudd av pyridoksin under behandlingen (gir vitamin B6-mangel), eks. dosering voksne 40 mg pyridoksin p.o. 3 ganger i døgnet i 5 døgn.
Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved penicillinoverfølsomhet. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Unngå bruk hos gravide på grunn av teratogene effekter.
Andre opplysninger: Innta fastende (1 time før og/eller 2-3 timer etter måltid).
Pralidoksim (enzymreaktivator)
Preparater: Contrathion «SERB Laboratoires» injeksjon (200 mg injeksjonssubstans). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Alternativ til obidoksim ved alvorlige forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Gi atropin før pralidoksimbehandling. Pralidoksim brukes ikke mot kolinesterasehemmere som er karbamater.
Dosering: Voksne: Ved alvorlig forgiftning 30 mg/kg intravenøst (ev. langsomt intramuskulært) over minst 5 minutter hver 4. time i minst 24 timer, ev. lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Gi ev. som kontinuerlig intravenøs infusjon, 10–15 g/døgn, etter at 1. dose er gitt som beskrevet ovenfor. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.
Forsiktighetsregler: Følg leverstatus.
Protaminsulfat

Preparater: Protaminsulfat «LEO» infusjon/injeksjon (antiheparin 1400 IE/ml tilsvarende protaminsulfat 10 mg/ml).
Bruksområde: Motvirker antikoagulerende effekt av heparin, inkl. LMWH (lavmolekylær heparin). Vurder ved overdoser eller blødninger. Gi umiddelbart ved store heparinoverdoser.
Dosering: Avhenger av heparinmengde og tid etter heparintilførsel. Start med inntil 50 mg (inntil 5 ml) intravenøst over 10 minutter. Vurder flere doser ved behov (på bakgrunn av koagulasjonsstatus).
Forsiktighetsregler: Pga. egentoksisiteten til protaminsulfat vurder nytte/risiko for den enkelte pasient. Vanlig ufraksjonert heparin har så kort halveringstid at protaminsulfat sjelden er aktuelt uten blødning.
Bivirkninger: Fare for anafylaktiske reaksjoner. Ved for rask injeksjon kan hypotensjon, bradykardi og bronkospasme forekomme. Blødning (protaminsulfat virker i seg selv antikoagulerende og vil kunne forlenge protrombintiden).

Pyridoksin

Preparater: Pyridoksin NAF «Apotek» injeksjon, tabletter (pyridoksinhydroklorid 50 mg/ml injeksjon og 40 mg tabletter).
Bruksområde: Ved forgiftning med sandmorkel, crimidin, hydrazin, isoniazid og ved behandling med penicillamin (gir vitamin B6-mangel).
Dosering: I kombinasjon med penicillaminbehandling: Voksne: 40 mg 3 ganger i døgnet. Barn: 10–20 mg 2 ganger i døgnet, peroralt eller ev. intravenøst. For dosering ved andre forgiftninger kontakt Giftinformasjonen.

Silibinin
Preparater: Legalon SIL «Madaus» infusjonssubstans (dinatriumsilibininhydrogensuccinat 528,5 mg tilsvarende silibinin 350 mg ). Søknad om godkjenningsfritak, se
Bruksområde: Ved forgiftninger med grønn eller hvit fluesopp eller flatklokkehatt ved risiko for leverskade. Silibinin kan ha en gunstig effekt ved å begrense leverskaden (motvirker bl.a. toksinopptak i lever).
Dosering: Voksne og barn: 5 mg/kg intravenøs bolusinfusjon over 1 time fulgt av kontinuerlig infusjon på 20 mg/kg/24 timer. Behandling kan startes inntil 3 døgn etter inntak. Fortsett behandlingen i inntil 6 dager i alvorlige tilfeller (til normaliserte transaminaseverdier). Oppløs tørrstoffet (350 mg silibinin) i 35 ml glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml til en stamløsning på 10 mg/ml. Beregnet mengde stamløsning fortynnes videre (5 ganger stamløsningsvolumet) for å oppnå en konsentrasjon på ca. 2 mg/ml.
Bivirkninger: Ev. hudrødme.

Vitamin K1 (fytomenadion)

Preparater: Konakion Novum «Roche» injeksjon (fytomenadion 10 mg/ml), Konakion Roche tabletter (fytomenadion 10 mg), Kanavit Tropfen Medphano dråper (fytomenadion 20 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Konakion tabletter og Kanavit Tropfen, se
Bruksområde: Forgiftninger med warfarin eller rottegifter av typen superwarfariner. Superwarfariner har langvarig effekt (uker-måneder) sammenlignet med warfarin (4-5 dager), og behandling med vitamin K1 over uker-måneder kan derfor være nødvendig.
Dosering: Profylaktisk tilførsel av vitamin K1 anbefales ikke, fordi man mister muligheten til å følge en ev. påvirkning av koagulasjonsstatus. Kun i tilfeller med sikkert inntak av store mengder der alvorlig forgiftning forventes, kan man vurdere å starte antidotbehandling umiddelbart etter inntak. Forgiftningens alvorlighetsgrad avgjør om vitamin K1 skal gis peroralt eller intravenøst. Dosering ved lettere tilfeller: Voksne: 5–10 mg peroralt 2 ganger daglig. Barn > 1 år: 1–5 mg peroralt 2 ganger daglig. Dosering ved alvorlige tilfeller og/eller blødninger: Voksne: Initialt inntil 5–20 mg langsomt intravenøst (injeksjon eller infusjon) 2–4 ganger daglig (maksimal døgndose 40 mg). Barn > 1 år: Initialt inntil 1–2 mg langsomt intravenøst (injeksjon eller infusjon) 2–4 ganger daglig. Juster dosene etter koagulasjonsstatus (INR) og klinikk. Ved blødninger vurder å gi koagulasjonsfaktorer i form av konsentrat eller virusinaktivert plasma. Etter initial intravenøs behandling og stabiliserte hematologiske verdier vurder å fortsette behandlingen peroralt (dager-uker-måneder). Ved avsluttet vitamin K1-behandling følg koagulasjonsstatus (i 7–10 dager etter siste dose ved superwarfarinforgiftninger). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Forsiktighetsregler: Utvis spesiell forsiktighet ved behandling med vitamin K1 til terapeutiske brukere av warfarin, særlig hos pasienter med mekaniske hjerteventiler (vurder strengere indikasjon for vitamin K1, lavere maks. dose og avslutning av behandling ved høyere INR). Konferer ev. med hematolog. Ved behandling av pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon, bør man ta hensyn til innhold av glykokolsyre i injeksjonsvæsken.
Bivirkninger: Anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner er sett ved intravenøs behandling. Lokale hudreaksjoner i sjeldne tilfeller.
Oppbevaring: Oppbevar ampullene med injeksjonsvæske i kartongen beskyttet mot lys og varme (< 25 °C).
Andre opplysninger: Bruk ikke injeksjonsvæsken hvis den er uklar.

 

*Antidoter – alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering