Norsk legemiddelhåndbok

G13 Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander

Publisert: 19.01.2016

Jørgen G. Bramness

Begreper og terminologi

Det finnes en rekke ulike kjemiske stoffer med rus- og avhengighetspotensial. I hovedsak skiller man mellom alkohol, narkotika og vanedannende legemidler. Disse stoffene har ulik kulturell, sosial og juridisk status. Bare dersom virkningen av stoffet etter inntak gir merkbare endringer i atferd og/eller mental funksjon, snakker en om rusmidler. F.eks. er nikotin ikke klassifisert som rusmiddel selv om det er sterkt avhengighetsskapende.

Selv om man i dagligtale kan legge ulike ting i begreper som bruk, misbruk og avhengighet, er dette kliniske begreper med sitt relativt spesifikke innhold i henhold til diagnosekriterier (ICD-10). Man snakker i dag om skadelig bruk fremfor misbruk fordi en ikke ønsker å være normativ ved diagnosesetting. Dette er forhold som innebærer bruk av et rusgivende middel i et mønster som gir helseskade. Skaden kan være somatisk (f.eks. hepatitt som følge av intravenøs bruk) eller psykisk (f.eks. psykose etter bruk av amfetamin), mens sosiale konsekvenser (som påtale fra de nærmeste) eller direkte følger av rusen (som bakrus) ikke kvalifiserer til en skadelig bruk diagnose. En snakker om avhengighet når en ser gjentatt bruk på tross av skadelige konsekvenser. Den avhengige har problemer med å kontrollere oppstart, inntatt mengde av rusmiddel og avslutning av bruken, men oppfatter likevel bruken som nødvendig for fortsatt velvære. Ofte kan bruken gå ut over andre aktiviteter og forpliktelser. Avhengighet har mange likhetspunkter med en kronisk, tilbakevendende sykdom. Tidligere ble betegnelser som alkoholisme eller narkomani brukt.

Både skadelig bruk og avhengighet er som ofte (men ikke nødvendigvis), og for de fleste rusmidlene, ledsaget av økt toleranse. Dette innebærer at en oppnår mindre effekt av samme mengde inntatt rusmiddel eller at dosen må økes for å oppnå samme effekt. Det man har kalt «fysisk avhengighet» er knyttet til denne toleranseutviklingen. Om tilførselen av stoffet opphører, kommer det ubehagelige, og av og til livstruende, abstinensreaksjoner (abstinenssyndrom). Disse abstinensreaksjonene er ofte det motsatte av dem man ser ved rusen.

En rekke ulike teoretiske retninger har kommet med verdifulle bidrag til å forklare hva avhengighet er for noe. Både filosofi, økonomi, pedagogikk, epidemiologi, sosiologi, biologi og medisin har sine verdifulle bidrag som hver kan forklare ulike aspekter ved hva avhengighet er. De mange nokså likestilte forklaringsmodellene sier oss også at vi per i dag ikke har noen endelig forståelse av fenomenet.

Aktuelle nettressurser 

G13 Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander