Norsk legemiddelhåndbok

L1.2.7 Tetrasykliner og glycylsykliner

Publisert: 16.11.2016

Doksysyklin ( ), lymesyklin ( ), oksytetrasyklin ( ), tetrasyklin ( ), klortetrasyklin ( ), tigecyklin ( )
Egenskaper
Tetrasykliner (doksysyklin, lymesyklin, oksytetrasyklin, tetrasyklin, klortetrasyklin) og glycylsykliner (tigecyklin) er strukturelt beslektede og har mange likhetspunkter mht. virkningsmekanisme og bivirkninger. Pga. utbredt resistensutvikling mot tetrasyklinene er den kliniske nytten av denne legemiddelgruppen nå betydelig redusert. Tigecyklin er videreutviklet fra tetrasyklinene for å omgå resistensproblemene.

Både tetrasykliner og tigecyklin har bakteriostatisk virkning gjennom å binde seg til bakterieribosomene og derved hemme proteinsyntesen. De er kjemisk meget stabile og kan derfor påvirke mikrobenes økologiske balanse i naturen. 

Evnen til å danne kelater (dvs. binde seg til polyvalente kationer som kalsium, aluminium, jern, magnesium, sink etc. i inaktive komplekser) er mindre for doksysyklin enn for de øvrige tetrasyklinene. Doksysyklin absorberes bedre, og absorpsjonen påvirkes i mindre grad av måltider.

Antibakterielt spektrum

Tetrasykliner og tigecyklin kan hemme både grampositive og gramnegative bakterier. For tetrasyklinene er andelen resistente stammer blant enterobakteriene ofte høy. Resistens mot tetrasykliner skyldes vanligvis ribosomal beskyttelse eller økt effluks (utpumping), og resistensen er i mange tilfeller overførbar på plasmider eller andre mobile genetiske elementer. Tetrasykliner er aktive mot mykoplasma, klamydia, rikettsier, Borrelia, Brucella, Francisella, mange anaerobe bakterier samt malariaplasmodier. Tigecyklin er modifisert slik at effekten av ribosomal beskyttelse og vanlige effluksmekanismer unngås, men multidrug efflukspumper hos Proteeae (Proteus, Providencia og Morganella) rammer også tigecyklin. Pseudomonas aeruginosa er naturlig resistent mot både tetrasykliner og tigecyklin.

Farmakokinetikk

Tetrasyklinene har god penetrasjon til vev og kroppsvæsker. Noe dårligere penetrasjon til cerebrospinalvæske, men denne øker ved betente meninger. Akkumuleres i lever, milt, beinmarg, bein og tenner.

Indikasjoner

Tetrasykliner kan være indisert ved bakterielle luftveisinfeksjoner, eksaserbasjoner av kronisk bronkitt og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), borreliainfeksjoner, samt ved luftveisinfeksjoner og kjønnssykdommer forårsaket av mykoplasma og klamydia. Langtidsbruk kan være aktuelt ved rosacea og alvorlige tilfeller av akne. Tetrasykliner er sjelden førstevalgsmidler, men kan være brukbare alternativer.

Tigecyklin har indikasjon ved behandling av kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner og kompliserte intraabdominale infeksjoner. Tigecyklin er særlig aktuelt der tradisjonelle antibiotika ikke kan brukes pga. resistensproblemer eller bivirkninger. Pga. begrenset erfaring ved samtidig bakteriemi anbefales forsiktighet i slike situasjoner. Klinisk erfaring tilsier kombinasjonsbehandling ved alvorlige infeksjoner.

Dosering og administrasjon

Absorpsjonen av tetrasykliner etter peroral administrasjon reduseres av polyvalente kationer pga. kelatdannelse. Unngå derfor samtidig inntak av antacida, melk etc., samt natriumhydrogenkarbonat pga. endret pH. Doksysyklin bør tas til et lett måltid med rikelig drikke. De andre tetrasykliner bør tas utenom måltidene. Perorale tetrasyklinpreparater kan gi øsofagusulcerasjon og bør derfor svelges med rikelig væske (ikke melk).

Bivirkninger

Vanlige: Gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast, diaré og magesmerter sees, først og fremst ved peroral behandling, men kan også forekomme etter parenteral bruk.
Mindre vanlig: Alle tetrasykliner samt tigecyklin kan gi fotosensitivitet, og soling uten solbeskyttelse bør unngås under behandling og i et par uker etter avsluttet kur. Misfarging av tannemaljen hos barn, i sjeldne tilfeller også sett hos voksne. Etseskader i øsofagus dersom tabletten blir liggende i spiserøret. Parenteralt: Tromboflebitt og smerte på injeksjonsstedet. Intramuskulær injeksjon er smertefull.
Potensielt alvorlige: Lever- og nyreskade kan forekomme (fettlever, særlig etter intravenøs tilførsel og under graviditet). Pankreatitt. Hematologiske bivirkninger i sjeldne tilfeller og ved langvarig behandling. Pseudomembranøs kolitt (se L1.1 og T1.6.2.1). De fleste tetrasykliner og tigecyklin kan gi økt intrakranielt trykk (pseudotumor cerebri) som unntaksvis kan være irreversibel. Dette er først og fremst sett hos spedbarn, men også hos voksne. Alle tetrasykliner og tigecyklin kan påvirke kalsifiseringen (kelatdannelse) og gi irreversible tannskader og reversibel hemning i beinvekstsoner (se forsiktighetsregler).
Tigecyklin kan gi forlenget aktivert partiell tromboplastintid (aPTT), forlenget protrombintid (PT), forhøyede levertransaminaser, hyperbilirubinemi, forhøyet serum-amylase og økt blodureanitrogen (BUN).

Graviditet, amming

Gravdidtet: Tetrasykliner akkumuleres i tannemaljen og kan forårsake misfarging ved bruk fra og med 4. svangerskapsmåned. Ved bruk bare under svangerskapet begrenses skadene til melketennene. Inkorporeres også i fosterets skjelett, konsekvensene av dette er ukjent. Erfaring med bruk av tigecyklin hos gravide mangler.
Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Syv dagers kurer er forenlig med amming. Kelatdannelse med kalsiumioner i morsmelken hindrer sannsynligvis absorpsjon hos barnet. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden pga. mulig risiko for misfarging av barnets tenner.

Forsiktighetsregler

Tetrasykliner bør generelt ikke brukes til barn under ca. 12 år pga. effekt på kalsifiseringen. Doksysyklin påvirker kalsifiseringen i mindre grad enn de andre derivatene og kan i enkelttilfeller brukes hos barn < 12 år. Hos barn under 8 år må tetrasykliner kun anvendes på meget streng indikasjon. Ved nedsatt nyrefunksjon kan doksysyklin anvendes. De øvrige tetrasyklinene kan føre til forverring av uremi. Tetrasykliner bør unngås ved nedsatt leverfunksjon.

Tigecyklin kan anvendes hos eldre uten dosejustering, men anbefales ikke brukt til barn og ungdom under 18 år pga. manglende dokumentasjon av sikkerhet og effekt. Tigecyklin skal dosejusteres ved alvorlig leversvikt, men ikke ved nedsatt nyrefunksjon eller hos pasienter som gjennomgår hemodialyse. Doksysyklin er muligens porfyrogent, andre tetrasykliner er sannsynligvis porfyrogene.

Hypersensitivitet er sjelden, men hvis det opptrer, må det påregnes full kryssensitivitet innen gruppen.

Informasjon til pasient

Rikelig drikke, spesielt til eldre og andre med svelgproblemer. Solbeskyttelse, men helst unngå sol. Første symptom erytem.

L1.2.7 Tetrasykliner og glycylsykliner