Norsk legemiddelhåndbok

L1.2.10.2 Vankomycin, teikoplanin

Publisert: 16.11.2016 

Vankomycin ( ), teikoplanin ( )
Egenskaper
Vankomycin og teikoplanin er glykopeptidantibiotika som har relativt like antimikrobielle virkningsmekanismer, spektra og bivirkningsprofiler, inkludert kryssallergi. Begge midlene har baktericid virkning gjennom å hemme celleveggsyntesen på et tidligere stadium enn betalaktamantibiotika. Vankomycin og teikoplanin er viktige reservemidler mot grampositive mikrober med naturlig (enterokokker) eller ervervet (MRSA) resistens mot andre antibiotika.
Antimikrobielt spektrum

Grampositive bakterier inkludert enterokokker og meticillinresistente stafylokokker. Gramnegative bakterier er resistente mot glykopeptidantibiotika.

Indikasjoner

Alvorlige stafylokokk‑ og enterokokkinfeksjoner når mikrobene er resistente mot betalaktamantibiotika. Ved endokarditt anbefales kombinasjonbehandling med aminoglykosid, for Enterococcus faecium bør dette være gentamicin pga. iboende resistens mot andre aminoglykosider.
Peroral behandling av alvorlig antibiotikaassosiert enterokolitt forårsaket av Clostridium difficile.

Dosering og administrasjon

Glykopeptidantibiotika må administreres parenteralt for å oppnå systemisk effekt. Nedsatt dosering ved redusert nyrefunksjon og ved hemo- og peritonealdialyse. Kontrollér plasmakonsentrasjonen, samt nyre‑ og hørselsfunksjonen.

Bivirkninger

Vanlige: Smerter og tromboflebitt ved intravenøs adminstrasjon, risikoen kan reduseres med langsommere injeksjonshastighet (minst 1 time) og mer fortynnet løsning. Vevsnekrose ved ektravasal injeksjon. Tidligere ofte påvist såkalt Red Man Syndrome som er en infusjonsrelatert hypersensitivitetsreaksjon med raskt blodtrykksfall, rødhet og erytem på overkroppen. Sees vanligvis få minutter etter påbegynt infusjon, men kan også komme etter avsluttet infusjon med varighet av noen timer.

Potensielt alvorlige: Hypersensitivitetsreaksjoner/anafylaksi med fall i blodtrykk, stridor, pustevansker, urtikaria, kløe og muskelspasmer forekommer relativt hyppig. Også alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, eksfoliativ dermatitt og lineær IgA bulløs dermatose er rapportert. Pseudomembranøs diaré og kolitt, se og T1.6.2.1 Clostridium difficile enterokolitt. Både ototoksiske og nefrotoksiske bivirkninger kan forekomme. Ototoksisitet (skade på 8. hjernenerve) kan være forbigående eller permanent. Hematologiske reversible bivirkninger som nøytropeni, eosinofili og i enkelte tilfeller trombocytopeni.

Høyt forbruk av glykopeptider på avdelings- og sykehusnivå kan føre til økt forekomst av vankomycinresistente enterokokker (VRE). Dette gjelder spesielt peroral bruk av vankomycin.

Forsiktighetsregler

Forsiktig ved nedsatt nyrefunksjon, hos premature og spedbarn og hos dialysepasienter. Bør unngås hos pasienter med nedsatt hørsel.

Krever konsentrasjonsbestemmelse. Forsiktighet ved samtidig bruk av andre nyre- og ototoksiske legemidler som aminoglykosider, amfotericin B, ciklosporin og furosemid.

Kontroll

Krever konsentrasjonsbestemmelse. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dessuten nyrefunksjonen og 8. hjernenerve kontrolleres.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for vankomycin eller teikoplanin.

L1.2.10.2 Vankomycin, teikoplanin