Norsk legemiddelhåndbok

L1.2.13.1.2 Levofloksacin

Publisert: 16.11.2016 

Sist endret: 19.12.2017

Vedrørende egenskaper, antibakterielt spektrum, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og informasjon til pasient, se L1.2.13.1 Fluorokinoloner
Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved både peroral og intravenøs tilførsel. Levofloksacin har god penetrasjon til vev og kroppsvæsker, bortsett fra cerebrospinalvæske. Høye konsentrasjoner i bronkier, lungevev, prostata og urin. Metaboliseres i liten grad og utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 6–8 timer hos pasienter med normal nyrefunksjon.

Indikasjoner

Levofloksacin anbefales ikke i offisielle norske retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Det vil derfor kun unntaksvis være aktuelt å forskrive midlet utenfor sykehus og da i samråd med spesialist i infeksjonssykdommer.
Levofloksacin skal kun benyttes til behandling av voksne.

  • Peroral behandling:
    Akutt bakteriell sinusitt, akutt forverring av kronisk bronkitt forårsaket av bakteriell infeksjon og pneumoni ervervet utenfor institusjon. Levofloksacin er kun indisert når tilstanden er adekvat diagnostisert og når førstehåndsmidler er uegnet eller ikke har vært i stand til å stoppe infeksjonen.
    Ukomplisert og komplisert urinveisinfeksjon, kronisk prostatitt og hud- og bløtvevsinfeksjoner i henhold til offisielle retningslinjer for rasjonell antibiotikabruk.

  • Intravenøs behandling:
    Ved pneumoni ervervet utenfor sykehus og kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner når det ikke anses hensiktsmessig å bruke antibakterielle midler som vanligvis anbefales ved initial behandling av disse infeksjonene. Legionellainfeksjon.
    Pyelonefritt og kompliserte urinveisinfeksjoner, kronisk bakteriell prostatitt i henhold til offisielle retningslinjer for rasjonell antibiotikabruk.

  • Inhalasjonsanthrax:
    Posteksponeringsprofylakse og kurativ behandling.

  • Inhalasjonsbehandling av kronisk Pseudomonas-infeksjon hos voksne pasienter med cystisk fibrose.

Dosering og administrasjon

Peroral og intravenøs behandling kan følge samme doseringsregime da parenteral og peroral form av levofloksacin er bioekvivalente. Initial intravenøs behandling kan fullføres med peroral formulering ut fra hva som anses hensiktsmessig for den enkelte pasient.
Hos pasienter med normal nyrefuksjon:

  • Akutt sinusitt: 500 mg × 1 i 10–14 dager

  • Akutt forverring av kronisk bronkitt: 250–500 mg × 1 i 7–10 dager

  • Pneumoni ervervet utenfor institusjon: 500 mg × 1–2 i 7–14 dager

  • Ukomplisert urinveisinfeksjon: 250–500 mg x 1 i 3 dager

  • Pyelonefritt / komplisert urinveisinfeksjon: 250 mg × 1 i 7–10 dager

  • Kronisk bakteriell prostatitt: 500 mg x 1 i 28 dager

  • Hud- og bløtvevsinfeksjon: 250 mg x 1 eller 500 mg x 1–2 i 7–11 dager

  • Lungeinfeksjon med pseudomonas hos voksne med cystisk fibrose: 240 mg 2 ganger daglig (inhalasjonsbehandling)

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon skal doseres i henhold til Tabell 3  Dosering av levofloksacin ved nedsatt nyrefunksjon

Det er ikke nødvendig med dosereduksjon hos pasienter med leversvikt eller eldre med normal nyrefunksjon.

Overdosering
Se G 12  Levofloksacin
Levofloksacin

Rp. C 

Levofloxacin

«Braun»

Søknad Legemiddelverket via apotek, se
  • infusjonsvæske 5 mg/ml. 20 × 100 ml.

Levofloxacin

«Pfizer»

Søknad Legemiddelverket via apotek, se
  • tabletter 250 mg.

  • tabletter 500 mg.

Quinsair

«Chiesi»


▼ Dette legemidlet er under særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.

  • inhalasjonsvæske 240 mg/ampulle. 56 ampuller. kr 28373,90.

L1.2.13.1.2 Levofloksacin