Norsk legemiddelhåndbok

L8.1.3.2 Aldosteronantagonister

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 05.04.2018

Eplerenon ( ), kanrenoat ( ), spironolakton ( )
Egenskaper
Aldosteronantagonistene binder seg til den intracellulære mineralkortikoidreseptoren (MR) og hemmer derved kompetitivt bindingen av aldosteron. Dermed reduseres aldosteroninduserte effekter i en rekke vev. I de distale nyretubuli reduseres reabsorpsjon av natrium og utskillelse av kalium-, magnesium- og hydrogenioner. Størst effekt i kombinasjon med tiazider eller slyngediuretika. Andre aldosteroninduserte effekter som kan motvirkes, er: kardial og perivaskulær fibrose, venstre ventrikkel hypertrofi og remodellering, myokardial nekrose, vaskulær skade og inflammasjon, endotelial dysfunksjon, økt effekt av katekolaminer. I tillegg til hovedproduksjonen i binyrebarken produseres aldosteron også i andre vev, bl.a. i hjerte og blodårer. Aldosteron øker ved flere kardiovaskulære lidelser, særlig ved hjertesvikt. Kardiale og vaskulære effekter av aldosteronantagonister synes å kunne forekomme ved doser som gir små effekter på elektrolytter.
Aldosteronantagonistene klassifiseres i to grupper: ikke-selektive (spironolakton og kanrenoat) og selektive (eplerenon). De ikke-selektive binder seg også til androgen-, østrogen- og progesteronreseptorer. Derved utøver de antiandrogene, partielle østrogene og progestine (gestagene) effekter. Dessuten er spironolakton vist å hemme produksjonen av testosteron. Disse egenskapene er ansvarlig for noen av bivirkningene og begrenser den kliniske anvendelse av de ikke-selektive aldosteronantagonistene, spesielt hos menn. Eplerenon har betydelig høyere selektivitet for MR og utøver ikke effekter via andre steroidreseptorer.
Indikasjoner

Ødemer utløst av hjertesvikt, leversykdom, nefrotisk syndrom eller annen genese, spesielt ved mistanke om hyperaldosteronisme. Brukes oftest i kombinasjon med tiazider eller slyngediuretika. Hypertensjon i kombinasjon med annen behandling. Hjertesvikt i kombinasjon med annen behandling: Lavdosert spironolakton (25 mg daglig) er vist å redusere mortalitet ved uttalt hjertesvikt. Relativt lav dose eplerenon (25–50 mg daglig) reduserte mortalitet ved venstre ventrikkel dysfunksjon etter infarkt. I begge tilfeller fikk de fleste pasientene ACE-hemmer i tillegg til annen optimal behandling, inkludert betareseptorantagonist. Slik behandling krever nøye kontroll pga. risiko for hyperkalemi og nyresvikt.

Bivirkninger

Hyperkalemi. Nyresvikt. Gastrointestinale plager, tretthet, hodepine. Erytematøse hudreaksjoner. Spironolakton og kanrenoat kan (særlig ved høye doser) gi endokrine bivirkninger (gynekomasti, impotens, testisatrofi, menstruasjonsforstyrrelser) som reverseres ved seponering.

Graviditet, amming

Graviditet: Spironolakton og kanrenoat anbefales ikke brukt under graviditet pga. endokrine bivirkninger, særlig risiko for antiandrogen effekt på fosteret.
Amming: Selv om overgangen av spironolakton til morsmelk er minimal, bør legemidlet ikke brukes av ammende. Opplysninger vedrørende eplerenon og kanrenoat mangler.

Forsiktighetsregler

Spironolakton har fremkalt og stimulert tumorvekst i forsøksdyr; et moment som vurderes.

Informasjon til pasient

Om endokrine bivirkninger ved bruk av spironolakton og kanrenoat.

L8.1.3.2.1 Eplerenon

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 14.11.2017

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler samt informasjon til pasient, se  L8.1.3.2 Aldosteronantagonister
Vedrørende kontraindikasjoner, kontroll og oppfølging, se  L8.1.3 Kalium‑, magnesiumsparende diuretika.
Farmakokinetikk
Se Tabell 1 . Biotilgjengeligheten ved peroral tilførsel er ikke kjent. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–2 timer. Eliminasjon ved metabolisme, i stor grad i leveren ved CYP3A4. Halveringstiden er 4–6 timer.
Dosering og administrasjon

50 (25)–100 mg daglig. Individualiseres etter klinisk tilstand, effekt og bivirkninger. Ved hjertesvikt starter en med (12,5–)25 mg daglig som titreres opp til 50 mg en gang daglig i løpet av 4 uker under kontroll av serum-kalium og kreatinin.

Overdosering
Se G12 Eplerenon
Forsiktighetsregler

Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Eplerenon
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C03DA04
Eplerenon

«Accord»

  • tabletter 25 mg. 30 stk. (enpac) kr 632,70, 100 stk. (enpac) kr 2008,50.

  • tabletter 50 mg. 100 stk. (enpac) kr 2146,80.

Eplerenon

«Medical Valley»

  • tabletter 25 mg. 30 stk. (enpac) kr 633,60(Trinnpris kr 284,20), 100 stk. (enpac) kr 2 012,70(Trinnpris kr 850,30).

  • tabletter 50 mg. 100 stk. (enpac) kr 2 151,30(Trinnpris kr 907,10).

Inspra

«Orifarm»

  • tabletter 25 mg. 100 stk. (enpac) kr 2008,50.

Inspra

«Pfizer»

  • tabletter 25 mg. 30 stk. (endos) kr 633,60(Trinnpris kr 284,20), 100 stk. (endos) kr 2 012,70(Trinnpris kr 850,30).

  • tabletter 50 mg. 100 stk. (endos) kr 2 151,30(Trinnpris kr 907,10).

L8.1.3.2.2 Kanrenoat

Publisert: 25.01.2017

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler samt informasjon til pasient, se  L8.1.3.2 Aldosteronantagonister
Vedrørende kontraindikasjoner, kontroll og oppfølging, se  L8.1.3 Kalium‑, magnesiumsparende diuretika.
Farmakokinetikk
Se Tabell 1 . Kanrenoat er en prodrug som gis intravenøst. Metaboliseres raskt i leveren og i nyrene til aktiv substans, kanrenon. Maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 30 minutter. Maksimal effekt etter ca. 48 timer. Eliminasjon fortrinnsvis ved renal utskillelse. Halveringstiden varierer mye, terminal halveringstid oppgitt til 3–30 timer).
Dosering og administrasjon

200 mg daglig langsomt intravenøst til voksne. Doseres etter vekt til pediatriske pasienter.

Overdosering
Se G12 Aldosteronantagonister
Kanrenoat

Rp. C

Søknad Legemiddelverket via apotek, se
Aldactone

«Roche»

  • injeksjonsvæske 20 mg/ml. Ampuller: 10 × 10 ml.

L8.1.3.2.3 Spironolakton

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 20.10.2017

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler samt informasjon til pasient, se  L8.1.3.2 Aldosteronantagonister
Vedrørende kontraindikasjoner, kontroll og oppfølging, se  L8.1.3 Kalium‑, magnesiumsparende diuretika.
Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er ca. 70 % ved peroral tilførsel, øker noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres fullstendig i leveren og i nyrene. Aktive metabolitter, hvorav kanrenon er hovedmetabolitt og utgjør den største effekten. Utskilles via nyrene og i feces, i omtrent like store mengder. Halveringstiden for modersubstansen er ca. 1,5 time, for kanrenon 3–30 timer. Maksimal effekt først etter 3–4 døgns behandling.

Dosering og administrasjon
  • Voksne: 25–100 mg × 1–2 (opptil 200 mg × 2)

  • Voksne: Ved hjertesvikt i kombinasjon med ACE-hemmer: 12,5–50 mg daglig

  • Barn: 1,5–3 mg/kg kroppsvekt fordelt på 2–3 doser

Bør tas til måltid (gir bedre biotilgjengelighet).

Overdosering
Se G12 Spironolakton
Spironolakton
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C03DA01
Aldactone

«Pfizer»

  • tabletter 50 mg. 100 stk. (enpac) kr 195,70.

Spirix

«Takeda Nycomed»

  • tabletter 25 mg. 100 stk. kr 111,10.

  • tabletter 50 mg. 100 stk. kr 195,70.

  • tabletter 100 mg. 100 stk. kr 393,00.

Spironolactone

«Orion»

  • tabletter 25 mg. 100 stk. kr 111,10.

  • tabletter 50 mg. 100 stk. kr 195,70.

  • tabletter 100 mg. 100 stk. kr 393,00.

L8.1.3.2 Aldosteronantagonister