Norsk legemiddelhåndbok

L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere

Publisert: 25.01.2017

ACE-hemmere

Enalapril ( ), kaptopril ( ), lisinopril ( ), perindopril ( ), ramipril ( ), zofenopril ( ), og hydroklortiazidkombinasjoner ( )
Egenskaper
Hemmer selektivt det angiotensinkonverterende enzym (ACE) og nedsetter derved omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II (karkontraherende) og nedbrytningen av bradykinin (vasodilaterende) som katalyseres av samme enzym. Effektene av ACE-hemmere skyldes først og fremst reduksjonen av angiotensin II. Økningen av bradykinin bl.a. med økt prostaglandinsyntese og NO-dannelse kan bidra til effektene. Reduksjonen av angiotensin II fører til økning av renin som ytterligere øker angiotensin I. Angiotensin I omdannes også av andre enzymer til angiotensin II og til angiotensin II-lignende peptider som har noen av de samme effektene som angiotensin II, men ikke alle. Det er mulig at disse metabolismeveiene av angiotensin I i noen grad begrenser og modifiserer virkningene av ACE-hemmere. Blodtrykket reduseres ved flere mekanismer.

Reduksjonen av angiotensin II nedsetter sympatikusaktiviteten. Det skjer en balansert dilatasjon av arterier og vener. Den perifere karmotstand reduseres. Frisettingen av aldosteron fra binyrene reduseres. Det fører til økt utskillelse av natrium og vann og nedsatt utskillelse av kalium og magnesium. Nyregjennomblødningen øker. Utøver dessuten cellulære protektive effekter i glomeruli.

ACE-hemmere har en gunstig hemodynamisk virkningsprofil og påvirker flere patogenetiske faktorer ved hjertesvikt, hypertensjon og hjerteinfarkt. Ved hjertesvikt reduseres lungekapillærtrykket, preload og afterload reduseres og hjertets minuttvolum øker. Hjertefrekvensen øker ikke. Myokardhypertrofi reduseres. Gir redusert remodellering av hjertet (særlig venstre ventrikkel), noe som bedrer hjertets pumpefunksjon. Minsker sekresjon av antidiuretisk hormon. Tørsten ved hjertesvikt reduseres.

ACE-hemmere reduserer dødeligheten hos pasienter med svekket venstre ventrikkelfunksjon etter hjerteinfarkt, hos pasienter med hjertesvikt med nedsatt systolisk funksjon og hos pasienter med gjennomgått infarkt uten svekket venstre ventrikkelfunksjon. Har også god symptomatisk effekt ved hjertesvikt. Bl.a. bedres skjelettmuskelfunksjonen.

ACE-hemmere reduserer morbiditet og mortalitet også ved hypertensjon og ved andre risikotilstander for hjerte- og karsykdom, spesielt er det gunstig å velge ACE-hemmere ved behandling av hypertensjon hos diabetikere. ACE-hemmere og AT1-reseptorantagonister har også god dokumentasjon i behandling og forebygging av mikroalbuminuri hos pasienter med hypertensjon eller diabetes. Sannsynligvis bør alle pasienter med diabetes ha behandling med ACE-hemmere eller AT1-reseptorantagonister. Det er nå god dokumentasjon for at ACE-hemmere har gunstige langtidseffekter også ved koronarsykdom. Samlet sett viser det seg at ACE-hemmere motvirker myokardial og vaskulær remodellering ved hjerte- og karsykdommer.

Klinisk kan det ikke gis strikte kriterier for valg av det ene midlet fremfor det andre i gitte situasjoner.

Studier tyder på at ACE-hemmere reduserer forekomsten av migreneanfall og behov for anfallsbehandling mot migrene, og at de derfor kan brukes som migreneprofylakse (ikke godkjent indikasjon). Dette er best dokumentert for lisinopril.

Farmakokinetikk
Substansene atskiller seg farmakokinetisk. Se Tabell 4 . Alle, bortsett fra kaptopril og lisinopril, er prodrugs som omdannes til aktiv substans ved førstepassasjemetabolisme. Enalapril og lisinopril har dominerende renal eliminasjon. Kaptopril, ramipril og zofenopril har både renal og metabolsk eliminasjon. Halveringstiden varierer mye og har betydning for doseringshyppigheten. Den spiller også en praktisk klinisk rolle ved seponering pga. bivirkninger, ev. overdosering. Effektene av kaptopril reverseres relativt raskt (ca. 1 døgn), for zofenopril ca. 2–3 døgn, mens effektene av de øvrige kan vare inntil en til to uker. Se for øvrig farmakokinetikkomtalen under den enkelte substans.
Indikasjoner

Studiene over ACE-hemmere tyder samlet sett på at de kliniske effektene og dermed indikasjonene gjelder hele legemiddelgruppen. Likevel varierer de formelle indikasjonene noe for de ulike ACE-hemmerne fordi den individuelle dokumentasjon varierer (angitt nedenfor).

  • Hypertensjon: ACE‑hemmere vurderes brukt som førstevalg ved ukomplisert hypertensjon og spesielt når pasienten har hjertesvikt, diabetes eller kardiovaskulær sykdom. Ev. med forsiktighet ved renovaskulær hypertensjon, se forsiktighetsregler ( ) og lisinopril .
  • Hjertesvikt:

    • Symptomatisk venstresidig hjertesvikt. Førstevalg sammen med betareseptorantagonist og diuretikum ved behov.

    • Asymptomatisk venstre ventrikkeldysfunksjon med ejeksjonsfraksjon (EF) under 40 %.

  • Hjerteinfarkt: Denne indikasjonen omfatter en rekke kliniske tilstander relatert til hjerteinfarkt: Sekundærprofylaktisk hos pasienter med redusert venstre ventrikkelfunksjon (EF under 40 %) eller hjertesviktsymptomer i forløpet av et hjerteinfarkt. Om en skal gi sekundærprofylakse med ACE-hemmer til alle pasienter med ukomplisert hjerteinfarkt er omdiskutert.

  • Aterosklerotisk sykdom: Profylaktisk mot kardiovaskulære komplikasjoner hos høyrisikopasienter (ramipril, perindopril). Hvorvidt ACE-hemmere også er indisert hos pasienter med intermediær risiko er under diskusjon.

  • Diabetisk glomerulær nefropati: Mikroalbuminuri ved type 1-diabetes (kaptopril, ramipril). Nefropati ved type 2-diabetes (lisinopril, ramipril).

  • Ikke-diabetisk glomerulær nefropati (ramipril).

  • Migreneprofylakse (Best dokumentert for lisinopril. Ikke godkjent indikasjon.)

Doseringsregler

Redusert dose ved nyresvikt og når det kan være risiko for stort blodtrykksfall. Lav startdose ved hjertesvikt.

Overdosering
Se G12 ACE-hemmere
Bivirkninger

Relativt hyppige ved moderate og store doser, mens små doser vanligvis tolereres godt. Tørrhoste er relativt vanlig, særlig om natten og særlig hos kvinner (kan forsvinne ved dosereduksjon). Denne bivirkningen skyldes sannsynligvis økning av bradykinin og andre inflammasjonsmediatorer.
Redusert smakssans (doseavhengig). Tretthet, asteni, kvalme, hypotensjon (inkludert ortostatisk), svimmelhet og hodepine. Stomatitt. Økte leverenzymer. Eksantem, kløe, fotosensibilisering, angioødem og feber. Økning av serum-kalium. Risiko for betydelig økning av serum-kreatinin hos pasienter med generell arteriosklerose pga. hyppig forekomst av nyrearteriestenose. Risikopasienter er også menn med prostatisme og eldre pasienter med risiko for dehydrering. Akutt uremiutvikling samt kaliumstigning kan skje hos disse. Levkopeni. Agranulocytose er rapportert ved bruk av kaptopril.

Graviditet, amming

Graviditet: Skal ikke brukes hos gravide. Risiko for nyreskade hos fosteret (renal dysplasi), vekstrestriksjon og fosterdød, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Nyere data tyder også på at bruk i 1. trimester kan øke risikoen for misdannelser.
Amming: For enalapril og kaptopril er det vist at overgangen til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Observer barnet for hypotensjon. Opplysninger om de øvrige mangler.

Forsiktighetsregler

Den initiale blodtrykksreduksjon kan være svært kraftig etter saltfattig kost, ved salttap (svetting, brekninger, diaré), ved diuretikabehandling og hos dialysepasienter. Kan unngås ved dosereduksjon eller forbigående seponering av diuretika når man starter behandling med ACE-hemmer, og/eller ved anvendelse av lav initial dose. Kontroll av nyrefunksjon med kreatininbestemmelse før behandling og etter 14 dager. ACE-hemmere kan gi noe økt serum-kreatinin. Ved mer enn 30 % økning må dosereduksjon vurderes. Vær oppmerksom på at i noen tilfeller skyldes betydelig kreatininstigning hypovolemi, slik at man da skal redusere diuretikadosen. Kontroll av natrium og kalium i serum under behandling. Uventet stort blodtrykksfall kan gi mistanke om ensidig nyrearteriestenose. Blodtrykksfallet varer betydelig lenger med enalapril, lisinopril, prandolapril, ramipril og i mindre grad zofenopril enn med kaptopril. ACE-hemmere er indisert ved renovaskulær hypertensjon, men må brukes ved forsiktighet (risiko for forverret nyrefunksjon) med kontroll av kreatinin og kalium. Forsiktighet må også utvises ved perifer arteriesykdom fordi det da er betydelig økt forekomst av nyrearteriestenose. Både glomerulær og systemisk hypotensjon kan gi nyreskade ved overbehandling med ACE-hemmere. Glomerulonefritt er observert. Risiko for cerebral iskemi hos pasienter med carotisstenose.

Brukes med forsiktighet hos pasienter med systolisk blodtrykk under 100 mm Hg (lav startdose). ACE-hemmere er generelt kontraindisert ved alvorlige klaffestenoser (brukes dog av og til ved disse tilstandene etter nøye vurdering; spesialistoppgave). Hos pasienter med nyrearteriestenose eller manifest nyresvikt (kreatinin > 200 μmol/l) kan ACE-hemmere forverre nyrefunksjonen betydelig og føre til farlig hyperkalemi. Særlig forsiktighet bør utvises ved kombinasjonsbehandling med aldosteronantagonist. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller renin-hemmer (aliskiren) er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Slike kombinasjoner frarådes derfor.
Hvis kaliumsparende diuretika gis samtidig med en ACE-hemmer, må det gjøres under nøye kontroll av serum-kalium. Skal ikke brukes sammen med NSAID pga. risiko for forverring av nyrefunksjon og motvirkning av behandlingseffekten. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke klarlagt.

Kontraindikasjoner

Graviditet. Alvorlig aorta- eller mitralstenose. Nyresvikt med hyperkalemi.

Kombinasjoner
God dokumentasjon for kombinasjonsbehandling med betareseptorantagonister hos pasienter med hjertesvikt. Kan kombineres med tiaziddiuretika eller slyngediuretika som da ofte brukes i lavere dose enn ellers. Serum-natrium kan falle og bør kontrolleres regelmessig, likeens nyrefunksjonen. Ved redusert nyrefunksjon bør slyngediuretika velges. Ved hjertesviktsymptomer til tross for behandling med ACE-hemmer (eller AT1-reseptorantagonist ved ACE-hemmer-intoleranse), betareseptorantagonist og diuretikum anbefales mineralkortikoidreseptorantagonist (aldosteronantagonist) som tilleggsbehandling, forutsatt adekvat nyrefunksjon og serum-kalium (se T8.6.1 Kronisk hjertesvikt). Dette forutsetter regelmessig kontroll av elektrolytter og nyrefunksjon. Kombinasjonen har gitt økt overlevelse hos pasienter med hjertesvikt. Kombinasjon med kaliumsparende diuretika er ellers bare aktuell i spesielle situasjoner med hyperaldosteronisme og må da foregå under nøye kontroll av serum-kalium. Kombinasjon med kalsiumantagonister er velegnet ved hypertensjon, men kan gi et uttalt blodtrykksfall. Ved denne kombinasjon må man ta i betraktning at dihydropyridinene også motvirker aldosteron. Kombinasjon med betareseptorantagonister er også egnet hos hypertonikere, men tilleggseffekten på blodtrykket er mer beskjeden. ACE-hemmere kan også kombineres med organiske nitrater, som imidlertid øker risikoen for blodtrykksfall.
Hos pasienter som står på kombinasjonsbehandling med ACE-hemmer sammen med aldosteronantagonist eller diuretikum må en vurdere dosereduksjon i forbindelse med sykdom som kan medføre dehydrering (f.eks. brekninger, diaré eller feber). Dette pga. risiko for forverret nyresvikt og hyperkalemi.

ACE-hemmere–hydroklortiazidkombinasjoner

Enalapril–hydroklortiazid ( ), lisinopril–hydroklortiazid ( )
Egenskaper
Faste kombinasjoner av ACE-hemmere og relativt lave doser hydroklortiazid for å utnytte synergistisk effekt. Brukes når monoterapi med ett av midlene ikke gir tilstrekkelig effekt og tilleggseffekt er nødvendig, samtidig som minst den angitte dosen av den aktuelle ACE-hemmer tolereres. Dersom pasienten allerede står på en vanlig dose tiazid eller slyngediuretikum, må dette seponeres ett døgn før man går over til den faste kombinasjon. Mht. andre kombinasjoner i tillegg, se ovenfor ( ).
Indikasjoner

Hypertensjon.

Kontroll og oppfølging

Serum-natrium, serum-kalium og nyrefunksjon bør kontrolleres regelmessig. Ved betydelig nedsatt nyrefunksjon bør denne kombinasjonen ikke brukes, i stedet anvendes kombinasjon ACE-hemmer og slyngediuretikum.

L8.6.1.1 Enalapril

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 13.03.2018

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og kombinasjoner, se L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Farmakokinetikk
Se Tabell 4 . Enalapril er en prodrug. Biotilgjengelighet som aktiv substans (enalaprilat) er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Førstepassasjemetabolisme i leveren ved esteraser til aktiv substans. Ca. 90 % av aktiv substans utskilles via nyrene. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er 11 timer ved gjentatt dosering.
Dosering og administrasjon

Individualiseres ut fra effekt og bivirkninger. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon (lengre doseintervall, lavere doser). Det kan være hensiktsmessig å ta startdosen om kvelden for å redusere risikoen for ortostatisk hypotensjon.

  • Hypertensjon: Vanlig startdose: 5–10 mg daglig (2,5 mg ved fare for stort blodtrykksfall), senere 10–20 mg × 1–2

  • Hjertesvikt: 2,5 mg daglig gradvis økende til 10–20 mg × 1–2 ut fra blodtrykk, effekt og bivirkninger

Overdosering
Se G12 Enalapril
Kontroll og oppfølging

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Enalapril
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09AA02
Enalapril

«Actavis»

  • tabletter 5 mg. 30 stk. kr 46,50, 100 stk. kr 86,10.

  • tabletter 10 mg. 30 stk. kr 60,40, 100 stk. kr 132,60.

  • tabletter 20 mg. 30 stk. kr 68,40, 100 stk. kr 98,28.

Enalapril

«KRKA»

  • tabletter 5 mg. 30 stk. (enpac) kr 50,30(Trinnpris kr 50,30), 100 stk. (endos) kr 89,80(Trinnpris kr 89,80).

  • tabletter 10 mg. 30 stk. (enpac) kr 62,70(Trinnpris kr 62,70), 100 stk. (endos) kr 131,10(Trinnpris kr 131,10).

  • tabletter 20 mg. 30 stk. (enpac) kr 72,20(Trinnpris kr 72,20), 100 stk. (endos) kr 163,40(Trinnpris kr 163,40).

Enalapril

«Sandoz»

  • tabletter 2,5 mg. 30 stk. (enpac) kr 86,80(Trinnpris kr 71,50), 100 stk. (enpac) kr 89,30(Trinnpris kr 89,30).

  • tabletter 5 mg. 30 stk. (enpac) kr 50,30(Trinnpris kr 50,30), 100 stk. (enpac) kr 89,80(Trinnpris kr 89,80).

  • tabletter 10 mg. 30 stk. (enpac) kr 62,70(Trinnpris kr 62,70), 100 stk. (enpac) kr 131,10(Trinnpris kr 131,10).

  • tabletter 20 mg. 30 stk. (enpac) kr 72,20(Trinnpris kr 72,20), 100 stk. (enpac) kr 163,40(Trinnpris kr 163,40).

Linatil

«GEA»

  • tabletter 2,5 mg. 30 stk. kr 86,80(Trinnpris kr 71,50), 100 stk. kr 89,30(Trinnpris kr 89,30).

  • tabletter 5 mg. 30 stk. (enpac) kr 50,30(Trinnpris kr 50,30), 50 stk. (endos) kr 46,80(Trinnpris kr 46,80), 100 stk. kr 89,80(Trinnpris kr 89,80).

  • tabletter 10 mg. 30 stk. (enpac) kr 62,70(Trinnpris kr 62,70), 50 stk. (endos) kr 81,20(Trinnpris kr 81,20), 100 stk. kr 131,10(Trinnpris kr 131,10).

  • tabletter 20 mg. 30 stk. (enpac) kr 72,20(Trinnpris kr 72,20), 50 stk. (endos) kr 83,50(Trinnpris kr 83,50), 100 stk. kr 163,40(Trinnpris kr 163,40).

Renitec

«MSD»

  • tabletter 5 mg. 98 stk. (datopk) kr 88,10(Trinnpris kr 88,10).

  • tabletter 10 mg. 98 stk. (datopk) kr 129,10(Trinnpris kr 129,10).

  • tabletter 20 mg. 98 stk. (datopk) kr 160,10(Trinnpris kr 160,10).

L8.6.1.2 Enalapril–hydroklortiazid

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 05.04.2018

For utfyllende legemiddelomtale, se  L8.6.1.1 Enalapril og  L8.1.1.2 Hydroklortiazid
Egenskaper

Kombinasjon av enalapril og to ulike, lave doser hydroklortiazid for å ha en viss fleksibilitet i den synergistiske effekten.

Dosering og administrasjon

Vanligvis en tablett daglig. Det er vanlig å starte med mite-kombinasjonen (20 + 6) mg og om nødvendig gå over til kombinasjonen (20 + 12,5) mg.

Enalapril–hydroklortiazid
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09BA02
Co-Renitec 

«Orifarm»

  • tabletter 20 mg enalapril, 12,5 mg hydroklortiazid. 98 stk. (enpac) kr 231.00.

Enalapril comp.

«ratiopharm»

  • tabletter 20 mg enalapril, 12,5 mg hydroklortiazid. 28 stk. (enpac) kr 76,40(Trinnpris kr 76,40), 100 stk. (enpac) kr 235,60(Trinnpris kr 229,70).

Renitec comp.

«MSD»

  • tabletter 20 mg enalapril, 12,5 mg hydroklortiazid. 98 stk. (enpac) kr 231,00(Trinnpris kr 225,50).

Renitec comp. mite

«Orifarm»

  • tabletter 20 mg enalapril, 6 mg hydroklortiazid. 98 stk. (enpac) kr 425,70.

L8.6.1.3 Kaptopril

Publisert: 25.01.2017

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og kombinasjoner, se L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Farmakokinetikk
Se Tabell 4 . Biotilgjengeligheten er 70–75 % ved peroral tilførsel. Denne nedsettes ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres delvis i leveren til inaktiv metabolitt. 40–50 % av aktiv substans utskilles via nyrene, aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er ca. 2 timer.
Dosering og administrasjon

Individualiseres etter effekt og bivirkninger. Tablettene tas 1 time før eller 2 timer etter måltid.

  • Hypertensjon:

    • Voksne:

      • Innledningsvis 12,5 mg × 2 (6,25 mg ved fare for stort blodtrykksfall), økende til 25–50 mg × 2 etter 1–2 uker, maksimalt 75 mg × 2. Tillegg av tiaziddiuretika hvis ikke tilfredsstillende blodtrykksreduksjon er oppnådd med 75 mg × 2. Redusert dose ved nyresvikt

    • Barn (med kronisk alvorlig hypertensjon): 0,3 mg/kg kroppsvekt/dag, økende inntil 5 mg/kg/dag

  • Isolert hypertensjonskrise: 6,25 mg, ev. gjentatt 6,25–12,5 mg etter 1–2 timer

  • Hjertesvikt: 6,25 mg × 1–2 gradvis økende til 12,5–50 mg × 3 ut fra blodtrykk, effekt og bivirkninger. Dosen bør reduseres til 1/2–1/3 ved sterkt nedsatt nyrefunksjon

  • Etter hjerteinfarkt: Testdose 6,25 mg. 12,5 mg × 3, opptrapping over uker til 50 mg × 3. Dosen justeres etter blodtrykket

  • Diabetisk nefropati og mikroalbuminuri: 6,25–12,5 mg × 2 i 1–2 dager, gradvis økende til 75–100 mg fordelt på 2–3 doser

Overdosering
Se G12 Kaptopril
Kaptopril
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09AA01
Captopril

«Mylan»

  • tabletter 12,5 mg. 100 stk. kr 141,40.

  • tabletter 25 mg. 100 stk. kr 183,80, 200 stk. kr 334,80.

  • tabletter 50 mg. 100 stk. kr 278,30, 200 stk. kr 515,70.

L8.6.1.4 Lisinopril

Publisert: 25.01.2017

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og kombinasjoner, se L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Farmakokinetikk
Se Tabell 4 . Biotilgjengeligheten er 5–45 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i svært liten grad i leveren. 90–100 % utskilles umetabolisert via nyrene. Halveringstiden er ca. 12 timer.
Indikasjoner

Også renovaskulær hypertensjon er godkjent
Migreneprofylakse (ikke godkjent indikasjon)

Dosering og administrasjon

Individualiseres etter effekt og bivirkninger. Redusert dose ved nedsatt nyrefunksjon.

  • Hypertensjon: Vanlig vedlikeholdsdose 10–20 mg daglig. 2,5–5 mg initialt ved fare for stort blodtrykksfall. Dette er også startdosen ved renovaskulær hypertensjon

  • Hjertesvikt: 2,5 mg daglig, gradvis økende til 10–40 mg ut fra blodtrykk, effekt og bivirkninger

  • Etter hjerteinfarkt: Initialt 5 mg × 1. Etter 2 døgn 10 mg × 1. Dosen justeres etter blodtrykket

Overdosering
Se G12 Lisinopril
Kontroll, oppfølging

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Lisinopril
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09AA03
Lisinopril

«ratiopharm»

  • tabletter 2,5 mg. 100 stk. (endos) kr 78,20(Trinnpris kr 78,20).

  • tabletter 5 mg. 30 stk. (endos) kr 56,50(Trinnpris kr 56,50), 100 stk. (endos) kr 115,40(Trinnpris kr 114,40).

  • tabletter 10 mg. 100 stk. (endos) kr 115,40(Trinnpris kr 115,40).

  • tabletter 20 mg. 100 stk. (endos) kr 199,60(Trinnpris kr 199,60).

Zestril

«AstraZeneca»

  • tabletter 5 mg. 98 stk. (enpac) kr 110,00.

  • tabletter 10 mg. 98 stk. (enpac) kr 113,80(Trinnpris kr 113,80).

  • tabletter 20 mg. 98 stk. (enpac) kr 196,30(Trinnpris kr 196,30).

L8.6.1.5 Lisinopril–hydroklortiazid

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 19.06.2018

For utfyllende legemiddelomtale, se  L8.6.1.4 Lisinopril og  L8.1.1.2 Hydroklortiazid
Egenskaper

Kombinasjon av to ulike doser lisinopril og en relativt lav dose hydroklortiazid for å oppnå fleksibilitet i den synergetiske effekten.

Dosering og administrasjon

Vanligvis en tablett daglig. Som regel startes det med mite-kombinasjonen (10 + 12,5) mg og om nødvendig overgang til kombinasjonen (20 + 12,5) mg.

Lisinopril–hydroklortiazid
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09BA03
Lisinopril/Hydroklortiazid 10 mg/12,5 mg

«Actavis»

  • tabletter 10 mg lisinopril, 12,5 mg hydroklortiazid. 98 stk. (enpac) kr 213,60(Trinnpris kr 174,20).

Lisinopril/Hydroklortiazid 20 mg/12,5 mg

«Alpharma»

  • tabletter 20 mg lisinopril, 12,5 mg hydroklortiazid. 98 stk. (enpac) kr 253,90(Trinnpris kr 204,10).

Lisinopril/Hydroklortiazid 10 mg/12,5 mg

«Sandoz»

  • tabletter 10 mg lisinopril, 12,5 mg hydroklortiazid. 30 stk. (enpac) kr 87,10(Trinnpris kr 75,40), 100 stk. (enpac) kr 217,30(Trinnpris kr 177,30).

Lisinopril/Hydroklortiazid 20 mg/12,5 mg

«Sandoz»

  • tabletter 20 mg lisinopril, 12,5 mg hydroklortiazid. 30 stk. (enpac) kr 99,40(Trinnpris kr 86,80), 100 stk. (enpac) kr 258,50(Trinnpris kr 207,80).

Zestoretic

«AstraZeneca»

  • tabletter 20 mg lisinopril, 12,5 mg hydroklortiazid. 98 stk. (enpac) kr 253,90(Trinnpris kr 204,10).

L8.6.1.6 Perindopril

Publisert: 25.01.2017

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og kombinasjoner, se L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Farmakokinetikk
Se Tabell 4 ACE-hemmere. Farmakokinetiske egenskaper. Perindopril er en prodrug. Biotilgjengelighet som aktiv substans (perindoprilat) er ca. 25 % ved peroral tilførsel. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 1 time for perindopril og ca. 17 timer for aktiv metabolitt.
Dosering og administrasjon

Individualiseres ut fra effekt og bivirkninger. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon (lengre doseintervall, lavere doser, baseres på kreatininclearance). Da inntak av mat reduserer omdannelsen til perindoprilat, og dermed biotilgjengeligheten, bør perindopril tas om morgenen før et måltid.

  • Hypertensjon: Vanlig startdose: 5 mg x 1 (2,5 mg ved fare for stort blodtrykksfall), kan økes til 10 mg x 1 etter en måned

  • Hjertesvikt: Startdose 2,5 mg x 1. Kan økes til 5 mg × 1 hvis dosen tolereres

  • Stabil koronarsykdom: 5 mg x 1 i to uker, økes til 10 mg x 1 om godt tolerert og avhengig av nyrefunksjon

Overdosering
Se G12 Perindopril
Perindopril
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09AA04
Perindoprilarginin Servier

«Les Laboratoires Servier»

  • tabletter 5 mg perindopril. 30 stk. (boks) kr 103,10

L8.6.1.7 Ramipril

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 20.12.2017

Vedrørende indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og kombinasjoner, se L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Egenskaper

Ramipril har i en studie vist forebyggende effekt på hjerteinfarkt, hjerneslag og kardiovaskulær død hos pasienter med kjent aterosklerotisk sykdom og hos type 2-diabetikere som i tillegg har minst en annen risikofaktor (hypertensjon, røyking, høyt kolesterol, mikroalbuminuri).

Farmakokinetikk
Se Tabell 4 . Ramipril er en prodrug. Biotilgjengelighet som aktiv substans (ramiprilat) er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Stor grad av førstepassasjemetabolisme i leveren ved esteraser, og omdannelse til aktiv substans. Både metabolsk og renal eliminasjon. Halveringstiden er 13–17 timer ved gjentatt dosering.
Dosering og administrasjon

Individualiseres etter effekt og bivirkning. Redusert dose ved nedsatt nyrefunksjon.

  • Hypertensjon: 2,5–5 mg daglig, maksimalt 10 mg daglig

  • Hjertesvikt: 1,25 mg daglig, gradvis økende til 5 mg × 2 ut fra blodtrykk, effekt og bivirkninger

  • Etter hjerteinfarkt: 1,25–2,5 mg × 2, økes gradvis inntil 5 mg × 2. Dosen justeres etter blodtrykket

  • Nefropati: 1,25 mg daglig, økes langsomt til maksimalt 10 mg daglig

Overdosering
Se G12 Ramipril
Kontroll, oppfølging

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Ramipril
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09AA05
Ramipril

«Actavis»

  • tabletter 1,25 mg. 100 stk. (enpac) kr 110,60(Trinnpris kr 110,60).

  • tabletter 2,5 mg. 30 stk. (enpac) kr 61,10(Trinnpris kr 61,10), 100 stk. (enpac) kr 110,60(Trinnpris kr 110,60).

  • tabletter 5 mg. 30 stk. (enpac) kr 69,20(Trinnpris kr 69,20), 100 stk. (enpac) kr 122,80(Trinnpris kr 122,80).

  • tabletter 10 mg. 100 stk. (enpac) kr 184,50(Trinnpris kr 184,50).

Ramipril

«Hexal»

  • tabletter 1,25 mg. 30 stk. (enpac) kr 61,10(Trinnpris kr 55,60), 100 stk. (enpac) kr 110,60(Trinnpris kr 110,60).

  • tabletter 2,5 mg. 30 stk. (enpac) kr 61,10(Trinnpris kr 61,10), 100 stk. (enpac) kr 110,60(Trinnpris kr 110,60).

  • tabletter 5 mg. 30 stk. (enpac) kr 69,20(Trinnpris kr 69,20), 100 stk. (enpac) kr 122,80(Trinnpris kr 122,80).

  • tabletter 10 mg. 100 stk. kr 184,50(Trinnpris kr 184,50).

Triatec

«Orifarm»

  • tabletter 10 mg. 100 stk. (enpac) kr 184.50.

Triatec

«sanofi-aventis»

  • tabletter 2,5 mg. 98 stk. (enpac) kr 109,00(Trinnpris kr 109,00).

  • tabletter 5 mg. 98 stk. (enpac) kr 121,00(Trinnpris kr 121,00).

  • tabletter 10 mg. 98 stk. (enpac) kr 181,50(Trinnpris kr 181,50).

L8.6.1.8 Zofenopril

Publisert: 25.01.2017

Vedrørende egenskaper, indikasjoner, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og kombinasjoner, se L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Farmakokinetikk
Se Tabell 4 . Zofenopril er en prodrug. Absorberes fullstendig etter peroralt inntak og omdannes nesten fullstendig til zofenoprilat. Absorpsjonen forsinkes noe, men reduseres ikke av samtidig matinntak. Utskilles via nyrene (ca. 70–80 %) og leveren (ca. 20–30 %). Halveringstiden til zofenoprilat er ca. 5–6 timer, men øker ved redusert nyre- eller leverfunksjon.
Dosering og administrasjon

Individualiseres ut fra effekt og bivirkninger. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon (lengre doseintervall, lavere doser, baseres på kreatininclearance) og ved nedsatt leverfunksjon.

  • Hypertensjon: Vanlig startdose: 15 mg x 1 (7,5 mg ved fare for stort blodtrykksfall), kan økes etter fire uker til 30 mg x 1 (15 mg x 1) og ev. videre til 60 mg daglig, fordelt på en eller to doser.

  • Akutt hjerteinfarkt: Bør starte innen 24 timer etter symptomdebut og fortsette i seks uker, dosert som følger:

    • 1. og 2. dag: 7,5 mg hver 12. time

    • 3. og 4. dag: 15 mg hver 12. time

    • f.o.m. 5. dag: 30 mg hver 12. time

Overdosering
Se G12 Zofenopril
Zofenopril
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09AA15
Zofenil

«Menarini»

  • tabletter 30 mg. 28 stk. (enpac) kr 179,30

L8.6.1.9 Zofenopril–hydroklortiazid

Publisert: 25.01.2017

For utfyllende legemiddelomtale, se L8.6.1.8 Zofenopril og  L8.1.1.2 Hydroklortiazid
Egenskaper

Kombinasjon av to ulike doser zofenopril og en relativt lav dose hydroklortiazid for å oppnå fleksibilitet i den synergetiske effekten.

Dosering og administrasjon

En tablett daglig. 

Zofenopril–hydroklortiazid
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C09BA15
Zofenil Comp

«Menarini»

  • tabletter 30 mg zofenopril, 12,5 mg hydroklortiazid. 28 stk. (enpac) kr 212,30

L8.6.1 Angiotensinkonverterende enzymhemmere