Norsk legemiddelhåndbok

L8.13.5.1 Amiodaron

Publisert: 25.01.2017

Sist endret: 29.03.2017

Egenskaper

Klasse III-antiarytmikum som i tillegg til å være en kaliumkanalblokker, også er natriumkanalblokker og en svak kalsiumkanalblokker og dessuten har en viss ikke-konkurrerende antagonistisk virkning på adrenerge alfa- og betareseptorer. Amiodaron inneholder to jodatomer og har kjemisk strukturlikhet med tyroksin. Amiodaron gir en markert økning av aksjonspotensialets varighet og forlenger refraktærperioden i alle deler av hjertet. Gir breddeforøkelse av QRS-komplekset. Kan gi blodtrykksfall (intravenøs injeksjon, skyldes delvis løsningsmidlet) og bradykardi, men har i liten grad negativ inotrop effekt. Tolereres derfor vanligvis godt hos pasienter med hjertesvikt og nedsatt venstre ventrikkelfunksjon og er ofte det eneste midlet som kan brukes ved arytmier hos denne pasientgruppen. Bruken begrenses av til dels alvorlige bivirkninger.

Farmakokinetikk
Biotilgjengeligheten er variabel, 30–80 % ved peroral tilførsel. Biotilgjengeligheten øker betydelig ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres nærmest fullstendig i leveren ved CYP2C8 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Meget stort distribusjonsvolum med høy affinitet til fettvev. Halveringstiden er derfor svært lang, 1–3 måneder ved langtidsbehandling. Farmakokinetikken disponerer for stor grad av interaksjoner. Se for øvrig Tabell 7 . Hemmer CYP1A2, 2C9, 2D6 og 3A4.
Indikasjoner

Konvertering av nyoppstått atrieflimmer der elektrokonvertering eller annen medikamentell konvertering ikke er aktuelt. Frekvensregulering av atrieflimmer hos pasienter som ikke tolererer annen behandling. Residivprofylakse ved atrieflimmer/-flutter. Aktuelt som anfallsprofylakse ved paroksystisk supraventrikulær takykardi hvis annen behandling ikke er effektiv. Konvertering av og profylakse mot ventrikkeltakykardi.

Dosering og administrasjon
  • Innledning: Avhengig av situasjonen og arytmitype: 400–1200 mg daglig i 1–3 uker. (1200 mg daglig bør ikke gis i mer enn ca. 1 uke). Doser > 400 mg bør fordeles på flere doser i døgnet. Full effekt nås ofte først etter 1–3 uker, selv hvis det gis en initial peroral metningsdose. Når rask effekt ønskes, kan intravenøs infusjon benyttes: 900–1200 mg/24 timer. Kan gis i noen dager før dosen reduseres. Ev. startes med 300 mg intravenøst i løpet av 5–30 minutter. Må kun fortynnes i isoton glukoseoppløsning (ikke saltløsninger) eller gis ufortynnet (se nedenfor).

  • Vedlikehold: 50–400 mg daglig. Den laveste dosen som gir effekt, bør velges da alvorlige bivirkninger er doserelaterte. Oftest er en daglig dose på 200 mg eller lavere tilstrekkelig.

  • Residiverende ventrikulær arytmi ved hjerte- og lungeredning (følg behandlingsalgoritme) eller ved behov for akutt legemiddelkonvertering av ventrikkeltakykardi: 300 mg intravenøst som bolus. Gis ufortynnet eller fortynnet i 20 ml 5 % glukose.

Behandlingen bør startes og følges opp av lege som har erfaring i diagnostikk og behandling av hjerterytmeforstyrrelser.

Overdosering
Se G12 Amiodaron
Bivirkninger

Er delvis doseavhengige. Alvorlig fibroserende alveolitt og leveraffeksjon med dødelig utgang er beskrevet. Selv om proarytmisk effekt (alvorlig ventrikulær arytmi) kan forekomme med amiodaron, er det sjelden, sannsynligvis pga. de multiple virkningsmekanismene.
Fotosensibilisering er vanligste bivirkning. Alle pasienter bør derfor bruke solbeskyttende salve eller krem med maksimal solfaktor og både UVA‑ og UVB‑filter. Ved sterk soleksponering kan huden bli varig gråcyanotisk misfarget. Ellers opptrer hypo‑ eller hypertyreose (pga. en rekke ulike effekter på tyreoideahormoners produksjon, metabolisme og effekter), kvalme, brekninger, tremor, ataksi, korneaavleiringer og perifer polynevropati ganske ofte.

Graviditet, amming

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring. Intrauterin vekstrestriksjon har vært rapportert, men kan skyldes underliggende sykdom og samtidig annen medikasjon. Risiko for utvikling av hypotyreose hos barnet.
Amming: Overgang til morsmelk er høy. Bruk hos ammende frarådes. Har gitt bradykardi og hypotyreose hos brysternært barn.

Forsiktighetsregler

Bør ikke gis til pasienter med jodallergi. Før oppstart bør EKG, serum-kalium og TSH kontrolleres. Pasienten bør kontrolleres jevnlig av lege med spesiell erfaring med effekt og bivirkninger av amiodaron. Thyreoideafunksjon, EKG og leverenzymer bør kontrolleres 2–4 ganger i året og lungefunksjon årlig, ev. ved symptomer. Legen bør være spesielt oppmerksom på bivirkninger fra nervesystem, gl. thyroidea, hud og lever. Pasienten bør advares mot soling. Dosen holdes lavest mulig. Oftamologisk undersøkelse ved tegn til uklart eller nedsatt syn.
Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Kontraindikasjoner

Sinusbradykardi og alle typer AV-blokk med bradykardi eller synkope dersom pasienten ikke har pacemaker. Amiodaronindusert interstitiell pneumonitt/lungefibrose (akuttbehandling over et kort tidsrom kan likevel gis ved livstruende arytmier). Thyreoideadysfunksjon (amiodaron kan likevel benyttes ved tyroksinbehandlet hypotyreose).

Kontroll og oppfølging

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Amiodaron
Rp. C Informasjon om refusjon på blå resept: C01BD01
Cordarone

«Farmagon»

  • tabletter 200 mg. 30 stk. (enpac) kr 95,40.

Cordarone

«sanofi-aventis»

  • injeksjonsvæske 50 mg/ml. 6 × 3 ml kr 111,50.

  • tabletter 100 mg. 30 stk. (enpac) kr 90,20.

  • tabletter 200 mg. 30 stk. (enpac) kr 95,40.

Cordarone

«2care4»

  • injeksjonsvæske 50 mg/ml. 12 × 3 ml kr 191,80.

L8.13.5.1 Amiodaron