Norsk legemiddelhåndbok

T12.1.2 Eosinofil øsofagitt

Publisert: 26.01.2016

Kort oppsummering

  • Symptomer: Dysfagi. Ellers som ved reflukssykdom. Magesmerter hos barn. Obs! øsofagusstriktur

  • Diagnostikk: Øsofagogastroskopi med biopsi. Gastroøsofageal reflukssykdom bør utelukkes, reevaluering etter 4–8 uker med protonpumpehemming aktuelt.

  • Behandling: Budesonidløsning 2 mg daglig (voksne). Redusert dose for barn. Vedlikeholdsbehandling er ikke standarisert. Ev. protonpumpehemmere. Allergiutredning og evt. eliminasjonsdiett. Endoskopisk dilatasjonsbehandling ved strikturer.

Generelt

Insidensen av eosinofil øsofagitt synes økende.

Etiologi

Eosinofil øsofagitt opptrer særlig hos atopikere. En betydelig andel pasienter med eosinofil øsofagitt har tegn til allergi mot mat og andre allergen, hvilket antyder at sykdommen skyldes en allergisk immunologisk reaksjon.

Symptomer

Symptomene, som dysfagi, eventuelt også retensjon av matrester i øsofagus, kan ofte være som ved vanlig reflukssykdom, men med dårligere respons på syrehemmende medisiner. Hos barn dominerer ernæringsproblemer, oppkast og magesmerter.

Diagnostikk

Ved øsofagoskopi kan det ses typisk konsentriske ringer og/eller skjør slimhinne, men slimhinnen kan også ses makroskopisk normal. Ved øsofagoskopi av pasient med dysfagi bør en alltid ta øsofagusbiopsier med tanke på eosinofil øsofagitt. Diagnosen stilles ved påvisning av betydelig økt tetthet av eosinofile granulocytter i slimhinnen. Det er imidlertid flere tilstander som kan gi eosinofili i øsofagus, inkludert gastroøsofageal reflukssykdom (GERD). Forholdet mellom GERD og eosinofil øsofagitt er usikkert, da GERD kan likne og opptre parallelt med eosinofil øsofagitt. I fravær av typiske endoskopifunn bør diagnosen eosinofil øsofagitt stilles først ved påvisning av vedvarende eosinofili i biopsier etter behandling med protonpumpehemmer eller normal pH-måling, og andre sykdommer som årsak til eosinofili bør vurderes. Et initialt behandlingsforsøk med protonpumpehemmer og evaluering etter 4–8 uker, eventuelt med ny endoskopi og biopsier kan være indisert.

Komplikasjoner

Øsofagusstriktur. Fastsittende mat i spiserøret.

Behandling

Glukokortikoider, enten systemisk eller lokalt. Ved lokal behandling er tilstrekkelig dose viktig og viskøs formulering synes å ha bedre effekt. En undergruppe pasienter kan respondere på bruk av protonpumpehemmer. Blokking av strikturer er forbundet med lavere risiko for perforasjon enn tidligere antatt.

  1. Glukokortikoider – lokal behandling

    Flutikason inhalasjonsaerosol og budesonid løsning brukes som lokalbehandling av eosinofil øsofagitt hos barn og voksne. Pasienten skal ikke spise eller drikke første 30 min etter legemiddelinntak. Behandlingen dekkes ikke over blåreseptforskriften, og refusjon må søkes individuelt.

    Budesonid kan blandes med sukralose (Splenda) for at blandingen skal bli viskøs (10g Splenda tilsatt Budesonid 1 mg løsning, totalt 8 ml). Anbefalt dosering: Budesonid 1 mg/dag for barn < 10 år og 2 mg/dag for barn > 10 år og voksne.

    Flutikason sprayes inn i munnen for deretter å svelges, ikke inhaleres. Optimal dose er ikke etablert. UpToDate anbefaler følgende doser: 88 μg 2 ganger daglig for barn 1–4 år. 220 μg 2 ganger daglig for barn 5–10 år. 440 μg 2 ganger daglig for voksne og barn > 11 år.

    Residiv få måneder etter seponering av behandlingen er vanlig. Vedlikeholdsbehandling bør vurderes hos pasienter med snarlig residiv av symptomer etter seponering av behandling, samt ved funn av betydelig patologi (stenose) ved endoskopi.

    Det er ikke kjent om faren for systemiske bivirkninger ved svelging av glukokortikoider er mindre sammenlignet med administrasjon ved inhalasjon. Oral candidiasis kan oppstå, og det er derfor viktig at pasienten skyller munnen etter inntak.

  2. Kosthold 

    Det er økende dokumentasjon for at eliminasjonsdietter kan være effektivt både hos barn og voksne. Allergiutredning bør vurderes hos alle pasienter ettersom medikamentell behandling ikke påvirker årsaken og utredningen vil også kunne påvirke valg av eliminasjonsdiett. Se også T12.8 Matintoleranse og allergi i gastrointestinaltraktus

  3. Protonpumpehemmere

    Behandlingsforsøk anbefales i første rekke differensialdiagnostisk for å utelukke GERD (se Diagnostikk). Syrehemming kan også være nyttig hos noen pasienter med påvist eosinofil øsofagitt (og normal pH-måling), antagelig da syren kan forverre eksisterende betennelse i øsofagus.

  4. Glukokortikoider – systemisk behandling

    Perorale glukokortikoider kan være mer effektive enn lokaltvirkende, men har betydelig flere bivirkninger.

  5. Endoskopisk behandling

    Endoskopisk dilatasjonsbehandling med fleksibelt skop ved uttalte strikturer. Man må være oppmerksom på faren for perforasjon.

Kontroll/oppfølging

Rutineoppfølging med endoskopi er ikke etablert. Ny endoskopi ved tvil om diagnose, tvil om behandlingseffekt, økende symptomer og spørsmål om behov for blokking.

Kilder
Eosinofil øsofagitt 

T12.1.2 Eosinofil øsofagitt