Norsk legemiddelhåndbok

Legemiddelkapitlene

De 21 legemiddelkapitlene (L-kapitlene) inneholder de legemidlene som har sine hovedindikasjoner/hører inn under terapikapitlene med tilsvarende nummer. (Det finnes ikke noe legemiddelkapittel L14 tilsvarende terapikapittel T14 Gynekologiske sykdommer fordi alle typer hormoner omtales i L3 Legemidler i endokrinologien. Det finnes heller ikke et legemiddelkapittel tilsvarende terapikapittel T21 Palliativ behandling og T24 Radiologi og nukleærmedisin.) Legemiddelkapitlene består av legemiddelomtaler og preparatlister:
  1. I legemiddelomtalene beskrives legemidlenes egenskaper og forhold legen bør kjenne til ved forskrivning og oppfølging av behandlingen (farmakokinetikk, dosering og administrasjon, bivirkninger, interaksjoner, graviditet, amming, forsiktigshetsregler, kontraindikasjoner, kontroll og oppfølging, seponering). De viktigste indikasjoner nevnes. Ikke-godkjente indikasjoner kan være nevnt dersom slik bruk er omtalt i terapikapitlene.

    Når det gjelder legemiddelgrupper som f.eks. adrenerge betareseptorantagonister, ACE-hemmere, NSAID, omtales gruppens egenskaper først under ett, deretter omtales enkeltmidlene med sine særegne egenskaper (som ikke deles med resten av gruppen; bl.a. doseringen).

  2. I preparatlisten er preparatet(ene) ført opp under legemidlets generiske navn, ev. i alfabetisk rekkefølge. Med få unntak er alle preparater som er markedsført i Norge til humanbruk, nevnt i Legemiddelhåndboken, dertil enkelte preparater som ikke har markedsføringstillatelse i Norge (se G20 Forskrivning av legemidler på godkjenningsfritak), «Apotek»-preparater og noen magistrelt forskrevne preparater.

    Til de generiske navn er det koblet en kode som angir hvilken reseptgruppe legemidlet tilhører, videre markeres trafikkrisiko og ev. refusjon på blå resept. Eksempel på en slik kode er:

    Publisert: 20.06.2010

    Topiramat

    Rp. C Δ

    Informasjon om refusjon på blå resept: N03AX11

    Kodeforklaring:

    Rp. C = Reseptgruppe C.

    ATC-koden er en lenke til Legemiddelverkets refusjonsliste.

    Δ = klassifisert som spesielt trafikkfarlig.

    ▼ = legemidlet er under særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.

    Utgifter til enkelte legemidler refunderes etter spesiell søknad etter § 3 i Refusjonsreglene. Slike opplysninger står ikke i Norsk legemiddelhåndbok.

    Under hvert generisk navn følger en liste over de tilhørende spesialpreparater med navn, fabrikant, legemiddelformer, styrker, pakninger og godkjent maksimal utsalgspris på reseptbelagte legemidler. Trinnpris er satt inn for preparater som omfattes av dette systemet. Det er ikke angitt priser på reseptfrie preparater.

  3. Biotilsvarende legemidler. Et biotilsvarende legemiddel lages med utgangspunkt i et originalt biologisk legemiddel. Medisiner som lages ved hjelp av levende organismer (bakterier, sopp, cellekulturer) kalles ofte biologiske legemidler, og omfatter blant annet interferoner, monoklonale antistoffer og hormoner. Når patentet på et originalt biologisk legemiddel går ut, kan et firma lage et nytt legemiddel – et biotilsvarende legemiddel - basert på det originale biologiske legemidlet. Til forskjell fra vanlige generiske legemidler sammenlignes effekten av biotilsvarende legemidler med originallegemiddelet i pasientstudier. Dette er nødvendig for å være sikker på at de har samme virkning og ikke flere bivirkninger. Alle biotilsvarende legemidler har felles europeisk godkjennelse.

Legemiddelkapitlene