Norsk legemiddelhåndbok

T8.9 *Sjokk (sirkulatorisk kollaps)

Publisert: 24.06.2016

Generelt

Sjokk, eller akutt sirkulasjonssvikt, er et klinisk syndrom forårsaket av sviktende vevsgjennomblødning og gir en kraftig cellulær/metabolsk respons som først og fremst skyldes manglende oksygenering av vitale organer. Sjokk karakteriseres av kliniske tegn på nedsatt vevsperfusjon, først og fremst cerebral, perifer og renal sirkulasjon. I tillegg vil de fleste pasienter være hypotensive (systolisk BT < 90 mm Hg, middelarterietrykk < 60 mm Hg) med økt respirasjons- og pulsfrekvens. 
De kliniske tegn på redusert vevsperfusjon er først og fremst:

  • Cerebrale. Uro, angst, konfusjon, manglende samarbeid. Først sent i fasen inntrer rent bevissthetstap.

  • Renale. Nedsatt eller manglende urinproduksjon. Urinproduksjon < 20 ml/kg/time er typisk.

  • Hudendringer. Ved de fleste sjokk (med unntak av de vasogene sjokk) inntrer en rask reduksjon av kutan blodflow. Dette gir blek, kald, ev. klam hud, og kapillær sirkulasjon er økt (normalt < 3 sek hos yngre, < 5 sek hos eldre).

Redusert organperfusjon og lavt blodtrykk fører reflektorisk til økt sympatikustonus, vasokonstriksjon og redusert blodstrøm særlig til ekstremiteter, tarm, nyrer, hjerte og hjerne. Dette gir redusert vevsperfusjon med hypoksi og metabolsk acidose, og derved negativ inotrop effekt på hjertet og fare for hjertearytmier. En god biokjemisk markør på sjokk, både med tanke på alvorlighet og respons på behandling, er s-laktat (normalt 1–2 mmol/l).

Langvarig hypotensjon fører til celle‑ og membranskade. Dette kan aktivere kaskadesystemene (koagulasjon, fibrinolyse, komplement, renin/angiotensin og kallikrein/kininsystemet) og gi mikroembolier, blødninger, ødem og hypovolemi med svikt av vitale organer som hjerte, nyrer, lever, lunger og hjerne. Med økende antall organer i svikt øker mortaliteten.

Etiologi

Se:

Vanligvis vil kliniske funn sammen med sykehistorien gi en god indikasjon på hva slags sjokk pasienten har, men av og til kan det være vanskelig å skille. Tabell 5   gir en oversikt over ulike typer sjokk og deres likheter og forskjeller. Spesielt vil det vasogene (dilatatoriske) sjokk skille seg fra de tre andre.

T8.9 *Sjokk (sirkulatorisk kollaps)