Norsk legemiddelhåndbok

T8.9.2 *Hypovolemisk sjokk

Publisert: 24.06.2016

Se også:

Kort oppsummering

  • Legemiddelbehandling utenfor sykehus: Trendelenburgs leie. Infusjon av 1000–2000 ml krystalloider (Ringer-acetat), ev. mer. Stopp pågående blødning hvis mulig. Unngå for høyt blodtrykk hvis det ikke er kontroll på blødning, et systolisk BT på 80-90 mm Hg er vanligvis tilstrekkelig. Husk oksygentilførsel.

  • Legemiddelbehandling på sykehus: Ved store blødninger: Erytrocyttinfusjon, f.o.m. 6. enh. erytrocytter anbefales å gi 1 enh. ferskfrosset plasma for hver annen enhet med erytrocytter. Krystalloider som volumøkende behandling. Volumbehandlingen overvåkes best ved hjelp av BT, puls, respirasjonsfrekvens og timediurese. Ev. alvorlig acidose korrigeres med natriumhydrogenkarbonat eller trometamol.

Generelt

Hypovolemisk sjokk skyldes tap av sirkulerende blodvolum. Ofte deles hypovolemisk sjokk inn i to hovedformer:

  • Hypovolemisk sjokk pga. blødning.

  • Hypovolemisk sjokk uten blødning (brannskader, diaré, brekninger, økt perspirasjon).
    Mange deler videre blødningssjokk inn i ytre (som regel synlige) og indre (som regel ikke umiddelbart synlige) blødninger. Blødningssjokk kan være traumatiske eller spontane.

Førstehjelpsbehandling i og utenfor sykehus
Generelle tiltak

Pasienten legges flatt, ev. med beina høyere enn hodet ("sjokkleie"). Det må umiddelbart etableres minst to venøse tilganger og startes infusjon av 1000–2000 ml krystalloidoppløsning (f.eks. Ringer‑acetat). Hvis det ikke er synlige blodårer til venepunksjon, kan intraossøs tilgang etableres, også prehospitalt. Om mulig må synlig ytre blødning stoppes med manuell kompresjon. Videre infusjon med krystalloider titreres etter behov, men unngå for høyt blodtrykk hvis en ikke har kontroll på blødning. Systolisk trykk 80–90 mm Hg er vanligvis tilstrekkelig prehospitalt.

Det er vanlig å undervurdere volumtap hos pasienter i hypovolemisk sjokk. Generelt er faren for overhydrering liten, spesielt hos yngre personer. Pasienter med blødningssjokk skal alltid ha ekstra oksygentilførsel under transport.

Stabilisering av ustabile brudd kan redusere videre blodtap. Fordelene ved rask transport til sykehus er godt dokumentert og skal ikke hindres av unødig bruk av tid på skadestedet.

Behandling på sykehus
Ved større blødninger (estimert > 50 % av blodvolumert, se kapittel T23 Tabell 8 Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten) kan de første fem enheter erytrocytter gis uten plasma. Fra og med 6. enhet erytrocytter anbefales å gi en enhet ferskfrosset plasma for hver annen enhet med erytrocytter. Når 100% av blodvolumet er erstattet, må en videre også tilføre blodplatekonsentrat. Det er ikke indisert å benytte plasma som en ren volumbehandling, men hos små barn kan albuminløsninger vurderes ved hypovolemi.
Hovedregel er rask kontroll av blødningskilden (stoppe blødning) og erstatning av tapt blodvolum; la aldri en pasient være i sjokk mens man venter på svar på prøver. Volumbehandlingen overvåkes best ved hjelp av blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens og timediurese. 

Volumøkende behandling. Intravenøs infusjon straks.

  • Ringer‑acetat, fysiologisk balansert, isoton

  • Natriumklorid 9 mg/ml, isoton

Generelt sett har ikke syntetiske kolloider noen stor plass i væskeresuscitering ved hypovolemisk sjokk, og ingen randomiserte studier har vist bedret utfall.
 Tvert om, det er mange bivirkninger knyttet til bruk av så vel dekstraner som HES, som begge derfor bør unngås .

Kilder
Sjokk 

T8.9.2 *Hypovolemisk sjokk