Norsk legemiddelhåndbok

T9.1 Allergiske lidelser

Publisert: 26.02.2016

Etiologi
Allergi skyldes en kombinasjon av arvelige immunologiske egenskaper og miljøfaktorer. De immunologiske egenskapene kalles atopi; det dannes IgE‑antistoffer mot antigener, i denne sammenheng kalt allergener, som normalt ikke er sykdomsfremkallende. Bakgrunnen for IgE-produksjonen er bl.a. at antigenpresenterende celler hos atopikere i motsetning til hos ikke-atopikere produserer interlevkiner som stimulerer B-celler til å produsere spesifikke IgE-antistoffer mot allergener. IgE-antistoffene binder seg til overflaten på mastceller og basofile og eosinofile granulocytter. Prosessen kalles sensibilisering. Ved senere eksponering binder allergenet seg til IgE-antistoffene og det frigjøres inflammatoriske mediatorsubstanser (histamin, tryptase, kininer, prostaglandiner og leukotriener) som forårsaker allergisk sykdom.
Arv, tidlig eksponering for allergener, hyppige luftveisinfeksjoner i småbarnsperioden og tobakkseksponering, både i svangerskap og senere, disponerer for sensibilisering og ev. allergisk sykdom. Hva slags symptomer det får, vil i stor grad avhenge av individets alder og hvilke allergener det eksponeres for, se Figur 1. Det er særlig viktig å være oppmerksom på samtidig forekomst av allergisk rhinitt og astma.
Symptomer

Allergi kan gi symptomer fra luftveiene (allergisk astma, allergisk rhinitt), fra øynene (allergisk konjunktivitt), fra hud (atopisk dermatitt, urtikaria), fra mage-tarm (matallergi). Allmennsymptomer (anafylaksi) kan i enkelte tilfeller være livstruende.
Ikke-allergiske sykdommer kan også gi symptomer som ved allergi, f.eks. infeksiøs rhinitt, ikke-allergisk dermatitt og matintoleranse. En allergisk reaksjon vil i typiske tilfeller komme i løpet av sekunder eller minutter etter eksponeringen. Som regel går symptomene over i løpet av noen få timer, men kan ta seg opp igjen inntil 12 timer etter eksponering. Denne senreaksjonen kan ha sammenheng med graden av eksponering; dess større mengde allergener, dess større er risikoen for å få en senreaksjon. Karakteristisk er også økt følsomhet for allergener og uspesifikke irritanter de første ukene etter en allergisk reaksjon.

Diagnostikk

Anamnesen er grunnlaget. Supplert med en klinisk undersøkelse vil dette ofte være nok til å avklare om det dreier seg om en allergisk sykdom eller ikke. Objektive tester vil kun bekrefte eller avkrefte om et individ er sensibilisert. Således vil objektive tester kun være et supplement til anamnesen og den kliniske undersøkelsen. En kraftig reaksjon på prikktest eller høye verdier for IgE er assosiert med større sannsynlighet for allergisk reaksjon. 

  • Ved prikktest påvises spesifikt IgE bundet til immunkompetente celler i huden. Prikktest har høy sensitivitet og høy spesifisitet og vil være førstevalg.

  • Paneltest er en test som gir svar på om det er allergi mot et eller flere allergener, men ikke hvilket eller hvilke. Den har således en lav spesifisitet, men en høy sensitivitet, og generelt liten klinisk relevans.

  • Måling av spesifikt IgE (forekomst av IgE mot spesifikke allergener i serum) gir svar på om pasienten er sensibilisert mot allergenene det testes på. Metoden har en høy sensitivitet og spesifisitet, men er kostbar.

  • Måling av uspesifikt IgE (total mengde IgE i serum) har generelt liten diagnostisk verdi ved luftveisallergi fordi den ofte er innen normalområdet tross allergisk sykdom. Derfor bør total IgE brukes i begrenset grad. Forhøyede verdier taler for økt disposisjon for allergi.

Prognose

De fleste allergiske sykdommer varierer i intensitet med alder, men hvordan de varierer er forskjellig fra sykdom til sykdom. Generelt kan man imidlertid si at plagene oftest avtar med alderen og dess mindre symptomer man har, dess større er sjansen for å bli kvitt dem helt.
Spesielt matallergier i tidlig barnealder har en tendens til å gå over i førskoleårene. Tilstanden er ofte overdiagnostisert og medfører da uberettigede eliminasjonsdietter hos barnet. En reell matallergi er assosiert med noe økt risiko for senere atopisk dermatitt og allergiske luftveissykdommer. Dette betinger likevel ikke noen allergireduserende tiltak overfor barnet når det gjelder kosthold eller miljø (bolig, kjæledyr).

T9.1 Allergiske lidelser