Norsk legemiddelhåndbok

T23.4.1.2 Septisk sjokk (og andre distributive sjokk)

Publisert: 20.02.2017

Generelt

Ved slike tilstander foreligger ikke noe ytre tap av væske, men pga. patologisk vasodilatering og/eller økt permeabilitet i kapillærene, inntrer en relativ hypovolemi som gir nedsatt vevsperfusjon. Ved siden av sepsis kan anafylaksi og akutt sympatikusbortfall (f.eks. etter en høy tverrsnittslesjon) også gi slike komplikasjoner.

Symptomer

Klinikken domineres av takykardi og lavt BT (er sjeldent ikke målbart). Pga. vasodilatering er pasientene ofte varme og kan se godt sirkulert ut. Urinproduksjonen kan være lav, og uro/konfusjon opptrer ofte. Pasienter med septisk sjokk er som regel febrile, mens de med anafylaksi kan ha andre allergiske manifestasjoner som urtikaria og bronkospasme. Anamnesen vil vanligvis avsløre hvilken subgruppe av distributivt sjokk som foreligger.

Behandling

Væskebehandling står sentralt i behandling av alle distributive sjokk, og som hovedregel brukes krystalloider (Ringer-acetat). Som ved det hypovoleme sjokk bør det, så snart som råd er, etableres to uavhengige gode intravenøse tilganger. Ved uttalt hypotensjon gis 2–4 liter Ringer-acetat i løpet av 30–60 minutter, ved respons (normalisering av BT og redusert hjertefrekvens samt økt urinproduksjon) fortsettes væskebehandling som er nødvendig for å holde stabil sirkulasjon. Det er en ubetinget fordel å kunne styre væskebehandling videre med objektive mål på hjerteminuttvolum, lungearteriens kiletrykk eller intratorakalt blodvolum. Til dette behøves innleggelse av pulmonalt arteriekateter eller utstyr til transtorakal termodilusjon (PiCCO-kateter). Ved septisk sjokk er det nylig vist at bruk av kolloider i form av hydroksyetylstivelse (HES) gir økt morbiditet (akutt nyresvikt) og økt mortalitet. Krystalloider er således den beste infusjonsløsningen ved alvorlig sepsis.

Metabolsk acidose (laktacidose) er ikke uvanlig ved septisk sjokk. Graden av acidose sier noe om alvorligheten, og acidosen (s-laktat) kan brukes som en monitor på hvor vellykket behandlingen er. Redusert acidose og fallende laktat tyder på effekt av behandlingen rettet mot sirkulasjonssvikt. Når acidose skal behandles med alkali (Tribonat), skal det individualiseres (se T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser). De fleste vil velge å korrigere metabolsk acidose når pH < 7,0 mens pH > 7,10 sjelden bør korrigeres (se T23.5.1 Metabolsk acidose).

Bruk av vasoaktive legemiddelinfusjoner er også ofte aktuelt ved de distributive sjokk, men dette får aldri gis uten at pasienten først er adekvat væskeresuscitert.

Kausal behandling rettet mot årsaken til det distributive sjokk må gå hånd i hånd med symptomatisk behandling (infeksjonssanering, antibiotika, adrenalin etc.).

T23.4.1.2 Septisk sjokk (og andre distributive sjokk)