Norsk legemiddelhåndbok

T1.5 Urinveisinfeksjoner

Publisert: 14.10.2016 

Generelt

Infeksjoner i urinveiene omfatter uretritt, parauretrale infeksjoner, prostatitt, cystitt og pyelonefritt. De fleste infeksjoner er oppstigende, men bakteriell hematogen spredning til de øvre urinveiene kan forekomme.

Etiologi

Slimhinneaffeksjon pga. bakteriell infeksjon, oftest med gramnegative intestinale staver (i rekkefølge: E. coli, Proteus spp., Klebsiella m.fl.), grampositive, slik som enterokokker og sjeldnere gule stafylokokker. Hos yngre kvinner forekommer Staphylococcus saprofyticus, oftest ved cystitter.

Uretritt og akutt epididymitt hos yngre menn (under 35 år) skyldes oftest gonokokker eller klamydia. Hos eldre menn vil en akutt epididymitt oftest skyldes koliforme bakterier og oppstå i forbindelse med en urinveisinfeksjon, ev. i tilknytning til instrumentering i urinveiene.

Orkitter og epididymo‑orkitter skyldes vanligvis virus (oftest parotitt).

Obstruksjon, steindannelse i urinveiene, kateterisering og andre faktorer som gir slimhinnelesjon, disponerer for urinveisinfeksjon. Resturin, vaginalprolaps, vesikoureteral refluks, misdannelser, blæredivertikler, innervasjonsforstyrrelser og diabetes mellitus medfører også økt frekvens av urinveisinfeksjoner. Hos eldre kvinner er urogenital slimhinneatrofi en av de viktigste disponerende årsaker (se også ).
Aktuelle nettressurser – barn

T1.5 Urinveisinfeksjoner