Egenskaper

Se Lk-23-ernering-5236|tekst Glukoseløsninger kan tilsettes hurtigvirkende insulin; 1 IE insulin fører til metabolisering av 3–5 g glukose. Tilsetning av opptil henholdsvis 35 og 70 IE insulin per 1000 ml i glukose 100 mg/ml og 200 mg/ml vil være nødvendig til pasienter uten endogent insulin. Insulin adsorberes i varierende grad til glass og plast (inntil de er mettet). Når glukosetilførselen eller insulindosen endres, bør blodglukosen kontrolleres hyppig. Vedvarende litt forhøyet blodglukose (6–8 mmol/l) bør unngås.

Glukose 50 mg/ml er isoton, gir bare 200 kcal (840 kJ)/1000 ml, brukes som parenteral vanntilførsel og som basisvæske for elektrolyttkonsentrater og legemiddelinfusjoner.

Indikasjoner

• Glukose 100–500 mg/ml: Energitilførsel.

• Glukose 50 mg/ml: Behov for parenteral væsketilførsel uten samtidig elektrolyttilførsel. Til bruk ved tilførsel av parenterale legemidler.

Dosering og administrasjon

Basalt døgnbehov, se Tk-23-ernering-764|tekst og Tk-23-ernering-865|tekst

• Voksne: Minimumsdose: 2–3 g/kg kroppsvekt/døgn. Det bør ikke tilføres mer enn 5 g/kg kroppsvekt/døgn uten nøye kontroll av blodglukose. Veiledende maksimal infusjonshastighet: 0,5 g/kg kroppsvekt/time.

• Barn/spedbarn: Minimumsdose: 8 g/kg/døgn hos spedbarn. Maksimaldose hos barn: 18 g/kg kroppsvekt/døgn etter opptrapping og kontroll av blodglukose og uringlukose. Veiledende maksimal infusjonshastighet: 0,8 g/kg kroppsvekt/time.

Bivirkninger

Hyperglykemi, hypoglykemi, fettlever. Osmotisk diurese og dehydrering ved overdosering. Tromboflebitt ved langvarig infusjon av hyperosmolale glukoseløsninger (≥ 100 mg/ml).