Generelt

Utvidete vener i analåpningen og analkanalen. Vanligst hos personer med treg avføring. Plagene forverres ofte under graviditet og kan også forverres ved sykdommer i endetarm og det lille bekken.

Hemoroider inndeles i ytre, dvs. utenfor anus med huddekning, og indre. De indre graderes på følgende måte:

• Grad 1: Ikke-prolaberende

• Grad 2: Prolaberer ved defekasjon, men reponeres spontant

• Grad 3: Prolaberer gjennom anus ved defekasjon og må reponeres manuelt 

• Grad 4: Permanent prolaberte, lar seg ikke reponere

Symptomer

Blødning er hovedsymptomet, først som friskt rødt blod på toalettpapiret, senere som blod utenpå avføringen. Prolaps av analslimhinne kan gi sekresjon, irritasjon og kløe i anus. Marisker, utvendige hudfliker som vanskeliggjør renhold, er vanlig ved prolabering. Smerter er typisk ved tromboserte hemoroider samt ved inkarsererte hemoroider – dette er hemoroider som har prolabert utenfor analåpningen og fått stor hevelse og derfor ikke kan reponeres.

Diagnostikk

Utvendig inspeksjon avslører om det er ytre og/eller prolaberte hemoroider. Anoskopi avslører innvendige hemoroider. Under uttrekking av skopet skal pasienten presse på for å vurdere graden av prolaps. Førstegangsundersøkelse ved nyoppstått analblødning skal alltid omfatte rektal eksplorasjon og anorektoskopi (ikke obligatorisk hos barn).

Dersom undersøkelsene ikke med full sikkerhet klarlegger at hemoroider er årsak til blødning per rektum, må det gjøres koloskopi for å utelukke annen årsak, inklusive kolorektal kreft.

Behandling

1. Konservativ behandling med diett og mosjon for å regulere avføringen, ev. supplert med legemiddelbehandling.

2. Legemiddelbehandling

   • Regulering av avføringen: Volumøkende laksantia (loppefrø, linfrø, hvetekli).

   • Lokalbehandling: Det finnes en rekke salver, kremer og stikkpiller med adstringerende, lokalbedøvende og/eller antiinflammatorisk samt med antibakteriell effekt beregnet for bruk ved hemoroider. Salver og kremer bør ev. foretrekkes og appliseres inne i endetarmsåpningen (med applikator eller finger med fingersmokk eller hanske). Salver som inneholder antibakterielle midler, parfyme og/eller lokalanestetika kan gi lokalallergi. Lokale glukokortikoider kan gi slimhinneatrofi ved langvarig bruk. Antibakterielle midler har ingen dokumentert effekt mot hemoroider og bør unngås. Andre salver bør brukes intermitterende og seponeres dersom de gir økende irritasjon.

3. Kirurgisk behandling: Kirurgisk behandling er aktuelt ved uttalte plager, blødning og prolabering, som ikke bedres ved konservativ behandling.

   Hemoroider grad 1–2 og grad 3 med moderat prolabering behandles vanligvis med strikkligatur – en enkel poliklinisk prosedyre

   Uttalt grad 3 og alle grad 4 hemoroider krever eksisjon av slimhinneprolaps med underliggende hemoroide. Gullstandard prosedyre er Milligan-Morgans operasjon.

   Det finnes en rekke alternative kirurgiske prosedyrer. All analkirurgi bør utføres av (eller under supervisjon av) erfaren kirurg pga. faren for skade av analsfinkter med avføringslekkasje som følge. Det er også risiko for postoperativ striktur dersom for store deler av anoderm er fjernet.

   Marisker kan enkelt eksideres hvis de forårsaker vesentlig ubehag. 

   Tromboserte hemoroider behandles med insisjon og uttømming av trombe.

   Inkarsererte hemoroider med betydelig ødem skal primært behandles konservativt, vanligvis med sengeleie, saltvannsomslag og smertestillende. Det er teknisk vanskelig å operere i akutt fase, men etter noen dager og med vellykket avsvelling kan det gjøres hemoroidektomi av erfaren kirurg.