Den har blitt flyttet, slettet eller har aldri eksistert.
Prøv et søk etter det du leter etter. Søkefeltet finner du på toppen av menyen.
Havnet du her med et bokmerke bør du oppdatere bokmerket ditt.
Sondeløsninger er flytende næring som inneholder nødvendige næringsstoffer og kan brukes som eneste næringstilskudd eller som supplement for å dekke næringsbehov.
Sondeløsninger dekker kroppens behov for energi, protein, glukose, fettsyrer, vitaminer, mineraler, sporstoffer, fiber og væske, og de fleste løsningene kommer i en variant med og uten fiber. Sondeløsninger med fiber anbefales særlig til pasienter med forstoppelse og/eller diaré. I tillegg finnes det en rekke ulike sondeløsninger tilpasset ulike energi- og proteinbehov og ulike sykdomstilstander (se under).
Alle sondeløsninger er glutenfri og laktoseredusert.
Standard sondeernæring og energirik sondeernæring for voksne.
Standard sondeløsning inneholder alle essensielle næringsstoffer i balansert mengde og kan nyttes som eneste næringstilførsel over lang tid. Energirik sondeløsning har et høyere energiinnhold pr ml og er tilpasset pasienter med høyt energibehov.
Komplett sondeernæring for voksne.
Sondeløsninger tilpasset ulike energibehov som er ernæringsmessig komplett i en pose. Kommer i forpakninger på 1000 eller 1500 ml og kan forenkle administrasjonen av sondeløsning for enkelte.
Protein- og energirik sondeernæring for voksne.
Sondeløsninger med høyere energi- og proteininnhold pr ml enn standardløsningene. Brukes til pasienter som har et forhøyet energi og/eller proteinbehov, f.eks. pasienter med kronisk sykdom, dårlig sårtilheling eller pasienter som har gjennomgått kirurgi. Kan også brukes til pasienter ved behov for kortere infusjonstid.
Sondeernæring, soya, for voksne.
Sondeløsning med soyaprotein, velegnet for pasienter med intoleranse eller allergi for melkeprotein.
Sondeernæring, diabetes, for voksne.
Sondeløsning med modifisert karbohydratinnhold og lav glykemisk indeks, for forbedret glukosekontroll. Velegnet til pasienter med diabetes.
Sondeernæring, malabsorpsjon og høyt proteinbehov, for voksne.
Sondeløsninger beregnet på pasienter med malabsorpsjon. Inneholder ofte MCT- fett (triglyserider av middels kjedelengde) for lettere fordøyelse og har en peptidbasert proteinkilde.
Sondeernæring, sykdomsspesifikke, for voksne.
Sondeløsninger beriket med spesifikke næringsstoffer tilpasset ulike sykdomstilstander, eksempelvis sondeløsninger beriket med omega-3 fettsyrer tilpasset kreftpasienter. Tilskudd av omega-3 fettsyrer har i noen studier vist gunstige effekter på appetitt, matinntak, muskelmasse og kroppsvekt hos kreftpasienter.
Sondeernæring, intensiv.
Sondeløsninger med høyt proteininnhold og moderat energiinnhold, tilpasset tidlig oppstart av enteral ernæring for intensivpasienter.
Sondeernæring anbefales som førstevalg for ernæringsbehandling til pasienter med helt eller delvis fungerende mage-tarm-kanal, og som ikke klarer å dekke næringsbehovet ved vanlig matinntak. Tidlig oppstart av sondeernæring er indisert for inneliggende pasienter som er underernært eller i høy risiko for underernæring og som ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom inntak av mat og drikke. For denne pasientgruppen bør sondeernæring startes opp i løpet av 24–48 timer etter innleggelse. Kirurgiske pasienter som er underernærte, ikke klarer å dekke næringsbehovet ved vanlig matinntak og som skal gjennomgå større abdominale inngrep bør vurderes for preoperativ sondeernæring. For pasienter med god ernæringsstatus anbefales sondeernæring når inntak av mat og drikke er fraværende eller forventes å bli fraværende i en periode på 5–7 dager. Pasienter der en forventer et utilstrekkelig matinntak over en lengre periode kan også ha behov for sondeernæring.
Sondeløsning doseres i henhold til estimert energi- og proteinbehov, eventuelt næringsinntak fra andre kilder må justeres for. Energi- og proteinbehov estimeres basert på vektbaserte formler, eventuelt indirekte kalorimetri dersom dette er tilgjengelig.
For pasienter med kortvarig behov for sondemat administreres sondeløsning via nasogastrisk- eller nasojejunal sonde.
For pasienter med langvarig behov (mer enn 4-6 uker) anbefales administrasjon via percutan endoskopisk gastrostomi/jejunostomi (PEG/PEJ). Sondeløsningen kan videre administreres via ernæringspumpe eller gravitasjonssett.
Enkelte perorale legemidler kan administreres gjennom sonde (se eget kap T23.1.2 Sondeernæring (enteral ernæring) for voksne).
For høy dosering av sondeernæring i forbindelse med reernæring av alvorlig underernærte pasienter kan føre til utvikling av reernærringssyndrom, en potensielt livstruende tilstand karakterisert av fallende elektrolytter. Reernæringssyndrom kan forebygges med gradvis opptrapping av sondeernæring (se eget kap T23.1.5 Reernæringssyndrom).
For høy dosering av sondeernæring over kort tid kan føre til gastrointestinale problemer som diaré, kvalme, oppkast og oppblåsthet. Bruk av fiberholdige sondeløsninger, samt reduksjon i administrasjonshastighet kan bedre diarétilstander. Reduksjon av administrasjonshastighet kan avhjelpe kvalme.
For høy dosering av sondeernæring over lengre tid kan føre til utvikling av overvekt/fedme.
Kontraindikasjoner for sondeernæring kan være:
Alvorlig dysfunksjon i mage-tarm-kanalen (inflammasjon, særlig peritonitt med tarmparalyse, postoperativ paralyse, obstruksjon eller annet).
Manglende tilgang til mage-tarm-kanalen eller store tap gjennom fistler eller stomier.
Kritisk sykdom med ukontrollert sjokk, ukontrollert hypoksemi og acidose, ukontrollert blødning i øvre GI traktus, ventrikkelaspirat på over 500 ml hver 6. time, tarmiskemi, tarmobstruksjon, abdominal kompartmentsyndrom eller høy-output fistel uten distal tilgang til næringstilførsel.
Situasjoner hvor sondeernæring ikke har ønsket effekt, f.eks. ved alvorlig kvalme, brekninger med fare for aspirasjon til luftveiene, malabsorpsjon med diaré eller retensjon.
Kort forventet levetid og alvorlig demenssykdom. Denne pasientgruppen skal ikke ha aktiv ernæringsbehandling, men de skal tilbys mat med mål om optimalisering av livskvalitet.
Ved oppstart av sondeernæring bør pasienten følges opp jevnlig av relevant helsepersonell (klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier, lege, logoped) i henhold til klinisk status. Vær særlig oppmerksom på risiko for reernæringssyndrom hos alvorlig underernærte pasienter.
Pasienter med behov for langvarig sondeernæring bør følges opp av et tverrfaglig team som inkluderer klinisk ernæringsfysiolog, hjemmesykepleie, fastlege eller annet relevant helsepersonell.
For å vurdere effekten av sondeernæring bør vekt, muskelmasse, væskestatus og eventuelle endringer i matinntak vurderes jevnlig. I tillegg må mulige komplikasjoner relatert til ernæringssonden overvåkes (lekkasje, obstruksjon, dislokalisasjon).
Sondeernæring kan seponeres dersom pasienten har nådd ønsket vektmål og samtidig klarer å dekke estimert næringsbehov gjennom vanlig matinntak. Endring i klinisk tilstand kan også være indikasjon for seponering av sondeernæring, eksempelvis kort forventet levetid eller utvikling av alvorlig malabsorpsjon som krever behandling med intravenøs ernæring.
Bischoff SC, Austin P, Boeykens K, Chourdakis M, Cuerda C, Jonkers-Schuitema C, Lichota M, Nyulasi I, Schneider SM, Stanga Z, Pironi L. ESPEN practical guideline: Home enteral nutrition. Clin Nutr. 2022;41(2):468-488. doi: 10.1016/j.clnu.2021.10.018.
National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Nutrition support for adults: oral nutrition support, enteral tube feeding and parenteral nutrition. Clinical guideline. Publisert Feb 2006, oppdatert Aug 2017.
