Den har blitt flyttet, slettet eller har aldri eksistert.
Prøv et søk etter det du leter etter. Søkefeltet finner du på toppen av menyen.
Havnet du her med et bokmerke bør du oppdatere bokmerket ditt.
Se L23.9.4 Tabell 4 Glukoseløsninger.
Glukose opptas langsomt i cellene vha. insulin. Intracellulært vil glukose ved aerob metabolisme oksyderes til CO2 og vann, samtidig som det dannes energi. Det blir derfor bare rent vann («fritt vann») igjen i organismen. Dette vil være med på å fortynne konsentrasjonen av alle oppløste stoffer i kroppsvæskene. Dette fører til en senket konsentrasjon av Na+ i ekstracellulærvæsken og etter at glukose er metabolisert, senke osmolaliteten i alle væskerom i kroppen. Rene glukoseløsninger vil under infusjon være isoosmolale eller hyperosmolale, men betegnes allikevel som hypoosmolale væsker pga. at de ikke inneholder natrium og dermed vil bli hypoosmolale etter at deres glukose er tatt opp i cellene og blitt metabolisert.
Glukose 100-500 mg/ml er hyperosmolale løsninger som brukes som karbohydratkilde og energikilde ved parenteral ernæring. Glukose 50 mg/ml er isoosmolal, og brukes som karbohydratkilde ved parenteral ernæring og som parenteral væsketilførsel for å tilføre «fritt vann» til erstatning av fordampningstap, samt som basisvæske for elektrolyttkonsentrater og legemiddelinfusjoner.
Karbohydrater øker blodglukosen. Glukoseløsninger kan tilsettes hurtigvirkende insulin; 1 E insulin fører til metabolisering av 3–5 g glukose. Tilsetning av opptil henholdsvis 35 og 70 E insulin per 1000 ml i glukose 100 mg/ml og 200 mg/ml vil være nødvendig til pasienter uten endogent insulin. Insulin adsorberes i varierende grad til plast og dette er ikke mulig å beregne i forkant. Når glukosetilførselen eller insulindosen endres, bør blodglukose kontrolleres hyppigere. Det ønskede blodsukkernivå hos intensivpasienter er 5-10 mmol/L, for å redusere faren for farlige hypoglykemiepisoder.
Karbohydrater har et energiinnhold som gir 4 kcal pr. gram karbohydrater.
Glukose 50 mg/ml: Som karbohydratkilde ved parenteral ernæring og ved behov for parenteralt vann uten samtidig elektrolytt tilførsel. Til bruk ved tilførsel av parenterale legemidler inkl. elektrolyttkonsentrater. Hypernatremi.
Glukose 100–500 mg/ml: Som karbohydratkilde ved parenteral ernæring og behandling av alvorlig hypoglykemi.
Rene glukoseløsninger skal ikke brukes for behandling av hypovolemi og sjokk.
Hyponatremi. For rask administrering kan føre til kramper og hjerneødem pga. rask senkning av ekstracellulær natriumkonsentrasjon og osmolalitet som fører til at vann vandrer inn i cellene.
Hyperglykemi, glukosuri og lungeødem ved for rask administrering.
Forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen.
Tromboflebitt ved langvarig infusjon av hyperosmolale glukoseløsninger (≥ 100 mg/ml) via perifere vener.
Basalt døgnbehov, se T23.8.6 Tabell 6 Basalt døgnbehov (voksne).
Den nødvendige karbohydratmengden for å dekke det basale glukosebehovet ved parenteral ernæring er ca 2-3 gram/kg/døgn. Det bør ikke tilføres mer enn 5 gram/kg/døgn uten nøye kontroll av blodglukose. Glukoseløsninger skal infunderes langsomt. Veiledende maksimal infusjonshastighet: 25 gram/time. Infusjonshastigheten bør være betydelig lavere ved nevroendokrin stressrespons (posttraumatisk metabolisme) med tendens til hyperglykemi (ved alvorlige infeksjoner og postoperativt).
Karbohydrater skal dekke 40-50 % av det totale energibehovet.
Behovet for væske som tilførsel av «fritt vann» til erstatning av fordampningstap avhenger av pasientens kliniske tilstand. Behandlende lege bestemmer dosering og infusjonshastighet.
Hypoglykemi, se T3.1.3.3 Hypoglykemi .
Hypernatremi, se T23.3.2 Hypernatremi.
Glukose 50 mg/ml og 100 mg/ml kan administreres perifert. Glukoseløsninger med konsentrasjon ≥ 200 mg/ml bør administreres i sentral vene pga. høy osmolalitet og stor fare for tromboflebitt.
Se også kapittel T23.1.3 Parenteral ernæring
Farmakokinetiske egenskaper for glukose skiller seg ikke fra glukose tilført ved normalt kosthold.
Hyperglykemi og glukosuri kan oppstå på grunn av høy infusjonshastighet (>25 gram/time ) eller nedsatt metabolisme.
Overdosering kan føre til væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser, syre-baseforstyrrelser ogglukosuri. Dette kan føre til osmotisk diurese og dehydrering, hyperglykemi og serum hyperosmolalitet, som igjen kan føre til hyperglykemisk eller hyperosmoltt koma.
Ved overdosering bør behandlingen avbrytes eller dosen reduseres. Det kan være nødvendig å gi elektrolytter, diuretika og/eller insulin.
Overfølsomhet overfor noen innholdsstoffene.
I akuttfasen ved ikke-kompensert diabetes mellitus og hyperosmolalt koma.
Annen kjent glukoseintoleranse (f.eks. metabolske stressituasjoner).
Hyperglykemi, alvorlig hypokalemi, metabolsk acidose, ubehandlet diabetes insipidus, intrakraniell eller interspinal blødning, delirium tremens når pasienten allerede er dehydrert, akutt sjokktilstand og kollaps, akutt hjertesvikt, lungeødem, hyperhydrering.
Pasienter med væskeoverskudd, hypoosmolal dehydrering, nedsatt hjerte-lungefunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon og/eller oliguri/anuri må overvåkes nøye under infusjon av store volumer.
Glukosetoleransen kan være redusert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller diabetes mellitus.
Tilførsel av karbohydrater kan utløse et tiamin (B1) mangelsyndrom hos alvorlig feilernærte/underernærte pasienter. Se T23.1.5 Reernæringssyndrom.
Infusjon av glukose anbefales ikke etter et akutt, iskemisk slag.
Blodglukose, elektrolytter og væskebalanse skal kontrolleres regelmessig.
Hyponatremi.
Kan brukes under graviditet og amming.
Glukose skal administreres med særlig forsiktighet til gravide kvinner under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, på grunn av risikoen for hyponatremi.
Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024
Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839
Singer P, Blaser AR et.al. Espen guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clin Nutr. 2019;38(1):48-79
Singer P, Blaser AR et al. ESPEN practical and partially revised guideline: Clinical nutrition in the intensiv care unit. Clin Nutr. 2023;42 (9):1671-89
UpToDate . Parenteral nutrition, ulike pasientgrupper, 2024
