T12.6 Inflammatorisk tarmsykdom

Revidert: 04.04.2024

Sist endret: 17.04.2024

Jørgen Jahnsen

Generelt

Omfatter ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Det er klare holdepunkter for at insidensen av begge disse sykdommene er gradvis økende i store deler av verden og det antas at prevalensen av inflammatorisk tarmsykdom i Norge i dag er 0,5-1%.

Etiologi

Årsaken til inflammatorisk tarmsykdom er fortsatt ukjent, men flere faktorer synes å ha betydning for sykdomsmottakelighet og -utvikling, som genetiske faktorer (se UpToDate ) og aktivering av immunsystemet som følge av manglende toleranse for tarmens bakterieflora. Forskjellige microbiota-profiler synes assosiert med IBD.

Symptomer

Kardinalsymptom ved ulcerøs kolitt er blodig diaré, av og til ledsagende magesmerter og generell sykdomsfølelse. Det kliniske bildet ved Crohns sykdom er mer mangeartet og kan derfor by på diagnostiske utfordringer. Diare uten synlig blod og magesmerter er vanligvis til stede. Ekstraintestinale ledsagermanifestasjoner f.eks. i hud, munn, øyne, ledd, lever og/eller nyrer, som ses ved både ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, behandles uavhengig av grunnlidelsen.

Diagnostikk

Diagnostiseres nesten alltid ved endoskopisk undersøkelse med biopsi. MR tynntarm og kapselendoskopi kan ofte være supplerende undersøkelser ved utredning av tynntarms-Crohn. Enteroskopi er sjeldent nødvendig. Generelt bør MR benyttes for dette formålet, da MR i tillegg vil kunne gi informasjon om inflammatorisk aktivitet. CT og ultralyd er også etablerte bildediagnostiske metoder til å kartlegge sykdomsutbredelse og aktivitet samt komplikasjoner ved Crohns sykdom. Bruken av CT bør imidlertid begrenses spesielt hos unge pasienter pga stråleeksponering. Måling av kalprotektin i feces er en viktig undersøkelse mht. diagnostikk og vurdering av sykdomsaktivitet samt effekt av en gitt behandling.

Akutte anfall av kolitt byr på spesielle diagnostiske overveielser overfor bl.a. infeksiøs og legemiddelassosiert kolitt. Både vanlige tarmpatogener, clostridium difficile og CMV kan ofte skape diagnostiske utfordringer vis a vis IBD.

Behandling av gravide

Gravide med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom behandles som ikke-gravide. Underbehandling av tarmsykdommen kan ha en langt mer uheldig innvirkning på graviditeten og fosteret enn risikoen for medikamentelle bivirkninger. Ved legemiddelbehandling kan 5-ASA-preparater, glukokortikoider og azatioprin benyttes hvis nødvendig. Metotreksat har dokumentert teratogen effekt må seponeres hos kvinner mist 3 måneder før konsepsjon. Dette gjelder ikke for menn. TNF-hemmerne som brukes i behandlingen av inflammatorisk tarmsykdom er monoklonale antistoffer av typen IgG1. De passerer ikke placenta før i slutten av andre trimester og i økende grad i tredje trimester. Ut ifra et «føre var prinsipp» anbefales det derfor å holde pause i behandlingen fra uke 30-34 og fram til partus dersom pasienten er i remisjon. Det samme gjelder for ustekinumab og vedolizumab som også er monoklonale antistoffer av typen IgG1. Foreløpig er erfaringen med bruk av JAK hemmere og sfingosin reseptor modulatorer ved graviditet svært begrenset og må unngås.

Det er ikke registrert at inflammatorisk tarmsykdom medfører misdannelser, men det er økt risiko for tidlig abort og lav fødselsvekt ved aktiv sykdom. Graviditet påvirker vanligvis ikke tarmsykdommen, men noen ganger ser man en immunsupprimerende effekt av svangerskapet med lavere sykdomsaktivitet i tarm. Hos andre IBD-pasienter har imidlertid kolitten blusset opp i første trimester eller post partum.

Nettressurser

Mage-tarmforbundet - er en landsdekkende pasientforening for personer med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt (IBD), Irritabel tarmsyndrom (IBS) og andre fordøyelsesrelaterte sykdommer.

Biologisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom – voksne pasienter (>=18 år) eHåndboken OUS, dok ID 129970.

FHI Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Anbefalte vaksiner til personer som skal starte opp med immundempende behandling

Sykehusinnkjøp Avtaler legemidler TNF BIO:   

Aktuelle nettressurser - barn

Kilder

Jahnsen J, Røseth AG, Aadland. Måling av kaprotektin i feces. TnLF 2009; 129: 743-5. doi: 10.4045/tidsskr.08.0010

Roda G, Chien Ng S, Kotze PG, Argollo M, Panaccione R, Spinelli A, Kaser A, Peyrin-Biroulet L, Danese S. Crohns disease Nat Rev Dis Primers. 2020 Apr 2;6(1):22. doi: 10.1038/s41572-020-0156-2. 

Kobayashi T, Siegmund B, Le Berre C, Wei SC, Ferrante M, Shen B, Bernstein CN, Danese S, Peyrin-Biroulet L, Hibi T.Ulcerative colitis. Nat Rev Dis Primers. 2020 Sep 10;6(1):74. doi: 10.1038/s41572-020-0205-x. 

Underkapitler