Den har blitt flyttet, slettet eller har aldri eksistert.
Prøv et søk etter det du leter etter. Søkefeltet finner du på toppen av menyen.
Havnet du her med et bokmerke bør du oppdatere bokmerket ditt.
Symptomer: Rumling og diaré. Oppblåsthet og flatulens. Abdominale smerter og/eller ubehag, samt kvalme.
Diagnostikk: Laktosebelastningstester (Laktose pusteprøve). Måling av laktaseaktivitet i tynntarmsbiopsier. Gentesting i blodprøver (genetisk betinget laktase non-persistens)
Behandling: Titrere seg frem til et inntak som tolereres. Viktig å ikke ekskludere laktose fullstendig fra kosten. Laktase (Kerutabs 1–3 tabletter til laktoseholdig måltid, Nycopro Laktase tabletter eller Kerulac dråper) kan brukes. I tillegg anbefales kalsiumtilskudd ved behov.
Melkesukker (laktose) er et disakkarid som må spaltes av et enzym i tynntarmsslimhinnen (laktase) for å kunne absorberes. Laktasemangel (hypolaktasi) fører til redusert opptak av laktose i tynntarmen (malabsorpsjon), og dette kan gi diverse gastrointestinale symptomer (intoleranse) dersom inntaket er stort nok.
Primær hypolaktasi skyldes vanligvis nedregulering av laktaseaktiviteten når ammeperioden er over og opptrer som et normalfenomen hos de fleste pattedyr. Medfødt laktasemangel er svært sjelden. Sekundær hypolaktasi skyldes tap av laktaseaktivitet pga. sykdom, vanligvis tynntarmsskade pga. cøliaki, alkoholisme eller gastroenteritt.
Primær hypolaktasi forekommer hos rundt 75 % av verdens befolkning og er sterkt avhengig av etnisitet. Folkegrupper som tradisjonelt har livnært seg ved melkeproduksjon (nordeuropeere og visse nomadestammer i Afrika og Midtøsten) har på genetisk grunnlag utviklet såkalt laktasepersistens, det vil si at laktaseaktiviteten ikke blir nedregulert i voksen alder. Blant etnisk norske forekommer primær hypolaktasi hos 1-3%, men tilstanden er betydelig hyppigere blant personer med i samisk etnisitet. Forekomsten av sekundær laktasemangel er avhengig av grunnsykdommens forekomst.
Malabsorbert laktose utøver en osmotisk effekt i tarmene (intraluminal væskeøkning fører til rumling og diaré) og er substrat for dannelse av mikrobielle nedbrytningsprodukter (intraluminal gassproduksjon fører til oppblåsthet og flatulens).
De fleste personer med etnisk norsk opphav som diagnostiserer seg selv med laktoseintoleranse har ikke hypolaktasi, men irritabel tarm-syndrom (IBS: Irritabel bowel syndrome). Laktosemalabsorpsjon kan påvises ved laktosebelastningstester med påfølgende måling av blodglukosenivå eller bestemmelse av hydrogen- og metangass i ekspirasjonsluft (laktose pusteprøve). Hypolaktasi kan påvises ved måling av laktaseaktivitet i tynntarmsbiopsier. Genetisk betinget laktase non-persistens kan påvises ved gentesting i blod.
Man kan også observere symptomer ved inntak av melkeprodukter med og uten laktose (eliminasjonsdiett). Det er svært viktig å skille mellom melkeproteinallergi og laktoseintoleranse fordi at de er to forskjellige tilstander, og forholdsreglene som må tas er ulike. En viktig forskjell er at mennesker med laktoseintoleranse ikke trenger å kutte ut meieriprodukter fullstendig fra kostholdet, og de har derfor ikke den samme risikoen for næringsstoffmangler som personer med melkeallergi. Derfor er det viktig at man går gjennom grundig utredning for å få riktig diagnosen før man kutter ut melk fra kostholdet.
Begrense laktoseinntaket. De fleste med hypolaktasi tåler å innta moderate mengder laktose (vanligvis opptil ca.12 gram som enkeltdose eller ca. 24 gram fordelt i mindre doser), og det er holdepunkter for at gjentatt tilførsel over tid kan øke toleranseterskelen for laktose via adaptasjon av tykktarmens bakterieflora. Det anbefales derfor ikke å ekskludere laktose fullstendig fra kosten, men å titrere seg frem til et inntak som tolereres. Laktose-fri melk kan ev. brukes og anbefales særlig når kalsiuminntak er viktig (hos barn under 18 år og hos eldre). Enkelte anbefaler laktasetilskudd. Laktase selges reseptfritt på apotek. Kalsiumpreparater anbefales når inntaket av kalsium er lavere enn anbefalt av Statens ernæringsråd.
…
