T8.16 Tabeller

*Tabell 1* Legemiddelvalg ved hypertensjon
Legemiddelklasse	Indikasjon/tilleggsindikasjon	Kontraindikasjoner	Bivirkninger
Bivirkninger sjelden ved bruk av lave doser Lav startdose, langsom opptrapping Foretrekkes ved mulighet for graviditet og andre kontraindikasjoner mot ACE-hemmere/angiotensin II-reseptorantagonister, ellers som tilleggsmidler. Betareseptorantagonister har noe dårligere effekt enn øvrige midler, gjelder særlig atenolol
ACE-hemmere	Monoterapi (spesielt hos personer < 55 år) eller tilleggsbehandling. Spesielt indisert ved hjertesvikt, nedsatt ejeksjonsfraksjon, tidligere hjerteinfarkt, diabetesnefropati og annen nyresykdom med proteinuri	Graviditet, bilateral nyrearteriestenose, hyperkalemi	Hoste, angioødem, hyperkalemi, utslett, smaksforstyrrelser, levkopeni
Angiotensin II-reseptorantagonister	Monoterapi (spesielt hos personer < 55 år) eller tilleggsbehandling. Spesielt indisert ved diabetesnefropati og annen nyresykdom med proteinuri, hjertesvikt	Graviditet, bilateral nyrearteriestenose, hyperkalemi	Angioødem (sjelden), hyperkalemi
Kalsiumantagonister	Monoterapi eller tilleggsbehandling. Spesielt anbefalt hos personer ≥ 55 år	AV-blokk grad II-III uten pacemaker, hjertesvikt	Hodepine, rødme, gingival hyperplasi, ødemer
Aldosteronantagonister	Tilleggsbehandling, hjertesvikt	Hyperkalemi	Gynekomasti
Tiaziddiuretika	Tilleggsbehandling, spesielt ved isolert systolisk hypertensjon	Artritis urica, kronisk nyresykdom (slyngediuretika benyttes lav GFR)	Hypokalemi, hyperurikemi, hyperkalsemi, hyperlipidemi, hyperglykemi, hyponatremi, impotens^a
Betareseptorantagonister^c	Angina, hjertesvikt^b, tidligere hjerteinfarkt, takyarytmier, migrene,graviditet (labetalol)	Astma, kronisk obstruktiv lungesykdom, AV-blokk grad II-III uten pacemaker	Bronkospasme, bradykardi, hjertesvikt, nedsatt perifer sirkulasjon, søvnløshet, tretthet, nedsatt fysisk arbeidskapasitet, hypertriglyseridemi
Alfa-1-reseptor-antagonister (tilleggsmidler)	Prostatahypertrofi	Ortostatisk hypotensjon, hjertesvikt	Hodepine, omtåkethet, slapphet, kraftløshet, postural hypotensjon

*Tabell 2* Arytmier og arytmibehandling
Arytmitype	Kommentar	Behandling
Arytmitype	Kommentar	Lindre anfall	Kupere anfall	Forebygge
Sinustakykardi	Finne årsaken Behandle ev. svikt	Betareseptorantagonist		Betareseptorantagonist
Syk sinusknute SA-blokk	Sjelden farlig, seponere legemidler som gir bradykardi	Atropin Isoprenalin	Pacemaker	Pacemaker
Paroksystisk supraventrikulær takykardi	AVNRT, AVRT (WPW) eller atrietakykardi		Verapamil Adenosin Betareseptorantagonist Flekainid	Verapamil Betareseptorantagonist Sotalol Flekainid Kateterablasjon (Digoksin hos barn)
Atrieflimmer, smale QRS	Obs. antikoagulere ved behov, ev. transøsofagal ekko	Verapamil, Diltiazem Betareseptorantagonist Digoksin	Flekainid Vernakalant (Ibutilid) Amiodaron Elektrokonvertere	Flekainid Sotalol Dronedaron Amiodaron Kateterablasjon
Atrieflimmer, brede QRS	Kan være preeksitert WPW. Hvis mistanke om WPW: Cave verapamil og digoksin	Betareseptorantagonist (Amiodaron) Digoksin eller verapamil bare hvis WPW er utelukket	Amiodaron (Flekainid) Elektrokonvertere	Flekainid Sotalol Dronedaron Amiodaron Ablasjon ved WPW
Atrieflimmer, overledet langsomt	Seponere digoksin, betareseptorantagonist, verapamil	Teofyllin	Pacemaker	Pacemaker
AV-blokk grad II-III med symptomer	Seponere legemidler som hemmer AV-overledningen	Atropin Isoprenalin	Pacemaker	Pacemaker
Ventrikulære ekstrasystoler	Vanligvis ufarlig, men kan forverre prognosen ved hjertesykdom	Betareseptorantagonister
Idiopatisk paroksystisk ventrikkeltakykardi	Strukturelt normalt hjerte		Verapamil Betareseptorantagonist Flekainid	Verapamil Betareseptorantagonist Flekainid Kateterablasjon
Paroksystisk ventrikkeltakykardi ved strukturell hjertesykdom	Utrede på regionsykehus Cave verapamil		Ev. elektrokonvertere Burstpacing Sotalol hos allerede betareseptorblokkert pasient Amiodaron	Betareseptorantagonist Sotalol Amiodaron Kateterablasjon ICD (Defibrillator)
Paroksystisk ventrikkeltakykardi ved akutt hjerteinfarkt		Betareseptorantagonist	Lidokain Ev. elektrokonvertere Burstpacing (Sotalol hos allerede betareseptorblokkert pasient) Amiodaron	Betareseptorantagonist
Ventrikkelflimmer			Defibrillere	Utrede på regionsykehus hvis ikke samtidig infarkt < 48 timer før anfall

*Tabell 3* CHA2DS2-VASc

Risikofaktorer 1. hjertesvikt 2. hypertensjon 3. alder 65–75 år 4. alder > 75 år 5. diabetes 6. tidl.slag/TIA 7. karsykdom 8. kvinner	Antall poeng (p) 1. 1 p 2. 1 p 3. 1 p 4. 2 p 5. 1 p 6. 2 p 7. 1 p 8. 1 p a. Skår ≥ 2 hos menn eller ≥ 3 hos kvinner: antikoagulasjonsbehandling anbefalt b. Skår=1 hos menn eller =2 hos kvinner: antikoagulasjonsbehandling valgfri beroende på blødningsfare og pasientens preferanse c. Skår=0 hos menn eller =1 hos kvinner: antikoagulasjonsbehandling ikke anbefalt

*Tabell 4* Anbefalinger for bruk av antitrombotisk behandling ved atrieflimmer
Anbefalinger for bruk av antitrombotisk behandling ved atrieflimmer basert på europeiske 2016-retningslinjer. (INR= internasjonalt normalisert ratio) DOAK (direktevirkende oral antikoagulasjon))
Generelle retningslinjer Peroral antikoagulasjonsbehandling med warfarin (INR 2,0–3,0) eller DOAK anbefales ved CHA2DS2-VASc-skår ≥ 2 hos menn eller ≥ 3 hos kvinner Ved CHA2DS2-VASc-skår = 1 hos menn eller =2 hos kvinner, kan man vurdere warfarin, DOAK eller ingen antikoagulasjonsbehandling, ut fra vurdering av blødningsrisiko og pasientens preferanse. Ved CHA2DS2-VASc-skår = 0 anbefales hverken warfarin eller DOAK med mindre det er i forbindelse med planlagt elektrokonvertering eller kateterablasjon ASA har ingen plass som profylakse mot emboli og hjerneslag ved atrieflimmer (men kan fortsatt benyttes i forbindelse med koronarsykdom) Anbefalingene gjelder uavhengig av om arytmien er anfallsvis eller vedvarende Samme anbefalinger gjelder for atrieflutter
Elektrisk eller medikamentell konvertering Elektiv konvertering av atrieflimmer av > 48 timers eller usikker varighet Peroral antikoagulasjon med warfarin (INR 2,0–3,0) eller DOAK i minst tre uker før konvertering. Antikoagulasjon fortsettes minst 4 uker etter konvertering. Hvis øsofagusekko utelukker atrietrombe, kan man elektrokonvertere pasienten under dekke av heparin (ufraksjonert eller lavmolekylært) eller DOAK. Antikoagulasjonsbehandling fortsettes minst 4 uker etter konvertering. Hvis pasienten skal bruke warfarin denne perioden, må heparin-behandlingen kontinueres til man har nådd terapeutisk INR-nivå. Ved konvertering av atrieflimmer som med rimelig sikkerhet har vart < 48 timer Konvertering kan gjøres uten forutgående antikoagulasjonsbehandling Hos pasienter med risikofaktorer (CHA₂DS₂-VASc) anbefales samme antikoagulasjonsbehandling som beskrevet i forbindelse med øsofagusekko ovenfor, i minst 4 uker (CHA2DS2-VASc = 1), ev. på ubestemt tid (CHA2DS2-VASc ≥ 2), selv ved konvertering innenfor 48 timer. DOAK er kontraindisert ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Kreatininclearance bør kontrolleres årlig, og hyppigere hos gamle og ved påvist redusert nyrefunksjon. Det er individuelle forskjeller mellom ulike DOAK i hvilken grad de kan benyttes ved moderat nedsatt nyrefunksjon.

*Tabell 5* Ulike typer sjokk
Type sjokk	Blodtrykk	Puls	Venetrykk	CO^a	Hud
Cardiac output = hjertets minuttvolum
Hypovolemisk	↓↓	↑↑	↓↓	↓↓	Klam og kald
Kardiogent	↓	↑↓	↑	↓	Kaldsvett
Distributivt	↓	↑	↓	↑	Varm/ utslett
Obstruktivt	↓↓	↑	↑↑	↓↓	Klam og kald

*Tabell 6* De vanligste fokale utfall ved akutt hjerneslag
Symptomer	Frekvens
Visuelle forstyrrelser oppfattes vanligvis ikke som så spesifikke at disse symptomer alene kan klassifiseres som sikre fokale slagsymptomer
Arm/håndparese	70–85 %
Beinparese	65–75 %
Facialparese	60–70 %
Sensibilitetsforstyrrelse	30–50 %
Afasi	20–25 %
Koordinasjonsforstyrrelser	10–30 %
Visuelle symptomer^a	10–20 %

*Tabell 7* Akuttbehandling hjerneslag
Behandlingsmål	Tiltak
Blodtrykkssenkende behandling bør vanligvis ikke gis i akuttfasen. Ved meget høyt blodtrykk (hjerneinfarkt > 220/120 mm Hg og hjerneblødning > 180/100 mm Hg) kan blodtrykksreduksjon være indisert. Da anbefales labetalol intravenøst med mål 10–20 % reduksjon i blodtrykk. Glyseroltrinitrat intravenøst er et godt alternativ ved bradykardi eller hjertesvikt
Oksygenmetning: > 95 %	Oksygentilførsel ved metning < 95 %
Blodtrykk: systolisk BT > 140 mm Hg og < 220 mm Hg (hjerneinfarkt) < 180 mm Hg (hjerneblødning)^a	Væskebehandling ved lavt BT. Pressorstoffer ikke evaluert. Labetalolinfusjon ved forhøyet blodtrykk Mål: systolisk BT 140–160 mm Hg ved blødning
Glukosenivå: 4–10 mmol/l	Hurtigvirkende insulin ved glukose > 10 mmol/l
God hydrering	1000–2000 ml Ringer-acetat i løpet av første 24 timer hvis ikke pasienten har ukompensert hjertesvikt
Temperatur: < 37,5 grader	Paracetamol ved temperatur > 37,5 grader

*Tabell 8* Risiko for hjerneslag ved TIA – ABCD2-skår
	Risikofaktor	Kategori	Poeng
A	Age	Alder ≥ 60 år Alder < 60 år	1 0
B	Blood pressure	Systolisk BT > 140 mm Hg eller diastolisk BT > 90 mm Hg Lavere BT	1 0
C	Clinical features	Halvsidig lammelse Språk/taleforstyrrelse uten lammelser Ingen lammelser eller språkforstyrrelser	2 1 0
D	Duration of symptoms	> 60 minutter 10–59 minutter < 10 minutter	2 1 0
D	Diabetes	Diabetes til stede Ingen diabetes	1 0
		Total skår	/7
Lav risiko: Pasienter med ABCD2-skår 0–3 har liten risiko for hjerneslag i de første dager/første uke (0–1 %). Slike pasienter kan utredes raskt poliklinisk som alternativ til innleggelse Høy risiko: Pasienter med skår 4–7 har høy risiko (> 3 %) for hjerneslag kort tid etter TIA, og innleggelse som øyeblikkelig hjelp tilrås