Generelt

Legemiddelkapitlene (L-kapitlene) inneholder de legemidlene som har sine hovedindikasjoner/hører inn under terapikapitlene med tilsvarende nummer. Det foreligger ikke legemiddelkapitler tilsvarende terapikapittel T21 Palliativ behandling og T24 Radiologi og nukleærmedisin da aktuelle legemidler er omtalt i andre kapitler. Legemiddelkapitlene består av legemiddelomtaler og preparatlister:

Legemiddelomtalen

I legemiddelomtalene beskrives legemidlenes egenskaper og forhold legen bør kjenne til ved forskrivning og oppfølging av behandlingen (farmakokinetikk, dosering og administrasjon, bivirkninger, interaksjoner, graviditet, amming, forsiktigshetsregler, kontraindikasjoner, kontroll og oppfølging, seponering). De viktigste indikasjoner nevnes. Ikke-godkjente indikasjoner kan være nevnt dersom slik bruk er omtalt i terapikapitlene.

Vær oppmerksom på at opplysninger i boken kan avvike fra tilsvarende opplysninger fra legemiddelprodusentene eller i godkjente preparatomtaler. Produsentenes preparatomtaler kan ha mer omfattende lister over kontraindikasjoner enn det som fremgår fra Legemiddelhåndboken. Dette skyldes blant annet Legemiddelhåndbokens tilgrunnliggende dokumentasjon er basert på uavhengige kilder og at den ikke skal være en uttømmende kilde til legemiddelinformasjon, men gi sentral, praktisk anvendbar og håndterbar informasjon. Kontraindikasjoner som skyldes legemiddelinteraksjoner omtales ikke i boken siden oppdatert informasjon om dette er tilgjengelig i beslutningsstøttesystemer og nasjonale databaser. Det samme gjelder den generelle kontraindikasjonen overfølsomhet overfor det aktuelle virkestoffet eller noen av hjelpestoffene i preparatet. For komplette lister over produsentenes kontraindikasjoner henvises det til Legemiddelverkets nettsider, www.legemiddelsok.no.

Når det gjelder legemiddelgrupper som f.eks. adrenerge betareseptorantagonister, ACE-hemmere, NSAID, omtales gruppens egenskaper først under ett, deretter omtales enkeltmidlene med sine særegne egenskaper (som ikke deles med resten av gruppen; bl.a. doseringen).

Preparatlisten

I preparatlisten er preparatet(ene) ført opp under legemidlets generiske navn, ev. i alfabetisk rekkefølge. Med få unntak er alle preparater som er markedsført i Norge til humanbruk, nevnt i Legemiddelhåndboken, dertil enkelte preparater som ikke har markedsføringstillatelse i Norge (se G20 Forskrivning av legemidler på godkjenningsfritak), «Apotek»-preparater og noen magistrelt forskrevne preparater.

Utgifter til enkelte legemidler refunderes etter spesiell søknad etter § 3 i Refusjonsreglene. Slike opplysninger står ikke i Norsk legemiddelhåndbok.

Under hvert generisk navn følger en liste over de tilhørende spesialpreparater med navn, fabrikant, legemiddelformer, styrker, pakninger og godkjent maksimal utsalgspris på reseptbelagte legemidler. Trinnpris er satt inn for preparater som omfattes av dette systemet. Det er ikke angitt priser på reseptfrie preparater.

Biotilsvarende legemidler

Biotilsvarende legemidler. Et biotilsvarende legemiddel lages med utgangspunkt i et originalt biologisk legemiddel. Medisiner som lages ved hjelp av levende organismer (bakterier, sopp, cellekulturer) kalles ofte biologiske legemidler, og omfatter blant annet interferoner, monoklonale antistoffer og hormoner. Når patentet på et originalt biologisk legemiddel går ut, kan et firma lage et nytt legemiddel – et biotilsvarende legemiddel - basert på det originale biologiske legemidlet. Til forskjell fra vanlige generiske legemidler sammenlignes effekten av biotilsvarende legemidler med originallegemiddelet i pasientstudier. Dette er nødvendig for å være sikker på at de har samme virkning og ikke flere bivirkninger. Alle biotilsvarende legemidler har felles europeisk godkjennelse.