Egenskaper

Hydrogenperoksid (H₂O₂) har en sterkt oksiderende effekt med et bredt antimikrobielt spektrum. Den antimikrobielle effekten er forårsaket av en direkte effekt på mikrobenes overflate, kombinert med en effekt av kortlivede nedbrytningsprodukter som superoksidradikal og hydroksylradikal. Dette fører til oksidasjon av essensielle cellekomponenter som lipider, proteiner og nukleinsyrer. Det antas at effekten på proteiner er særlig viktig, blant annet med brudd på peptidbindinger og fjerning av proteiner fra sporekappen i bakteriesporer.  Hydrogenperoksid i gassform har betydelig større antimikrobiell effekt enn flytende H₂O₂, og det skyldes trolig økt mengde av hydroksyl- og superoksidradikal. Det finnes to prinsipielt ulike metoder for å distribuere hydrogenperoksid i luft, enten i form av såkalt tørr tåke eller gass. Teknologien som benytter ”tørr tåke” sprer 5–6 % H₂O₂ i form av en aerosol som er tilsatt sølvnitrat i lav konsentrasjon (50 ppm). Det er ikke helt klart hvilken funksjon sølvet har i denne sammenheng. Sølv har i seg selv antimikrobiell effekt, men hovedformålet ved kombinasjon med hydrogenperoksid er her trolig å stabilisere dråpene og hindre at de kondenserer til flytende H₂O₂, noe som vil medføre redusert antimikrobiell effekt, kfr. ovenfor. Teknologien som benytter hydrogenperoksid i gassform genererer gassen ved fordampning av H₂O₂ i høyere konsentrasjon, typisk omkring 35 %. Begge metodene er avhengige av at hydrogenperoksid ikke kondenserer og at luftfuktigheten ikke er for høy. Metningskonsentrasjonen som fører til kondensering øker med temperaturen og er ca 1 mg/l ved 20 °C. En tredje variant benytter en kombinasjon av hydrogenperoksid og pereddiksyre. Hydrogenperoksid brukes som blekemiddel, for eksempel til hår og papir, i konsentrasjoner på 5-6 %. Hydrogenperoksid omdannes til vann og oksygen, og er sånn sett miljøvennlig.

Antimikrobielt spekter

Hydrogenperoksid har raskt inaktiverende effekt på vegetative bakterier, mykobakterier, virus og sopp. Gramnegative bakterier er mer følsomme enn grampositive. Generelt er hydrogenperoksid bakteriostatisk ved konsentrasjoner under 3 % og baktericid over 3 %. Effekten på bakteriesporer er langsom, men øker med økende temperatur. For sporicid effekt kreves høyere konsentrasjoner, typisk 10–55 %. Hydrogenperoksid i høy konsentrasjon har også effekt på cyster av Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Typiske brukskonsentrasjoner i gassform er 0,1–10 mg/l (0,00001–0,001 %).

Indikasjoner

Hydrogenperoksid i vandig løsning: Tradisjonelt har hydrogenperoksid vært brukt som desinfeksjonsmiddel i væskeform i konsentrasjoner på 3 % og høyere.

Hydrogenperoksid i damp- eller gassform: Hydrogenperoksidgass kan brukes til sterilisering av varmefølsomt utstyr i spesielle sterilisatorer. Noen slike sterilisatorer genererer plasma ved at sterilisatorkammeret med hydrogenperoksidgass tilføres energi i form av radiobølger under lavt trykk. Hydrogenperoksidgass kan også benyttes til desinfeksjon av medisinsk utstyr, inkludert mange typer elektromedisinsk utstyr, og til desinfeksjon av rom og inventar. Det forutsetter at man kan benytte et tett kammer, slik at man kan opprettholde en gitt gasskonsentrasjon, eller at man kan forsegle et rom ved å dekke til ventilasjonskanaler og sikre at gassen ikke lekker ut gjennom dørsprekker o.l. Rom og utstyr må være frie for papir og annet celluloseholdig materiale og må heller ikke ha åpne vannkilder, fordi hydrogenperoksid da løses i vannet og mister sin effekt.

Bivirkninger

Hydrogenperoksid kan ha blekende effekt på en del materialer, inkludert farget anodisert aluminium. Det kan brytes raskt ned ved kontakt med organisk materiale, cellulose, messing, kobber og jern. Høye konsentrasjoner kan gi hudirritasjon, og gassformen kan gi slimhinneirritasjon.