L1.9.1.6 Klor
Publisert: 16.11.2016
Egenskaper
Den antimikrobielle effekten av klor i vann skyldes en kombinasjon av klorid (Cl-), hypoklorsyre (HOCl) og hypoklorittion (OCl-), men først og fremst hypoklorsyre. Kloridion (Cl-) er inaktivt. Som for andre biocider øker effekten med temperatur og konsentrasjon. I tillegg vil dissosiering av HOCl påvirkes av pH, med økt dannelse av OCl- med økende pH, og dermed mindre antimikrobiell effekt. Klor har derfor optimal effekt ved pH mellom 4 og 7, men er mest stabil ved høy pH. I tillegg vil reduserende stoffer, som jern- og kopperioner katalysere dissosiering og redusere mengden tilgjengelig klor. Tilsvarende reduksjon av aktiviteten ses i nærvær av protein og annet organisk materiale og ved eksponering for ultrafiolett lys. De har derfor kort holdbarhet etter at de er tatt i bruk og må derfor skiftes minst en gang daglig. Konsentrasjonen angis ved innhold av aktivt klor, som er den mengden klor som frigjøres ved tilsetting av saltsyre, oftest uttrykt som parts per million (ppm). De viktigste kildene til klor som desinfeksjonsmiddel er hypokloritter og kloraminer. Hypokloritt kan finnes som pulver eller i fast form som kalsiumhypokloritt, eller i flytende form som natriumhypokloritt eller kaliumhypokloritt, og inneholder typisk mellom 1 % (10 000 ppm) og 15 % (150 000 ppm) tilgjengelig klor. Klor til husholdningsbruk er vanligvis natriumhypokloritt i konsentrasjon på omkring 5 %. Et stort spekter av kloraminer (i væske- eller pulverform) har også antimikrobiell effekt, om enn i noe mindre grad enn hypokloritter. De inkluderer uorganiske kloraminer, som monokloramin og dikloramin, og organiske kloraminer, som kloramin T og dikloroisocyanurat. Organiske kloraminer er vanligvis mindre irriterende og mer stabile, men frigir lavere konsentrasjoner av aktivt klor i løsning. Kloramin T 5 % inneholder 12 000 ppm tilgjengelig klor.
Antimikrobielt spekter
Klor har bredspektret effekt og virker både på vegetative bakterier, mykobakterier, sopp og virus. Det har også en viss effekt på bakteriesporer, men liten effekt på cyster av noen protozoer, f.eks. cryptosporidium.
Indikasjoner
Brukes til desinfeksjon av utstyr og flater.
Ulemper
Klor virker korroderende på visse metaller, særlig aluminium og messing. Inaktiveres av organisk materiale og av lys. Det har blekende effekt på fargede artikler.