Egenskaper

Preparatene inneholder en kombinasjon av et østrogen (etinyløstradiol) og et gestagen (ulike typer). P-pillene har enten konstant (monofasepreparater) eller varierende (sekvenspreparater) hormoninnhold. Innholdet av østrogen per tablett i de ulike typene kombinasjonspreparater varierer fra 20 til 35 μg etinyløstradiol eller fra 1 til 3 mg østradiol. Gestagener har ulik potens og ulik effektprofil ut i fra deres evne til å binde seg til reseptorer for progesteron, androgen, mineralkortikoid, glukokortikoid og østrogen. De kan derfor ikke sammenlignes på vektbasis. Alle gestagener har per definisjon affinitet til progesteronreseptoren. Levonorgestrel har dessuten en viss androgen effekt. Noretisteron, etonogestrel og norelgestromin har også en svak, men signifikant androgen virkning, og noretisteron har i tillegg en svak østrogen effekt. Desogestrel har praktisk talt ingen androgen virkningskomponent. Drospirenon har en lett antiandrogen og antimineralkortikoid effekt. Cyproteron har kraftig antiandrogen virkning. Virkningsmekanisme: Hemning av oocyttmodning og ovulasjon er den viktigste antikonseptive effekten. I tillegg endres cervixsekret slik at dette blir mindre gjennomtrengelig for spermier og endometriet slik at et ev. befruktet egg vanskeligere fester seg. Sikkerheten angitt som Pearl indeks (antall graviditeter per 100 brukere i ett år) er 0,2–3.

Indikasjoner

Antikonsepsjon. (Andre indikasjoner, se L14 Kvinnelige kjønnshormoner).

Bivirkninger

• Vanlige: Kvalme, blødningsforstyrrelser, endringer i humør og nedsatt libido, væskeretensjon, mastalgi, hodepine. 

• Hjerte- og karsykdom: P-piller øker risiko for venøs tromboembolisk sykdom. Dette er hovedsakelig en østrogeneffekt. Relativ risiko hos brukere er ca. 2–5 i forhold til ikke-brukere. Insidensraten for ikke-brukere er ca. 5 per 100 000 per år i den aktuelle aldersgruppen. Tromboserisikoen er størst det første året. Epidemiologiske studier tyder på at tromboserisiko er lavere ved p-piller som inneholder levonorgestrel enn de nyere kombinasjoner som inneholder desogestrel og drospirenon.

  Tabellen viser hvor mange blodpropp som vil oppstå hos 10 000 unge kvinner i løpet av ett år*
  Friske kvinner som ikke bruker p-piller ​	2
  Minipiller (som Cerazette og Conludag) ​	2
  P-piller med østrogen og levonorgestrel (som Loette, Oralcon, Microgynon)	5–7
  P-piller med østrogen og noretisteron (som Synfase)	5–7
  ​P-piller med østrogen og drospirenon (som Yasmin, Yasminelle og Yaz)	9–12
  ​P-piller med østrogen og desogestrel (som Marvelon og Mercilon)	9–12
  P-plaster og p-ring (som Evra og Nuvaring)	​6–12
  P-pille med østrogen og dienogest (som Qlaira)	Nøyaktig risiko ikke kjent
  ​P-pille med østrogen og nomegestrol (som Zoely)	Nøyaktig risiko ikke kjent

  Bruk av p-piller gir en lett økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, med relativ risiko ca. 1,5. Denne risikoen øker ved røyking og hypertensjon og med økende alder > 35–40 år. Blodtrykksstigning kan forekomme under p-pillebruk, som regel bare en lett økning, men i sjeldne tilfeller så uttalt at man må seponere. Samlet vurdering: Kvinner som ikke røyker og ikke har hypertensjon eller andre kjente risikofaktorer, kan vanligvis bruke p-piller helt frem til overgangsalderen med liten risiko for hjerte- og karsykdom.

• Kreft: Bruk av p-piller har en markert beskyttende effekt mot ovarialkreft (risikoen er mer enn halvert) og mot endometriekreft. Disse effektene kan vedvare i mange år etter seponering. Risikoen for å utvikle brystkreft er moderat økt (ca. 25 %) hos kvinner som bruker p-piller. Effekten avtar gradvis etter avsluttet bruk. 10 år etter seponering er det ikke lenger noen påviselig overhyppighet av brystkreft hos kvinner som har brukt p-piller. Cervixkreft forekommer hyppigere hos kvinner som har brukt p-piller. Noe av dette antas å være en følge av at kvinnene ikke bruker barrièremetoder (kondom) som gir infeksjonsbeskyttelse, men kan også skyldes en direkte effekt av p-pillene på cervixepitelet. Leveradenom og hepatokarsinom er påvist hos p-pillebrukere, og en årsakssammenheng er sannsynlig, men disse tilstandene er meget sjeldne. Samlet vurdering: Beregninger tyder på at de negative og positive effektene av p-piller på kreftforekomst svært nær balanserer hverandre.

• Leveraffeksjon: Symptomgivende affeksjon av lever er sjelden, men kan forekomme, særlig kolestaseikterus. P-piller gir noe økt hyppighet av gallesteinssykdom.

• Metabolske effekter: Økt blodglukose og redusert glukosetoleranse er observert. Diabetikere kan få økt insulinbehov. Preparater som inneholder gestagen med en androgen virkningskomponent kan gi en lett senkning i forholdet HDL-/LDL-kolesterol.

• Effekt på senere fertilitet: Det kan ta noe tid før ovulasjon kommer i gang etter seponering. Imidlertid er det 1 år etter seponering ingen påvisbar reduksjon av fertilitet.

• Psykiske effekter: Noe økt tendens til depresjon, særlig ved bruk av p-plaster, p-ring og hormonspiral. 

Graviditet, amming

Graviditet: Den samlede erfaring ved utilsiktet bruk av hormonell antikonsepsjon tidlig i svangerskapet har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Amming: Overgang av perorale antikonsepsjonsmidler til morsmelk er liten. Østrogener og gestagener i større mengder kan hemme melkeproduksjon. Selv om mengden østrogen i kombinasjonsantikonseptiva er lav, kan melkeproduksjonen reduseres initialt. 

Forsiktighetsregler

Før forskrivning, må anamnese og familieanamnese foretas. Forhold som krever risikoavveining er hjerte- og karsykdommer, kjent hyperlipidemi, hypertensjon, røyking, diabetes mellitus (også tidligere graviditetsdiabetes), preeklampsi i tidligere svangerskap, leversykdom, alder, migrene. Ved familiær trombosetendens bør APC-resistens (resistens mot aktivert protein C) måles, ev. også protein C, protein S og antitrombin ved fravær av APC-resistens. Risiko for arteriell trombose øker med kvinnens alder. Bruk av visse antiepileptika kan redusere p-pillens sikkerhet pga. raskere hepatisk inaktivering. Tilsvarende effekt kan sees av johannesurt. Dersom migrenelignende hodepine oppstår, bør p-pille seponeres. Gynekologisk undersøkelse utføres ved behov (chlamydia- eller cytologiscreening). Måling av blodtrykk og palpasjon av mammae.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om forskjeller mellom preparatene når det gjelder risiko for blodpropp og betydningen av individuelle risikofaktorer.

Kontraindikasjoner

Tidligere arteriell eller venøs trombolisme eller økt risiko for slik sykdom. Alvorlig hypertensjon. Cancer mammae og andre østrogenfølsomme tumores. Udiagnostisert unormal vaginalblødning. Leversykdom med alvorlig forstyrrelse av leverfunksjon, ikterus, porfyri, Rotors syndrom, Dubin-Johnsons syndrom. Pemfigoid gestationes. Migrene med aura. Røykere over 35 år.

Kontroll

Normalt årlige kontroller. Chlamydia- og cervixcytologisk prøve etter nasjonale retningslinjer. Blodtrykkskontroll.

Informasjon til pasient

Gjennomgang av brukerveiledning. Betydning av regelmessig inntak. Ved forglemmelse tas pille så snart som mulig, men ved forglemmelse utover 24 timer må annen prevensjon benyttes i en uke samtidig som man fortsetter ut brettet med p-piller. Samme forholdsregler kan gjelde ved diaré/oppkast. Ved start 1.–2. menstruasjonsdag (eller 1.–2. dag etter abort) oppnås umiddelbart prevensjonssikkerhet. Ved oppstart senere i syklus må det brukes tilleggsprevensjon (barriere) i de første åtte dager. Med monofasisk behandling kan menstruasjonen utsettes ved at man fortsetter på neste brett uten pause til et par dager før blødning er ønsket. Pasienten må informeres om symptomer på venøs trombose og seponering av p-pille ved langvarig fysisk inaktivitet.