Egenskaper

Syntetiske peptidanaloger av gonadotropin frigjøringshormonet GnRH (LHRH). Preparatene faller i to hovedgrupper:

• Den første gruppen GnRH-agonistanaloger (buserelin, goserelin, leuprorelin, nafarelin, triptorelin) er mange ganger mer potente enn det naturlige gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH). Disse midlene gir forbigående en overstimulering ved hypofysens frisetting av LH og FSH som etter noen dager følges av en vedvarende nedregulering med redusert gonadotropinnivå i blodet. Dette leder til en kortvarig stigning i nivået av androgener og østrogener, etterfulgt av et sterkt fall. Det er denne reduksjonen i hormonnivå (kjemisk kastrasjon) man tilsikter i behandlingen av hormonfølsomme svulster.

• Andre GnRH-antagonistanaloger (cetrorelix, degarelix, ganirelix) er rene antagonister som hemmer gonadotropinutskillelsen uten innledende stimulering.

Indikasjoner

Se også de enkelte midlene da de har ulike bruksområder. Generelt:

• Cancer prostatae (agonistanaloger brukes hvis det ikke er behov for umiddelbar kastrasjonseffekt, som f.eks. ved truende tverrsnittslesjon der antagonistanaloger (antiandrogener) må benyttes).

• Cancer mammae (klinisk respons ser ut til å være omtrent som ved annen endokrin behandling av disse tilstandene)

• Endometriose, symptomatisk behandling

• Forbehandling ved assistert befruktning

• Pubertas praecox

• Diagnostisk ved hypofysesvikt

Dosering og administrasjon

Se de enkelte stoffene og spesiallitteratur.

Bivirkninger

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.

• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.

  
  

  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se …). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Graviditet, amming

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Kontraindikasjoner

Graviditet.

Forsiktighetsregler

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Kontroll

Østradiol- og testosteronnivå i serum.