L22.3.1.5 Esketamin

Publisert: 19.01.2016

Sist endret: 23.01.2023

Egenskaper

Se også  og L5.3.9.2 Esketamin nasal L5 Esketamin nasal.

Esketamin, S-enantiomeren av ketamin, har analgetisk, og ved stigende doser anestetisk, effekt. Virkningsmekanisme er hovedsakelig via non-kompetitiv NMDA-reseptor antagonisme, men virker i tillegg på opioidreseptorer og monoaminerge, kolinerge nikotinerge og muskarinerge respetorer. Esketamin gir i likhet med racematet dissosiativ anestesi og forårsaker en katalepsilignende tilstand med bevisstløshet og amnesi. I analgetiske doser gir esketamin ikke respirasjons- eller kretsløpshemning og har kun en marginal innvirkning på de beskyttende refleksene. Den sympatikomimetiske effekten til esketamin fører til at blodtrykket og hjertefrekvensen stiger, noe som resulterer i økt myokardielt oksygenforbruk og koronar blodgjennomstrømning. Kardialt virker esketamin negativt inotropt og antiarytmisk, mens perifer motstand påvirkes mindre. Esketamin har en bronkodilaterende effekt og egner seg derfor til bruk hos astmapasienter og under kunstig ventilasjon av pasienter med status asthmaticus. I likhet med ketamin (racemat) bør benzodiazepiner (midazolam eller diazepam) eller propofol gis noen minutter før esketamin gis. Samtidig anvendelse av barbiturater og opiater kan forlenge oppvåkningsfasen. Psykomimetiske bivirkninger forekommer sjeldnere ved bruk av esketamin enn med ketamin.

Farmakokinetikk

Esketamin metaboliseres noe raskere enn ketamin, men forskjellene i farmakokinetikken er små. Se farmakokinetikk for racemisk ketamin L22 Ketamin.

Indikasjoner

  1. Innledning og vedlikehold av generell anestesi, som eneste anestetikum eller i kombinasjon med et annet anestetikum.

  2. Anestesi og smertelindring (analgesi) under akuttmedisinsk behandling (for eksempel reponering av bruddskader).

  3. Supplering av regional eller lokal anestesi.

  4. Postoperativ smertebehandling eller annen smertelindring, som lavdosert infusjon.

Dosering og administrasjon

Kun til bruk i sykehus og skal administreres av eller under tilsyn av spesialist i anestesiologi. Esketamin har dobbel anestetisk og analgetisk potens i forhold til ketamin. Individuell respons varierer med dose, administrasjonsmåte, alder og ev. samtidig bruk av andre legemidler, slik at eksakt doseanbefaling ikke kan gis. Titreres iht. behov. Generell anestesi: Initialt: 0,5-1 mg/kg i.v. eller 2-4 mg/kg i.m. Vedlikeholdsdose: Halvparten av den innledende dosen injiseres ved behov, vanligvis hvert 10.-15. minutt. Ev. som kontinuerlig infusjon: 0,5-3 mg/kg/time. Akuttmedisinsk dosering: 0,25-0,5 mg/kg i.m. eller 0,125-0,25 mg/kg sakte i.v. Analgetisk supplering av regional og lokal anestesi: 0,125-0,25 mg/kg/time i.v.

Spesielle pasientgrupper:

Barn og ungdom: Dosering på tvers av undergrupper med ulik alder er ikke tilstrekkelig studert, men forventes ikke å skille seg vesentlig fra dosering hos voksne. I pediatrisk kirurgi samt i akuttmedisin brukes esketamin for det meste alene, ved andre indikasjoner anbefales kombinasjon med hypnotika. Pasienter med flere skader, dårlig allmenntilstand, f.eks. ved sjokk: Dosereduksjon er påkrevd. Som en retningslinje skal ca. halvparten av normaldosen administreres.

Tilberedning/håndtering: Kun til engangsbruk. Kan blandes i 50 mg/ml glukose og 9 mg/ml natriumklorid. Må ikke administreres med samme sprøyte og nål som barbiturater, diazepam og doksapram pga. utfelling.

Administrering: Sakte i.v. eller i.m. injeksjon. Ved behov kan injeksjonen gjentas eller gis som infusjon. Høye doser og for hyppig i.v. administrering kan føre til respirasjonshemming.

Overdosering

Se G12. G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Kvalme, oppkast, økt salivasjon. Forbigående takykardi, økt blodtrykk og hjertefrekvens (ca. 20 % av utgangsnivå er vanlig). Økt vaskulær motstand i lungekretsløpet, økt oksygenforbruk, respirasjonshemming. Oppvåkningsreaksjoner (livaktige drømmer, mareritt, svimmelhet og motorisk rastløshet). Tåkesyn.

Bivirkninger avhenger vanligvis av dosen og injeksjonshastigheten og er spontant reversible. Bivirkninger i nervesystemet og psykiatriske bivirkninger er mer vanlige hvis esketamin gis som eneste anestetikum og kan reduseres med benzodiazepiner eller propofol noen minutter før esketamin.

Esketamin gir muligens mindre psykomimetiske bivirkninger, men det finnes svært få studier som sammenlikner ketamin med esketamin, se .

Graviditet, amming

Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt, se SPC for det aktuelle preparat og G7.1.5 G7 E.

Amming: Se SPC for det aktuelle preparat og G8.1.5 G8 E.

Forsiktighetsregler

Esketamin må brukes med forsiktighet i følgende situasjoner:

  • dekompensert hjertesvikt og ubehandlet hypertensjon

  • ustabil angina pectoris

  • forhøyet intrakranielt trykk og skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, da økning i cerebrospinalt trykk er beskrevet i ved anestesi med ketamin

  • ved øyeundersøkelser eller øyekirurgi der intraokulært trykk ikke bør øke

  • pasienter som er kronisk eller akutt påvirket av alkohol

  • pasienter som har eller har hatt alvorlige psykiatriske lidelser

  • utilstrekkelig behandlet hypertyreoidisme

  • ved behov for relaksert myometrium (f.eks. truende uterusruptur eller navlestrengprolaps)

Patologiske leverfunksjonsprøver er rapportert etter anvendelse av esketamin, særlig ved forlenget bruk (> 3 dager) eller rusmisbruk. Langvarig effekt kan forekomme hos pasienter med cirrhose eller annen type nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon bør vurderes hos disse pasientene. Ved høye doser og hyppig intravenøs injeksjon kan respirasjonshemming forekomme. Da aspirasjon og muligheten for respirasjonshemming ikke kan utelukkes helt, må intubasjons- og ventilasjonsutstyr være tilgjengelig. Økt salivasjon bør forebygges med atropin eller glykopyrron. Ved diagnostiske og terapeutiske inngrep i øvre luftveier kan hyperrefleksi og laryngospasme forekomme, spesielt hos barn. Muskelrelaksantia og kontrollert ventilasjon kan derfor være nødvendig ved inngrep i farynks, larynks og bronkier. Ved kirurgiske inngrep som kan innebære visceral smerte, er muskelrelaksasjon og supplerende analgesi (kontrollert ventilasjon og ev. administrering av dinitrogenoksid/oksygen) indisert. Ved anestesi til polikliniske pasienter må pasienten sendes hjem med ledsager og avstå fra inntak av alkohol de følgende 24 timene.

Kontraindikasjoner

  • Situasjoner der blodtrykksøkning eller økning i intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko.

  • Som eneste anestesimiddel hos pasienter med iskemisk hjertesykdom.

  • Eklampsi og preeklampsi.

  • I kombinasjon med xantinderivater og ergometrin.

Kilder

Mion G, Villevieille T. Ketamine pharmacology: an update (pharmacodynamics and molecular aspects, recent findings). CNS Neurosci Ther 2013; 19(6): 370-380. 

Willman EV, Andolfatto G. A prospective evaluation of "ketofol" (ketamine/propofol combination) for procedural sedation and analgesia in the emergency department. Annals of Emergency Medicine 2007; 49(1): 23-30. 

Bredmose PP et al. Pre-hospital use of ketamine for analgesia and procedural sedation. Emerg Med J 2009; 26(1): 62-64. 

Raeder JC, Stenseth LB. (2000). Ketamine: a new look at an old drug. Curr Opin Anaesthesiol 2000; 13(4): 463-468. 

White PF et al. Pharmacology of ketamine isomers in surgical patients. Anesthesiology 1980; 52(3): 231-239. 

White PF et al. Comparative pharmacology of the ketamine isomers. Studies in volunteers. British Journal of Anaesthesia 1985; 57(2): 197-203.

Preparater

KetanestPFIZER AS
Form
Virkestoff/styrke
R.gr.
Ref.
Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning
Esketamin5 mg / 1 ml
10 × 5 ml
A
b
372,20
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning
Esketamin25 mg / 1 ml
10 × 2 ml
A
b
599,-