L22.3.1.7 Kloralhydrat
Publisert: 02.01.2020
Sist endret: 06.01.2020
Egenskaper
Kloralhydrat (trikloracetaldehyd-monohydrate) har vært i bruk som sedativum siden 1869, og var i lengre tid i vanlig bruk som sedativum ved psykiatiske institusjoner. Kloralhydrat kom etterhvert i miskreditt som følge av misbruk, spesielt i kunstnermiljøer. Kloralhydrat er ikke godkjent til bruk i Norge, ei heller godkjent av FDA eller EMA, men anvendes på registreringsfritak. Kloralhydrat syntetiseres på sykehusapotek ved hydrering av trikloracetaldehyd.
Klorhydrat metaboliseres in vivo til trikloretanol, og det er antatt at det er denne metabolitten som er tilskrevet sedativ og hypnotisk effekt. Trikloretanol utøver sine farmakologiske egenskaper via GABA-reseptorkomplekset, og virkningsmekanismen ligner således benzodiazepiner, Z-hypnotika, se … og barbiturater.
Kloralhydrat er en metabolitt av trikloretylen, som er et karsinogen.
Farmakokinetikk
Absorbsjon fra gastrointestinaltraktus er rask med full effekt er 20-60 minutter. Effekten varer i 4-8 timer, hvilket stiller krav til observasjon av pasienten. Den terapeutiske indeks er relativt smal.
Indikasjoner
Det primære anvendelsesområde er sedasjon av barn i forbindelse med ikke-smertefulle prosedyrer som krever at barnet ligger i ro, f.eks.. MR-undersøkelse, ekkokardiografi, odontologisk undersøkelse mm. Det finnes i dag alternativer som midazolam og deksmedetomidin, som er langt hyppigere anvendt.
Kloralhydrat benyttes ved enkelte institusjoner i Norge i forkant av prosedyrer som elektrokonvulsiv terapi (ECT) hos voksne.
Tidligere ble klorhydrat benyttet til voksne som korttidsbehandling av insomni og som sedativum før medisinske og odontologiske prosedyrer.
Dosering og administrasjon
Kloralhydrat kan administreres oralt og rektalt. Dosering av kloralhydrat varierer i litteraturen. Doser på ml 30-50 mg/kg, maksimalt 1 gram for barn < 3 år, nedsetter formentlig frekvensen av uønskete bivirkninger, og er antakelig tilstrekkelig for å oppnå moderat sedasjon. Som en konsekvens av fare for bivirkninger med kardio. og respirasjonsdepresjon, er observasjon etter administrasjon påkrevet.
Overdosering
Symptomer: Koma, kardio- og respirasjonsdepresjon, arrytmier, kvalme, oppkast, forvirring, kramper. Terapeutiske indeks er relativt smal. Hemodialyse kan være indisert ved overdose.
Se G12.
Bivirkninger
Toleranseutvikling.
Koma, kardio- og respirasjonsdepresjon. Se overdosering over.
Kan gi slimhinneirritasjon som kan manifestere seg med kvalme og oppkast samt magesmerter. Gastritt kan ses ved langtidsbruk.
Interaksjoner
Ukjent. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.
Kombinasjonen kloralhydrat og alkohol gir stor risiko koma, respirasjonsdepresjon og hypotensjon. Kombinasjonen har vært satt i rettsmedisinsk sammenheng i forbindelse med bla. voldtektssaker, og kloralhydrat er beskrevet som et av flere "date-rape-drug".
Graviditet, amming
Ukjent. Se G8 Anestesimidler G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk)
Forsiktighetsregler
Misbrukspotensiale.
Anvendes med forsiktighet ved porfyri og hos nyfødte.
Enkelte eldre in vitro- og dyrestudier indikerer at kloralhydrat også har karsinogene egenskaper, men det uvisst om det er tilfellet for mennesker.
Kontraindikasjoner
Peptiske ulcera, respirasjons insuffisiens, kardiovaskulær instabilitet, alvorlig lever- og/eller nyreinsuffisiens.
Metodevurderinger
NA
Kilder
The Merck index twelfth edition.
Gauillard et al. Chloral hydrate: a hypnoticum best forgotten? Encephale. 2002 May-Jun;28(3 Pt 1):200-43.
Koo et al. Optimal Initial Dose of Chloral Hydrate in Pediatric Facial Laceration. Arch Plast Surg. 2014 Jan;41(1): 40-44.
Helstein et al. Chloral hydrate sedation for pediatric echocardiography: physiologic responses, adverse events, and risk factors. Pediatrics. 2006 Mar;117(3):e434-41.
Salmon et al. Potential Carcinogenicity Of Chloral hydrate- a review. J Toxicol Clin Toxicol. 1995;33(2):115-21.
Jira, Reinhard; Kopp, Erwin; McKusick, Blaine C.; Röderer, Gerhard; Bosch, Axel; Fleischmann, Gerald. "Chloroacetaldehydes". Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry. Weinheim: Wiley-VCH. doi:10.1002/14356007.a06_527.pub2.
Lu, J.; Greco, M. A. (2006). "Sleep circuitry and the hypnotic mechanism of GABAA drugs". Journal of Clinical Sleep Medicine. 2 (2): S19–S26. PMID 17557503.