L23.6.1.2 Aminosyreløsninger
Publisert: 20.02.2017
Egenskaper
L23 Tabell 20 Aminosyreløsninger er en oversikt over aminosyreløsninger som er godkjent i Norge. Aminosyreoppløsninger inneholder alle de åtte essensielle aminosyrene og også noen av de ikke-essensielle aminosyrene, unntatt glutamin. Ca. 1 g aminosyrer/kg kroppsvekt/døgn vil dekke vanlig proteinbehov hos voksne forutsatt at energitilførselen er adekvat. Taurinbehovet er dekket i Vaminolac, mens karnitin ennå ikke er tilsatt noen standardløsning. Glutamin er mengdemessig kroppens viktigste aminosyre og trolig essensiell etter traumer. Standard aminosyreløsninger mangler glutamin da denne er ustabil i slike løsninger. Glavamin er den eneste aminosyreløsningen som inneholder glutamin, som dipeptidet glysyl-glutamin. Dette spaltes etter intravenøs tilførsel til glysin og glutamin. Glutamin finnes også som infusjonskonsentrat, også som dipeptid: N(2)-L-alanyl-L-glutamin, som spales til alanin og glutamin, se L23 Alanin–glutamin.
Indikasjoner
Som aminosyre/proteinkilde ved parenteral ernæring.
Dosering og administrasjon
Se også T23 Tabell 6 Basalt døgnbehov (voksne). Ved moderat metabolsk stress med eller uten malnutrisjon er behovet 0,9–1,25 g aminosyrer/kg kroppsvekt/døgn, opp til 1,5 g aminosyrer/kg kroppsvekt/døgn ved alvorlig katabol tilstand som f.eks. stor brannskade, sepsis og stort traume. Se også T23 Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser og T23 Tabell 7 Normalbehov for glukose, protein, fett, energi, elektrolytter, sporelementer og vitaminer per kg per døgn (barn).
Bivirkninger
Tromboflebitt, kvalme, forbigående forandringer i leverenzymnivå. Aminosyreoppløsninger har svært høy osmolalitet og må ikke infunderes alene i perifere vener.
Kontraindikasjoner
Alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon når dialysemuligheter mangler, alvorlig metabolsk acidose. Pasienter med medfødt feil i aminosyremetabolismen.
Kontroll
Nitrogenbalansen, dvs. balansen mellom inntak og tap av nitrogen, bør beregnes hos alvorlig syke. Ved å følge nitrogenbalansen og samtidig serum-karbamid, kan man oppdage om øket tilførsel gir bedre proteinsyntese eller bare forårsaker øket karbamidproduksjon og utskillelse.
Nitrogenbalansen = tilført N (g) – (urinkarbamid mmol/24 timer × 0,028 + 4 g)
Hvor 0,028 er omregningsfaktoren for karbamid fra mmol til gram. 4 g er det omtrentlige samlede nitrogentapet i form av andre nitrogenholdige stoffer i urinen (ca. 2 g) og via huden og avføringen (ca. 2g).