L23.7.1.1 Albumin
Publisert: 20.02.2017
Sist endret: 08.08.2018
Egenskaper
Renfremstilt humant serum-albumin. Albumin er en naturlig bufferbase og har viktige transportfunksjoner i tillegg til kolloidosmotisk (onkotisk) effekt, dvs. den delen av det osmotiske trykk som skyldes kolloider. Albumin er det naturlige makromolekyl (kolloid) som binder vann til blodbanen; 1 g albumin binder 20–25 ml vann. Albumin ekstravaserer raskt, etter ca. 4 timer har det meste forlatt kapillærene hos en operert/traumatisert pasient. Albumin er ikke et førstehåndspreparat ved sjokkprofylakse og -behandling.
Indikasjoner
Det er en pågående diskusjon om berettigelsen av bruk av albumin som ledd i behandling av hypovolemi. Bruk av albumin kan vurderes ved pågående store tap av albumin (brannskade, visse nyresykdommer), redusert albuminsyntese og albumindeficit av alvorlig grad.
Forsiktighetsregel
Forsiktighet ved infusjon til pasienter hvor en plutselig økning av blodvolumet er uønsket, f.eks. pasienter med hjertesvikt og ved nyresvikt (akutt hypervolemi).