Egenskaper

Somatostatinanalog til subkutan injeksjon. Binder og aktiverer 4 av 5 humane somatostatinreseptor subtyper, med spesielt høy affinitet for subtype 5 i ACTH-produserende adenomer. Hemmer ACTH-sekresjon. Hemmer veksthormonsekresjon i somatotrope adenomer. Kan redusere størrelsen av ACTH- og veksthormonproduserende hypofyseadenomer.  

Farmakokinetikk

Halveringstid er ca. 12 timer. Elimineres hovedsakelig via hepatisk clearance (ekskresjon via galle) og i mindre grad via nyrene.

Indikasjoner

Injeksjonsvæske: Behandling av Cushings sykdom hos voksne hvor operasjon ikke er et alternativ eller hvor operasjon ikke har vært vellykket. 

Pulver og væske til injeksjonsvæske: Behandling av akromegali hos voksne hvor operasjon ikke er et alternativ eller ikke har vært kurativ, og som er utilstrekkelig kontrollert ved behandling med annen somatostatinanalog. Behandling av Cushings sykdom hos voksne hvor operasjon ikke er et alternativ eller hvor operasjon ikke har vært tilstrekkelig. Styrken 60 mg skal kun brukes for behandling av akromegali.

Dosering og administrasjon

Spesialistoppgave, se SPC. 

1. Cushings sykdom hos voksne :

   • Injeksjonsvæske: Anbefalt startdose er 0,6 mg 2 × daglig. Klinisk nytte av behandling bør evalueres 2 måneder etter oppstart. Behandlingen bør fortsettes ved signifikant reduksjon av nivået av fritt kortisol (UFC), så lenge fordelaktige effekter oppnås. Doseøkning til 0,9 mg kan vurderes basert på behandlingsrespons, hvis dosen på 0,6 mg tolereres godt. Ved manglende respons etter 2 måneder bør seponering vurderes. Midlertidig dosereduksjon kan være nødvendig ved mistanke om bivirkninger. Dosen kan reduseres til 0,3 mg 2 × daglig. 

   • Pulver og væske til injeksjonsvæske: Anbefalt startdose er 10 mg som dyp i.m. injeksjon hver 4. uke. Klinisk nytte bør vurderes etter 1. måned og periodisk etter dette. Dosen kan titreres hver 2.-4. måned basert på respons og toleranse. Maks. dose er 40 mg hver 4. uke. Ved manglende respons bør seponering vurderes. Ved mistenkte bivirkninger eller over-respons (kortisolnivåer 

2. Akromegali: 

   • Pulver og væske til injeksjonsvæske: Anbefalt startdose er 40 mg hver 4. uke. Kan økes til maks. 60 mg dersom veksthormon (GH)- og​/​eller IGF-1-nivåene ikke er tilfredsstillende kontrollert etter 3 måneders behandling med 40 mg. Midlertidig dosereduksjon kan være nødvendig ved mistanke om bivirkninger.

Administrering:

• Injeksjonsvæske: Gis som s.c. selvinjeksjon etter instruksjon fra helsepersonell. Foretrukket injeksjonssted er øverst på lår og mage (bortsett fra navle og midje). Bruk av samme injeksjonssted for 2 påfølgende injeksjoner anbefales ikke. Områder som viser tegn til inflammasjon eller irritasjon bør unngås. Bytte fra pulver og væske til injeksjonsvæske (i.m.) til injeksjonsvæske (s.c): Data mangler. Det anbefales å opprettholde et intervall på minst 28 dager mellom siste i.m. injeksjon og 1. s.c. injeksjon, og å initiere de s.c. injeksjonene med en dose på 0,6 mg 2 × daglig. Pasienten bør overvåkes for respons og toleranse, og videre dosejustering kan bli nødvendig. 

• Pulver og væske til injeksjonsvæske: Skal kun administreres av opplært helsepersonell. Gis dypt i.m. Injeksjonssted for gjentatte i.m. injeksjoner bør varieres mellom venstre og høyre setemuskel. Bytte fra injeksjonsvæske (s.c.) til pulver og væske til injeksjonsvæske (i.m.) ved Cushings sykdom: Data mangler. Anbefalt startdose er 10 mg dypt i.m. hver 4. uke. Pasienten bør overvåkes for respons og toleranse, og videre dosejustering kan bli nødvendig.

Glemt dose, spesielle pasientgrupper og tilberedning/håndtering, se SPC.

Bivirkninger

Svært vanlige: diaré, magesmerter, kvalme, kolestase, reaksjoner på injeksjonsstedet, utmattelse. Forhøyet glukose er svært vanlig.

Vanlige: anemi, binyreinsuffisiens, redusert appetitt, hodepine, sinusbradykardi, QT-forlengelse, hypotensjon, oppkast, smerter i øvre abdomen, alopeci, pruritus, myalgi, artralgi, økte verdier av G-GT, ALAT, lipase, amylase og forlenget protrombintid

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Forsiktighetsregler

Hyperglykemi og, mindre hyppig, hypoglykemi er observert. Forstyrrelsen av glukosemetabolismen er antagelig knyttet til hemning av insulin- og inkretinsekresjonen. Ved seponering reduseres fastende plasma-glukose og HbA1c-verdier faller generelt i løpet av de første 28 dagene. Dersom ukontrollert hyperglykemi vedvarer til tross for nødvendig medisinsk behandling, bør dosen reduseres eller behandlingen seponeres. Lett, forbigående økning i transaminaser er hyppig hos pasienter som behandles med pasireotid. Behandling bør seponeres dersom pasienten utvikler gulsott eller andre symptomer på leversvikt, dersom ASAT eller ALAT verdi 5 x øvre normalverdi vedvarer eller dersom forhøyede ALAT- eller ASAT-verdier over 3 x øvre normalverdi og samtidig bilirubin-verdier 2 x øvre normalverdi. Etter seponering av behandlingen bør pasienten monitoreres til normalisering. Behandlingen skal ikke gjenopptas. Kolestase er hyppig rapportert i kliniske studier. Bradykardi har blitt rapportert. Nøye monitorering anbefales hos pasienter med hjertesykdom og/eller risikofaktorer for bradykardi. Dosejustering av legemidler som betablokkere, kalsiumkanalblokkere eller legemidler som kontrollerer elektrolyttbalansen kan være nødvendig. Nytte-risiko-forholdet bør vurderes nøye hos pasienter som har betydelig risiko for å utvikle QT-forlengelse. Hypokalemi eller hypomagnesemi må korrigeres før legemidlet administreres og bør monitoreres jevnlig under behandling. Rask suppresjon av ACTH-sekresjon kan forekomme. Det er derfor nødvendig å overvåke pasienter med tanke på hypokortisolisme (f.eks. svakhet, utmattelse, anoreksi, kvalme, oppkast, hypotensjon, hyperkalemi, hyponatremi, hypoglykemi). Ved dokumentert hypokortisolisme kan midlertidig substitusjonsbehandling med steroider (glukokortikoider) og/eller dosereduksjon eller seponering av behandling være nødvendig. Pasireotid kan teoretisk hemme øvrige hypofyseakser. Monitorering av hypofysefunksjonen (f.eks. TSH/fritt T4, GH/IGF-1) før og periodevis under behandlingen bør derfor vurderes.

Kontraindikasjoner

Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C).

Kontroll og oppfølging

Selvmonitorering av blodsukker bør gjøres regelmessig etter oppstart og HbA1c bør måles innen tre måneder. Monitorering av leverfunksjon anbefales før oppstart av behandling og etter én, to, fire, åtte og tolv uker med behandling. Deretter bør leverfunksjonen monitoreres når det anses klinisk nødvendig. Ultralydscanning av galleblæren før og ved 6- til 12-måneders intervaller under behandling er anbefalt for å se etter tilstedeværelse av gallestener. På grunn av risiko for å utvikle forlenget QT-tid skal EKG utføres før oppstart, etter en ukes behandling og deretter når det er klinisk indisert. Elektrolytter bør monitoreres jevnlig. Ev. monitorering av hypofysefunksjonen. Se forsiktighetsregler.