Egenskaper

Selektiv og irreversibel hemmer av GABA‑transaminase. Øker dermed konsentrasjon av den hemmende nevrotransmitteren GABA i hjernen. Virkningen er avhengig av ny syntese av enzymet, og vedvarer derfor i hjernen utover halveringstiden i blodet.

Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke, men utskilles uendret via nyrene. Halveringstid, se L6 Tabell 1 Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.

Indikasjoner

Tilleggsbehandling av epilepsi med fokale og sekundært generaliserte anfall, men anvendes kun når alle andre behandlingsmuligheter er forsøkt pga fare for perifere synsfeltdefekter. Monoterapi ved infantile spasmer. 

Dosering og administrasjon

Individuell dosering med gradvis doseøkning. Ikke direkte relasjon mellom effekt og serumkonsentrasjonen; rutinemessige serumkonsentrasjonsmålinger inngår derfor ikke som del av oppfølgingen for dette legemidlet.

• Voksne: Vanlig startdose er 1000 mg. Døgndosen kan så titreres med 500 mg ukentlig, avhengig av klinisk respons, inntil 3000 mg/dag.

• Barn: Anbefalt startdose 40 mg/kg/døgn, økende til 80-100 mg/kg/døgn avhengig av klinisk respons.

• Spedbarn (infantile spasmer): Anbefalt startdose 50 mg/kg/døgn. Dosen kan titreres opp over 1 uke. Doser opp til 150 mg/kg/døgn er brukt med god toleranse.

Behandlingen skal startes av spesialist i nevrologi eller pediatri og bør også følges opp av slik spesialist.

Overdosering

Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Relativt vanlig (> 1 %): Konsentrisk innskrenket synsfelt er rapportert hos mange pasienter under vigabatrinbehandling. Dette er vanligvis irreversibelt. Redusert oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, somnolens, svimmelhet, søvnproblemer, synsforstyrrelser (diplopi), forvirring, depresjon, irritabilitet, agitasjon, paranoia, psykose hos disponerte pasienter. Et lite antall pasienter har erfart anfallsøkning (særlig myoklonier og absenser, men også generaliserte tonisk‑kloniske anfall). Magesmerter, kvalme, vektøkning.

Graviditet, amming

Se generelt T6 Graviditet og T6 Amming. Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Begrensede data tilsier at overgang til morsmelk er liten. Observer barnet pga. manglende erfaring med bruk hos ammende.

Forsiktighetsregler

Hurtig seponering kan føre til anfallsøkning. Bør ikke gis ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlige psykiske plager og tidligere psykose. Tilbakeholdenhet ved nedsatt synsfunksjon. Ved holdepunkter for utvikling av innskrenket synsfelt må seponering vurderes. Behandling av spedbarn med infantile spasmer bør helst ikke overskride 6 måneder.

Kontroll og oppfølging

Nøye observasjon av ev. psykiske og nevrotoksiske effekter. Fenytoinkonsentrasjonen kan synke. Klinisk vurdering av effekt. Serumkonsentrasjonsmåling er ikke aktuelt, se L6 Tabell 1 Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.

Synsfeltinnskrenkningene er vanligvis asymptomatiske. Perimetri bør utføres før behandlingsstart og ved rutinemessig oppfølging (hver 6. måned).

Informasjon til pasient

Om bivirkninger (pasient og pårørende) bl.a. om påvirkning av synet. Graviditet.

Kilder

Westall CA, Wright T, Cortese F, Kumarappah A, Snead OC 3rd, Buncic JR.Vigabatrin retinal toxicity in children with infantile spasms: An observational cohort study. Neurology. 2014 Dec 9;83(24):2262-8.