Egenskaper

Hemming av langsomme spenningsavhengige natriumkanaler, men gir tilsvarende effekt som andre natriumkanalhemmende antiepileptika.

Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Proteinbindingen er lav (< 15 %). Halveringstiden er ca. 13 timer. Eliminasjonen skjer dels ved biotransformasjonhepatisk metabolisme (30 % CYP2C19), dels utskillelse uendret gjennom nyrer (40 %).

Indikasjoner

Monoterapi og tilleggsbehandling av epilepsi med fokale anfall med eller uten generalisering hos pasienter > 2 år. Tilleggsbehandling hos voksne og barn >4 år ved generalisert epilepsi.

Dosering og administrasjon

Monoterapi: Anbefalt startdose er 50 mg to ganger daglig som bør økes til 100 mg to ganger daglig etter en uke. Ytterligere økning kan skje ukentlig med 50 mg to ganger daglig til anbefalt maksimal dose 300 mg to ganger daglig.

Tillegsbehandling: Anbefalt startdose er 50 mg to ganger daglig, som bør økes til 100 mg to ganger daglig etter en uke. Ytterligere økning kan skje ukentlig med 50 mg to ganger daglig til anbefalt maksimal dose 200 mg to ganger daglig. Overgang mellom peroral og intravenøs administrasjon kan gjøres direkte.

Se detaljer i preparatomtalen til Vimpat® (Felleskatalogen).

Overdosering

Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Vanligst er svimmelhet. Hodepine, kvalme, dobbeltsyn og koordinasjonsforstyrrelse. EKG-forandringer i form av forlenget PR-intervall hos enkelte pasienter, men klinisk betydning er usikker.

Graviditet, amming

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se generelt T6 Graviditet. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se generelt T6 Amming.

Forsiktighetsregler

Nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av andre legemidler som er forbundet med PR-forlengelse (f.eks. karbamazepin, lamotrigin, pregabalin) og klasse I-antiarytmika.

Kontraindikasjoner

2. eller 3. grads AV-blokk.

Kontroll og oppfølging

Klinisk kontroll, særlig i behandlingens første fase.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Informasjon til pasient

Bivirkninger. Graviditet.

Kilder

Halford JJ, Lapointe M. Clinical perspectives on lacosamide. Epilepsy Currents 2009;9:1-9 

Ben-Menachem E. Lacosamide: an investigational drug for adjunctive treatment of partial onset seizures. Drugs Today 2008;44:35-40 

Rauck RL, Shaibani A, Biton V, Simpson J, Koch B. Lacosamide in painful diabetic peripheral neuropathy: a phase 2 double-blind placebo-controlled study. Clin J Pain. 2007;23:150-8 

Svendsen T, Brodtkorb E, Baftiu A, Burns ML, Johannessen SI, Johannessen Landmark C. Therapeutic Drug Monitoring of Lacosamide in Norway: Focus on Pharmacokinetic Variability, Efficacy and Tolerability. Neurochem Res. 2017;42(7):2077-2083. 

Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentrations During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Effects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.