L6.3.4 Dopaminagonister
Revidert: 01.09.2020
Egenskaper
Alle er selektive dopamin D2-reseptoragonister. Bromokriptin og kabergolin er ergoliner i motsetning til pramipeksol, ropinirol og kvinagolid. Alle dopaminagonistene virker direkte på dopaminreseptorene i striatum. Dosen av dopaminagonist bygges gradvis opp, og om nødvendig trappes levodopadosen ned. Dopaminagonistene har noe ulik profil når det gjelder effekten på de ulike reseptorene i striatum. Det gjør at om en dopaminagonist ikke har den ønskede effekt, kan det være aktuelt å prøve en annen. (Kvinagolid er den eneste av disse dopaminagonistene som ikke har parkinsonisme som godkjent indikasjon.) I likhet med dopamin hemmer dopaminagonistene utskillelsen av prolaktin fra hypofysen og gir effektiv puerperal laktasjonsundertrykkelse. Ved hyperprolaktinemi normaliseres plasmaprolaktinnivåene ved relativt lave doser. Hos kvinner vil galaktoré hemmes, normal menstruasjon reetableres hos over 90 %, et flertall får ovulasjon og blir fertile. Hos menn er effekten ufullstendig dokumentert, men seksualfunksjonen kan bedres, og testosteronnivåene øker under behandlingen. Bromokriptin hemmer også produksjonen av veksthormon (ved akromegali, ikke hos friske), men denne effekten er svakere (krever høyere doser) og er mer variabel enn hemningen av prolaktin. Effekten av de øvrige dopaminagonistene ved akromegali er ikke utprøvet.
Dosering og administrasjon
Dopaminagonister bør tas sammen med mat for å redusere gastrointestinalt ubehag. Doseøkningen bør foregå meget langsomt og under nøye kontroll.
Bivirkninger
Prinsipielt de samme som av levodopa, men ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, og likeledes er opptreden av «on-off»-fenomenet sjelden ved ren dopaminagonistbehandling. Psykiske forstyrrelser (visuelle hallusinasjoner) sees hyppigere. (Se også levodopa L6 Bivirkninger.) Tretthet, svimmelhet, nasalstenose, hodepine, dyspepsi og mavekolikk, kvalme og brekninger forekommer, særlig i begynnelsen av behandlingen. Initial ortostatisk hypotoni er plagsom hvis en ikke begynner med små doser (se nedenfor). Perifer vasokonstriksjon (Raynauds fenomen) kan forekomme. Lett obstipasjon er vanlig. Deklive ødemer kan forekomme. Ergoliner (bromokriptin, kabergolin) kan gi skadelig fibrose bl.a. i lunger og hjerteklaffer. Dyreforsøk synes å vise at ved høy dosering kan det oppstå retinaskade. I Norge har pramipeksol advarsel om dette; i USA også ropinirol. Hvis pasienten har en øyesykdom som affiserer netthinnen, må nødvendig øyelegekontroll planlegges. Ved bruk av pramipeksol og ropinirol er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og spising forekommer hos en ikke ubetydelig del av pasientene.
Graviditet, amming
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Forsiktighetsregler
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Kontraindikasjoner
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Kontroll
Blodtrykk. Gastrointestinale blødninger. Regelmessig kontroll for impulskontrollforstyrrelser.
Informasjon til pasient
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.