L7.2.1.4 Fluorescein
Publisert: 22.12.2015
Sist endret: 11.07.2017
Egenskaper
Fluorescein farger områder i kornea og konjunktiva hvor epitelet er skadet eller mangler. Etterfølgende skylling med fysiologisk saltvann fjerner fluoresceinet over alt bortsett fra det skadede parti, som derved lett kan sees. Hvis øyet belyses med blått lys, vil fluoresceinfargede områder fremtre som grønne. Papirstrips med fluorescein bør ikke benyttes til farging av epiteldefekter, fordi konsentrasjonen kan bli for lav. Ved intravenøs administrasjon transporteres fluorescein med blodet både i fri form og bundet til albumin. Det passerer normalt hverken ut gjennom de retinale blodårenes endotelcellelag (indre blod-retina-barriere) eller fra choroidea gjennom retinas pigmentepitellag (ytre blod-retina-barriere). Lekkasje av fritt fluorescein vil oppstå hvis indre og/eller ytre blod-retina-barriere er defekt. Fluoresceinangiografi (= øyebunnsfotografering ved hjelp av spesielle filtre) er derfor velegnet både til å påvise slik lekkasje og til å fremstille retinas karforsyning.
Indikasjoner
Erosjon, keratitt, ulcus, etsning, fremmedlegemer på øyets overflate. Påvisning av hornhinneperforasjon (Seidels test). Forbehandling til applanasjonstonometri. Fluoresceinangiografi av øyebunnen (Anatera).
Dosering og administrasjon
Ved epiteldefekter er fluoresceinøyedråper 20 mg/ml (2 %) førstevalg. Før applanasjonstonometri bør strips 1 mg velges. Injeksjonsvæske for angiografi settes intravenøst.
Overdosering
Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling