Generelt

Kvalme (emesis gravidarum) i første trimester (første 12 uker) av svangerskapet er et normalfenomen. Som oftest krever det ikke legemiddelterapi, og tilstanden går over spontant. En generell grunnregel er å unngå bruk av legemidler i første trimester. Når kvalme og brekninger fører til redusert allmenntilstand med dehydrering, vekttap og elektrolyttforstyrrelser, brukes betegnelsen hyperemesis gravidarum. Dette forekommer anslagsvis hos 0,5 % av alle gravide. Slike pasienter bør innlegges.

Etiologi

Ukjent. Hormonell årsak (rask økning av HCG) er postulert, men er ikke sikkert fastslått. Genetisk disposisjon diskuteres. Det er ingen holdepunkter for at tilstanden er utløst av psykologiske faktorer. Hyperemesis opptrer oftere hos kvinner med samme problem i tidligere svangerskap. Det er også økt hyppighet ved flerlingesvangerskap, blæremola, og i Norge, hos innvandrere fra ikke-vestlige land. Forekommer også noe hyppigere i svangerskap hvor fosteret er en pike.

Symptomer

Varierer fra lett kvalme periodevis til vedvarende kvalme og brekninger med redusert allmenntilstand. Søvnmangel, dehydrering, oliguri, elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi), ketonuri. Kan ubehandlet føre til lever- og nyresvikt samt Wernickes encefalopati (vitamin B₁-mangel).

Diagnostikk

Ved hyperemesis: Hb, hematokrit, elektrolytter, kreatinin, leverenzymer, blodgasser (syre-base-status), TSH/fT4, albumin og ketoner i urin. Graviditetsbetinget HCG-utløst hypertyreose kan også gi forbigående brekninger/hyperemesis. Differensialdiagnoser: Spiseforstyrrelser, hypertyreose.

Pregnancy-Unique-Quantification of Emesis (PUQE) Bruk av det validerte spørreskjemaet PUQE gir mål på intensiteten av plager, bedre grunnlag for diagnostikk og objektiv vurdering av behandlingseffekt.  Ved PUQE-skåre ≥ 13 må sykehusinnleggelse/poliklinisk behandling vurderes.

Se Veileder i fødselshjelp - Emesis og hyperemesis gravidarum, Legeforeningen 2014

Behandling

• Generelt: Kvalme og brekninger hos gravide er i regelen forbigående, og legemiddelbehandling kan vanligvis unngås. Først hvis brekninger og kvalme blir så uttalte at de interfererer vesentlig med pasientens næringsinntak eller daglige gjøremål, kommer legemiddelbehandling på tale. Hvis det oppstår vekttap > 5 %, tegn til dehydrering og nedsatt allmenntilstand, er innleggelse nødvendig. Behandling ved innleggelse består i hovedsak av væske og næring samt tilførsel av vitaminer.

  Akupressur ved håndleddet (CP 6) har effekt i enkelte studier. Akupunktur og ingefær har også en viss effekt.

• Legemiddelbehandling: Til tross for at tilstanden er så vanlig, er det svært få kontrollerte kliniske undersøkelser av god kvalitet.

  1. Førstegenerasjons antihistaminer virker antiemetisk, sederende og har en viss antikolinerg effekt. Meklozin og prometazin har dokumentert effekt på svangerskapskvalme. Teratogen effekt har ikke vært påvist. Best studert er meklozin, som også har vært mest brukt. Doseringsregler: Pasienten rådes til å prøve seg frem for å holde dosen så lav som mulig. Seponer så fort som mulig. Se også G7 Antihistaminer (H1-antagonister)

  2. Dopaminreseptorantagonisten metoklopramid er andrevalget ved hyperemesis i forbindelse med hospitalisering, men det er usikkert om effekten er bedre. Studier har vist at metoklopramid sannsynligvis er trygt å bruke. Serotoninantagonisten ondansetron bør ikke brukes ved svangerskapsutløst kvalme. Se også G7 Metoklopramid og G7 Ondansetron

  3. I to studier har glukokortikoider peroralt hatt en mulig effekt på kvalme og oppkast. (Metylprednisolon kan forsøkes i sykehus ved intraktable tilstander. 30–50 mg × 1 i 3 døgn, så nedtrappende doser.)

  4. Vitamin B₆ har vært undersøkt og har ikke større effekt enn placebo.

Legemiddelomtaler og preparater

…

L9 Histamin H1‑antagonister

L9 Meklozin

L19 Metoklopramid

…

L9 Prometazin

Aktuelle nettressurser

• Veileder i fødselshjelp (Norsk gynekologisk forening 2014) Kvalme: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Emesis-og-hyperemesis-gravidarum/