Etiologi

Bleiedermatitt skyldes kjemisk og mekanisk irritasjon i bleieområdet etter langvarig kontakt med urin/avføring. Predisponerende faktorer er hyppige løse avføringer, utilstrekkelig vask av seteregionen og hyppig bruk av irriterende såper, samt høy temperatur og høy fuktighet. Seboreisk eksem, candidainfeksjoner og psoriasis er aktuelle differensialdiagnoser og i sjeldne tilfeller sinkmangel som ved acrodermatitis enteropathica.

Behandling

Lufttørking og hyppige bleieskift. Hyppig bruk av beskyttende barrieresalver, f.eks. handelsvarer som Natusan, Silulen, Inotyol anbefales.

Milde glukokortikoidsalver kan benyttes i 1–2 uker, gjerne kombinasjonspreparat med antibakterielt eller antimykotisk middel, slik som hydrokortison + mikonazol eller triamcinolon + ekonazol. I de mest ekstreme tilfellene kan kombinasjonsbehandling med betametason og chinoform benyttes i et par dager.Unngå dekvalinholdige preparater, da dette kan gi nekroser og gangren av genital- og analslimhinne.

Legemiddelomtaler og preparater

L16 Fuktighetsbevarende, bløtgjørende og hudbeskyttende midler

L16 Glukokortikoider, milde

L16 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne