Kort oppsummering

• Symptomer: Smerte og stivhet i korsrygg og interskapulært. Senefestesmerter. Stivhet, smerte og hevelse i ledd, hyppigst i store ledd. Bevegelseslindring. Ev. iridosyklitt.

• Diagnostikk: Anamnese. Redusert ryggbevegelighet. Røntgenologiske (eller MR-) forandringer i iliosakralledd, ev. også i columna. HLA-B27-positivitet (lav spesifisitet). 

• Legemiddelbehandling: NSAID, fortrinnsvis i perioder med mye plager og etter behov. Sulfasalazin (ev. metotreksat) ved perifer artritt. Biologiske DMARDs: TNF-blokkerende legemidler (adalimumab, etanercept, golimumab, infliksimab, certolizumab) er aktuelle hos pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på minst to forskjellige NSAID (ved perifere artritter bør man også ha forsøkt sulfasalazin). Interlevkinhemmeren sekukinumab er også godkjent for bruk ved spondyloartritt. Iridosyklitter: lokale glukokortikoidpreparater og atropin, ev. systemisk glukokortikoidbehandling.

Generelt

Inflammatorisk sykdom som fortrinnsvis affiserer ledd i columna og bekken.

Etiologi/klassifisering

Ukjent. Arvelig disposisjon. Hos noen utløses sykdommen via reaktiv artritt etter urogenital- eller tarminfeksjon. Diagnosen AS stilles i henhold til internasjonalt aksepterte kriterier som vanligvis krever tilstedeværelse av sakroilitt påvist ved røntgen eller MR. Begrepet aksial spondyloartritt (aksial SpA) brukes i dag i økende grad i stedet for ankyloserende spondyloartritt. Denne kan igjen inndeles i radiografisk aksial SpA når det er typioske funn på røntgen eller CT, og non-radiografisk SpA når slike funn mangler og det ev. er MR funn som tyder på betennelse i iliosakralleddene.

Epidemiologi

Forekomst vanligere hos menn enn hos kvinner. Påvises før 40–45-års alder. Prevalens i voksen befolkning er sannsynligvis ca. 0,1–0,2 %.

Symptomer

Smerte og stivhet i korsrygg og interskapulært, verst i ro og om natten, bedre ved bevegelse. Senefestesmerter (entesopatier). Stivhet, smerte og hevelse i ledd, hyppigst i store ledd (hofte, skuldre, knær). Øyesmerter ved iridosyklitt.

Diagnostikk

Typisk symptombeskrivelse. Redusert ryggbevegelighet (sidebøy, fremover- og bakoverbøy). Typiske røntgenologiske forandringer i iliosakralledd, ev. også i columna, eller typiske MR-forandringer. HLA-B27-positivitet forekommer hos 80–90 % av alle AS-pasienter, men også hos 8–10 % av normalbefolkningen. HLA-B27 har derfor lav spesifisitet og egner seg ikke i diagnostikk av AS. Negativ HLA-B27 taler sterkt imot AS. Langvarige ryggsmerter og tidligere gjennomgått akutt iridosyklitt bør lede til utredning med tanke på AS.

Komplikasjoner

Akutt iridosyklitt forekommer hos 10–20 %. Ledningsforstyrrelser i hjertet, klaffeinsuffisiens og sekundær amyloidose forekommer.

Behandling

Sykehusinnkjøp HF har inngått LIS-avtale for behandling med biologiske DMARDs av ankyloserende spondyloartritt (spesialistoppgave), se terapianbefalingene

Kombinasjon av legemiddelbehandling og fysioterapi og trening. Egentrening er spesielt viktig. Pasientene bør flere ganger ukentlig trene bevegelighet og kraft, samt kondisjonstrening.

Legemiddelbehandlingen tar sikte på å redusere smerter og motvirke stivhet. NSAID er særlig viktige, men bør fortrinnsvis brukes i perioder med mye plager og etter behov. Symptomreduserende gevinst av behandlingen må vurderes opp mot risiko for bivirkninger, særlig gastrointestinale og kardiovaskulære.

Sulfasalazin kan ha en sykdomsmodifiserende effekt, men som oftest bare hos pasienter med perifer artritt. Unntaksvis er behandling med metotreksat aktuelt, men en ev. sykdomsmodifiserende effekt synes bare å være knyttet til affeksjon i de perifere ledd.

Biologiske DMARDs av typen TNF-hemmere (adalimumab, certolizumab, etanercept, golimumab og infliksimab) har effekt ved AS både på generelle sykdomssymptomer, leddaffeksjon og ryggaffeksjon, og den helsemessige gevinst synes å være minst like stor hos pasienter med AS som hos pasienter med revmatoid artritt. Midlene er ikke vist å hemme billedmessig/strukturell progresjon. Legemidlene er aktuelle hos pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på minst to forskjellige NSAID. Ved perifere artritter bør man også ha forsøkt sulfasalazin før behandling med TNF-blokkerende legemidler igangsettes. TNF-blokkerende legemidler kan anvendes som monoterapi ved AS (uten kombinasjon med metotreksat).

Interlevkinhemmerne sekukinumab er også godkjent for bruk ved spondyloartritt.

Tilsvarende behandling kan i alvorlige tilfeller også være aktuelt ved såkalt non-radiografisk aksial spondyolartritt.

Injeksjonsbehandling med glukokortikoider er mye brukt ved perifere artritter og til dels entesopatier. Iridosyklitter behandles med lokale glukokortikoidpreparater, men systemisk glukokortikoidbehandling er i blant indisert.

Legemiddelomtaler og preparater

L17 Adalimumab

…

…

L7 Glukokortikoider for lokal bruk i øye og øre

L17 Golimumab

L17 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

L17 Infliksimab

L2 Metotreksat

L17 Sekukinumab

…

Aktuelle nettressurser

• Goodman SM, Springer B, Guyatt G, et al.  2017 American College of Rheumatology/American Association of Hip and Knee Surgeons Guideline for the Perioperative Management of Antirheumatic Medication in Patients With Rheumatic Diseases Undergoing Elective Total Hip or Total Knee Arthroplasty. J Arthroplasty. 2017 Jun 16. pii: S0883-5403(17)30401-1. doi: 10.1016/j.arth.2017.05.001.  (Systematic Review)  PMID: 28629905

• Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Revmatologisk avdeling. St. Olavs Hospital. Oppdatert mars 2018. https://stolav.no/Documents/Veileder%20NKSR%20mars%202018.pdf