Kort oppsummering

• Symptomer: Akutt, asymmetrisk leddaffeksjonen (vanligvis monartritt eller oligoartritt), som oftest i underekstremiteter.

• Diagnostikk: Utredning med tanke på gjennomgåtte infeksjoner. Klinisk sykdomsbilde.

• Legemiddelbehandling: Behandle ev. utløsende infeksjon. Artrittmanifestasjoner behandles med NSAID og ev. leddtapping samt intraartikulær glukokortikoidinjeksjon. Ved kronisk forløp følges retningslinjene for aksial spondyloartritt. Sulfasalazin, ev. metotreksat, kan være aktuelt.

Generelt

Artritter etter infeksjoner i urogenitalia eller tarm benevnes reaktive artritter. Reiters syndrom har tidligere vært anvendt for konstellasjonen av reaktiv artritt, uretritt og konjunktivitt, men begrepet anvendes sjeldnere i dag.

Etiologi

Aktuelle urogenitale infeksjoner forårsakes for det meste av Chlamydia trachomatis eller gonokokker. I tarmtraktus er agens patogene tarmbakterier (yersinia, salmonella, shigella, campylobacter o.a.). Det går vanligvis 1–4 uker mellom primærinfeksjon og artritt.

Epidemiologi

Reaktiv artritt er hos unge mennesker like vanlig som revmatoid artritt. Årlig kan man forvente å se ca. 10 nye tilfeller per 100 000 individer i aldersgruppen under 60 år.

Symptomer

Smerter og ofte betydelig stivhet i ledd. Starter ofte akutt. Leddaffeksjonen er ofte asymmetrisk. Vanligvis er få ledd affisert og som oftest bare ledd i underekstremiteter.  Mukokutane manifestasjoner er ikke uvanlig.

Diagnostikk

Utløsende infeksjoner kan være asymptomatiske. Derfor må pasienter med oligoartritt av ukjent årsak alltid utredes med tanke på gjennomgåtte infeksjoner. Diagnostikken baserer seg ellers på det kliniske sykdomsbildet (vanligvis monartritt eller oligoartritt).

Komplikasjoner

Noen få pasienter får betydelig sykdomsaktivitet og samtidig også affeksjon av indre organer, feber og allmenn sykdomspåvirkning.

Behandling

Ev. dyrkingsverifisert utløsende infeksjon behandles med egnet antimikrobielt middel. Artrittmanifestasjoner behandles med NSAID og ev. leddtapping samt intraartikulær glukokortikoidinjeksjon. Ved intraartikulær injeksjon må man være sikker på at det ikke foreligger purulent artritt (dyrking av leddvæske).

Ved langvarig sykdom og utvikling av kronisk forløp, følges retningslinjene for aksial spondyloartritt. Sulfasalazin, og en sjelden gang metotreksat, kan være aktuelt.

Prognose

De fleste pasienter med reaktiv artritt blir friske og symptomfrie i løpet av uker eller måneder. Noen utvikler et AS-lignende sykdomsbilde.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Antimikrobielle midler

…

L17 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

L2 Metotreksat

…