T19.6 Restless legs syndrome (Willis-Ekboms sykdom)

Revidert: April 2020

Kort oppsummering

Legemiddelbehandling: Jern ved ferritin < 75 mikrogram/L. Førstevalg: pramipeksol 0,088–0,54 mg x 1, ropinirol 0,25 mg (dosen kan varieres utfra symptomene). Ev. levodopapreparater. Andrevalg: kodein, gabapentin og klonazepam.

Generelt

Prevalensen i vestlige land angis til ca. 5–15 %. I en norsk spørreundersøkelse tilfredsstilte 14 % kriteriene for restless legs syndrom, og ca. halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige. Det er flest kvinner som plages, og hyppigheten øker med alderen. Nye fremskritt har medført at lidelsen i dag kan behandles relativt effektivt. Til tross for høy prevalens er tilstanden sjelden diagnostisert og ofte ubehandlet.

Etiologi

Tilstanden finnes i en primær (idiopatisk, arvelig) og sekundær form. Sekundær restless legs syndrom betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, farmaka, alkohol, koffein eller røyking. Patogenesen ved restless legs syndrom er uklar, men en dysfunksjon i det dopaminerge nervesystem er avdekket. Forstyrrelser i jernmetabolismen synes å påvirke dopaminfunksjonen.

Symptomer

Diagnosen baseres på fire kriterier:

Trang til å bevege beina (og ev. armene) pga. ubehagelige, kriblende fornemmelser i ekstremitetene
Denne trangen til å bevege seg, eller de ubehagelige fornemmelsene, oppstår i hvile eller inaktivitet
Denne trangen lindres helt eller delvis av bevegelser, f.eks. hvis man går eller strekker seg
Denne trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, ikke på dagtid

Alle fire kriterier kreves for å stille diagnosen. I tillegg kreves det at symptomene gir bekymring, plager, søvnproblemer eller en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Diagnostikk

Hvis alle kriteriene er til stede, sjekk om det foreligger en bakenforliggende årsak, dvs. sekundær restless legs syndrom (se under etiologi). Differensialdiagnoser kan være polynevropati og andre nevrologiske lidelser, nattlige leggkramper, venøs insuffisiens, claudicatio intermittens. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med polysomnografi vurderes. Restless legs syndrom er sterkt assosiert til periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) og kan således være en årsak til tretthet/søvnighet på dagtid.

Behandling

Ikke‑medikamentell: Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av affiserte muskler kan hjelpe. God søvnhygiene er viktig. Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid. Hold en stabil døgnrytme. Alkohol kan utløse eller forverre restless legs og bør unngås.
Medikamentell: Jern har god virkning hvis mangel foreligger. Det anbefales jerntilskudd ved ferritinnivå under 75 mikrogram/L. Førstehåndspreparater ved restless legs syndrom er i dag dopaminagonister (pramipeksol, ropinirol). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen restless legs syndrom revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirkninger. Kvalme og søvnighet kan oppstå, spesielt initialt. En viktig og alvorlig bivirkning ved dopaminagonister er augmentasjon, dvs forverring av restless legs over tid. Av den grunn er det noen som anbefaler gabapentin eller pregabalin som førstevalg, og slike preparater er iallfall aktuelle ved bivirkninger av dopaminagonister. Vanlige bivirkninger ved gabapentin/pregabalin er søvnighet og svimmelhet. Kodein og klonazepam (se forsiktighetsregler under den enkelte virkestoffomtale) kan også vurderes, men dokumentasjonen på effekt er svak.
- Dosering:
  - Pramipeksol 0,088–0,54 mg om kvelden
  - Ropinirol 0,25 mg om kvelden
  - Gabapentin 100-800 mg om kvelden
  - Pregabalin 50-450 mg om kvelden
Restless legs syndrom regnes som en varig nevrologisk lidelse, men symptomene kan variere fra dag til dag. Dosevariasjon kan derfor være nyttig, men det er sannsynlig at behovet for legemiddelbehandling vil vedvare livet ut.