T19.7 Leggkramper
Revidert: April 2020
Kort oppsummering
Legemiddelbehandling: Kinin 300-400 mg daglig (omdiskutert pga. bivirkninger). Magnesium 300-600 mg daglig (prøves ut i 2-3 måneder). Ev. vitamin E hos dialysepasienter.
Generelt
Opptil 1/5 av befolkningen angir å ha leggkramper en eller flere ganger i løpet av et år. Tilstanden øker med alderen, og mer enn hver tredje person over 60 år rapporterer leggkramper. Tilstanden er hyppigst hos kvinner, og gravide er særlig utsatt.
Etiologi
Årsaken er ukjent, men en rekke faktorer og tilstander kan virke utløsende. Åreknuter, venøs insuffisiens og arteriosklerose i underekstremitetene, diabetes, polynevropati, lumbal skivelesjon, arthritis urica og hypotyreose er ofte forbundet med økt tendens til leggkramper. Utløsende faktorer kan være elektrolyttforstyrrelser med nedsatt serum-kalsium, hyponatremi, redusert serum-magnesium og/eller -kalium (Obs! Diuretika), dehydrering, acidose (nyresvikt/dialyse) og vitamin E‑mangel. Flere legemidler kan gi leggkramper, f.eks. p-piller, diuretika, nifedipin, salbutamol, terbutalin, cimetidin, statiner.
Symptomer
Plutselig innsettende, til dels sterkt smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen. Krampeanfallene er mest vanlige om natten. Kan oppstå både fra våken tilstand og under søvn. Leggkramper er koblet til dårlig søvn og således nedsatt helserelatert livskvalitet.
Diagnostikk
Anamnese og undersøkelse på ovennevnte faktorer bør gjennomføres før behandling.
Behandling
Ikke‑medikamentell: Ved akutte anfall bør man strekke ut leggmuskelen eller massere den, ev. stå på foten så fort som mulig. Strekking av leggmuskulaturen har ikke vist seg å være effektivt som forebyggende behandling av leggkramper (randomisert kontrollert studie). Det finnes en rekke kjerringråd, som f.eks. kalde omslag og ulltråd rundt ankelen, men vitenskapelig dokumentasjon mangler.
Medikamentell: Korriger først utløsende årsak eller tilstand. Ved leggkramper har kinin best dokumentert effekt. Preparatet kan gi alvorlige bivirkninger, og behandlingen er derfor omdiskutert. Randomiserte studier viser imidlertid at kinin er mer effektivt enn placebo, og i doser på 300-400 mg daglig er bivirkningene vanligvis beskjedne. Amerikanske FDA fraråder likevel kinin mot leggkramper. Magnesium (300-600 mg) har også en viss dokumentasjon, men en Cochrane oversikt konkluderte med ingen sikker effekt. Magnesium kan, i motsetning til kinin, brukes hos gravide med leggkramper. En vanlig bivirkning av magnesium er diaré. Effekten av magnesium kommer ikke umiddelbart og bør derfor prøves ut i 2–3 måneder. Vitamin E (tokoferol) (100 mg × 3 i flere uker) har dårligere dokumentasjon og viste ingen effekt i forhold til placebo i en randomisert studie. Hos dialysepasienter har imidlertid vitamin E dokumentert effekt på leggkramper.
Legemiddelomtaler og preparater
…