Definisjon av palliasjon

I 2011 kom WHO med ny definisjon av palliasjon:

Palliativ behandling, pleie og omsorg er en tilnærmingsmåte som har til hensikt å forbedre livskvaliteten til pasienter og deres familier i møte med livstruende sykdom, gjennom forebygging og lindring av lidelse, ved tidlig identifisering, grundig kartlegging, vurdering og behandling av smerte og andre problemer av fysisk, psykososial og åndelig art.

Palliasjon er aktuelt tidlig i sykdomsforløpet sammen med annen behandling som har til hensikt å forlenge livet, som for eksempel medikamentell kreftbehandling og strålebehandling, og omfatter også undersøkelser som er nødvendige for å forstå og håndtere symptomer og komplikasjoner som sykdommen medfører. 

Av definisjonen fremgår at prinsippene er anvendbare for alle pasienter med livstruende sykdom, også tidlig i sykdomsforløpet.

Den palliative pasientpopulasjon

Den palliative pasienten kan være alt fra den fullt arbeidsføre, men uhelbredelig syke i tidlig fase av sykdommen, til den sterkt hjelpetrengende pasienten med langt fremskreden sykdom. Først og fremst gjelder det pasienter fra store sykdomsgrupper som kreft, invalidiserende hjerte- og karsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom, slag, men også pasienter med AIDS og nevrologiske sykdommer. 

Kreftpasientene utgjør i dag majoriteten av pasientene som får spesialisert palliativ behandling. På grunn av generell insidensøkning og en voksende og stadig eldre befolkning, øker antall kreftpasienter i vårt land. Moderne kreftbehandling medfører at flere pasienter lever lenger med sin sykdom, og antall pasienter med behov for palliativ behandling, pleie og omsorg øker. Mange kreftpasienter har andre sykdommer i tillegg til kreftsykdommen, og dette fører ofte til at behandlingen og omsorgen blir mer komplisert. Nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemåneder. I tillegg vil pasienter som lever lenge med en uhelbredelig kreftsykdom, ha behov for palliativ behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet. 

I noen anbefalinger er den palliative pasientpopulasjon avgrenset til å omfatte pasienter med antatt forventet levetid mindre enn 9-12 måneder. I realiteten er den palliative fasen en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør. Palliasjon inkluderer også sorgarbeid og oppfølging av etterlatte. 

For palliasjon til barn og unge, se Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose.

Palliativ behandling generelt

Palliativ behandling, pleie og omsorg praktiseres på alle områder og nivåer av helsevesenet, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. En rekke yrkesgrupper er involvert i ivaretakelsen av pasient og pårørende. Samarbeid og samhandling kjennetegner fagfeltet. Palliativ medisin er en naturlig del av de fleste kliniske spesialiteter, men har i tillegg en egenart som ikke dekkes av noe annet fagområde. 

Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen omhandler behandling, pleie og omsorg til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom og begrenset levetid. Kunnskap og dokumentasjon som ligger til grunn for handlingsprogrammet er knyttet til kreftpasienter. Også dette kapittelet fokuserer på behandling av symptomer hos kreftpasienter, men behandlingsprinsippene og en del av behandlingen er overførbar til andre diagnosegrupper. 

Generelt kan palliativ medisinsk behandling deles inn etter behandlingsintensjonen, dvs. livsforlengende, symptomlindrende eller symptomforebyggende. Behandlingen som benyttes kan være rettet mot selve sykdommen (tumorrettet) eller kun være ment å ha generell effekt (ikke tumorrettet), og ofte kombineres dette.