T21.1.2.4 Munntørrhet og andre plager i munn og svelg

Revidert: 11.04.2023

Definisjon

Munntørrhet (xerostomi) er subjektiv følelse av tørrhet i munnen. Hyposalivasjon er objektivt målt reduksjon i spyttsekresjon. Munntørrhet forekommer ofte hos kreftpasienter.

Hypersalivasjon (sialore) er sjelden hos kreftpasienter, men kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer. Se L22 Glykopyrron.

Smerter i munnhulen, smaksforstyrrelser (dysgeusi), dårlig ånde (halitosis), tale- og svelgvansker (dysfagi) og ulike infeksjoner er andre plager som også er ganske vanlige hos palliative pasienter.

Oral mukositt er en smertefull, ulcererende inflammasjonstilstand i munnslimhinnen som bivirkning til kjemoterapi og strålebehandling mot hode-/hals-regionen. Stomatitt er enhver inflammatorisk prosess i munnslimhinnen.

Etiologi og forekomst

Xerostomi rapporteres hos inntil 80% av palliative pasienter, andre munnhelseproblemer (jfr. over) hos 30-50%. I tillegg til strålebehandling mot hode/hals og kjemoterapi kan legemidler med antikolinerg og/eller sympatomimetisk virkning, opioider, glukokortikoider og bisfosfonater ha ugunstig innvirkning på munnhelsen. Dehydrering, redusert tygging, dårlig tannhygiene, redusert immunforsvar, endret bakterieflora og sekundære infeksjoner samt angst og depresjon kan også påvirke munnhelsen.

Xerostomi og hyposalivasjon - behandling

Behandlingen bør være årsaksrettet og forebyggende. Før oppstart av aggressiv kjemoterapi eller strålebehandling som omfatter munnhulen og/eller spyttkjertler skal orale forhold vurderes og evt. behandles hos tannpleier og tannlege.

Smøring av slimhinner: Etter at slimhinner og tenner er renset for bakteriebelegg, matrester og slim, smører man hele munnhulen for å beskytte slimhinnene og hindre uttørking. Dette er spesielt viktig hos munntørre pasienter og hos munnpustere. Man bruker et middel som har egenskaper som ligner spyttets smørende virkning. Det kan være glyserol utblandet til 17 % (Glyserol 85 %: 10 ml i 40 ml vann) eller matolje utblandet med vann. Man kan også bruke fuktende gel eller smørende skyllevæske/spray.

Fluor forebygger karies ved munntørrhet.
Tyggegummi og sugetabletter (sukkerfrie) stimulerer spyttproduksjon. Spytterstatningsmidler gir kortvarig virkning; hyppig skylling med vann/fysiologisk saltvann er et alternativ.
For øvrig gjelder god tannpleie og kostråd om forsiktighet med sukkerholdige produkter.

Infeksjoner i munnhulen - behandling

Oral candidose er den vanligste infeksjonen i munnhulen hos kreftpasienter. Immunsuppresjon, behandling med antibiotika eller kortikosteroider, munntørrhet, diabetes og endret ernæringsstatus kan bidra til å utløse klinisk candidose. Akutt pseudomembranøs candidose (trøske), atrofisk erytematøs candidose, protesestomatitt og angulær cheilitt i munnviker er ulike kliniske manifestasjoner av candidainfeksjon. Infeksjonen affiserer ofte svelg og spiserør i tillegg til munnhulen. Diagnosen stilles ut fra klinisk undersøkelse og mikrobiologisk dyrkning.

Medikamentell behandling av oral candidose: Antimykotika som absorberes fra mage-tarmkanalen forebygger og helbreder, ingen evidens for effekt av midler som ikke absorberes fra mage-tarm-kanalen (feks. nystatin mikstur).

Oral mukositt - behandling

Lokal smertelindring: Lidokain viskøs; lokal morfin (morfin mikstur 2 mg/ml, 15 ml holdes i munnen i 3 min og spyttes ut, inntil x 6 eller oftere) eller parenteral tilførsel av opioider.

Aktuelle preparater

Triazolderivater: Flukonazol kaps. 50-100 mg x 1
Imidazolderivater: Ketokonazol tbl. 200 mg x 1 (obs levertoksisitet)
Mikonazol krem og klotimazol krem til lokalt bruk (cheilitt eller protesestomatitt)