T23.1.4.2 Parenteral ernæring av barn

Publisert: 20.02.2017

Å gi parenteral ernæring til barn krever spesiell kunnskap og erfaring. Barn har mindre energireserver enn voksne. De har større risiko for væske- og elektrolyttfortyrrelser og metabolske komplikasjoner enn voksne, og er individer i vekst.

Oppstart er en elektiv prosedyre. T23 Tabell 7 Normalbehov for glukose, protein, fett, energi, elektrolytter, sporelementer og vitaminer per kg per døgn (barn) er ment som hjelp for å komme i gang. Ved behov for parenteral ernæring ut over 1–2 uker bør man kritisk gjennomgå pasientens behov for energi og de forskjellige komponentene. Dataprogrammer kan være til hjelp for å få oversikt over hva barnet får tilført per kg/døgn fra et ernæringsregime av energi, protein, elektrolytter osv. De fleste sykehusapotek har tilgang til slike.

Man bør tilstrebe å gi enteral ernæring parallelt med parenteral ernæring. Utelukkende parenteral ernæring fører raskt til atrofi av tarmmucosa, og hos individer i vekst vokser tarmen dårlig uten intraluminal næring. Manglende enteral ernæring fører også til gallestase, en av de patogenetiske faktorer bak den leverskaden man ser hos mange sped- og småbarn som får parenteral ernæring. Enteral ernæring er viktig for å unngå bakteriell overvekst i tarmen.

Før oppstart må betydelige væske- og/eller elektrolyttforstyrrelser korrigeres.

Venøs tilgang og administrering

Parenteral ernæring via perifere vener innebærer betydelig risiko for ekstravaseringskade og tromboflebitt. Ved bruk av sentralvenøst kateter er det risiko for alvorlige komplikasjoner som sepsis og venetrombose. Se komplikasjoner til venøs tilgang, se T23 Ernæring. Aminosyrer (Vaminolac), fett og glukose kan gis parallelt i perifer vene en kort periode. Fettemulsjonene er isoosmolale og demper den karirriterende effekten av aminosyrer og glukose. Av hensyn til fettemulsjonens stabilitet skal den ikke infunderes sammen med bare glukose, og den skal koples så nær kateteret som mulig. Man bør unngå glukosekonsentrasjoner over 100 mg/ml ut over et par dager i perifere vener. Ved behov for total parenteral ernæring over lengre tid bør man vanligvis bruke en variant av sentralvenøst kateter, fordi osmolaliteten i blandingene vanligvis vil overskride toleransen for perifer administrasjon.

Ernæringen bør introduseres gradvis og bør innledningsvis gå over hele døgnet. Etter hvert kan hastigheten økes, veiledende maksimum infusjonshastighet for glukose er 0,8 g/kg/time og for fett 0,08–0,13 g/kg/time, 0,13–0,17 g/kg/time for spedbarn.

Komplikasjoner

Spesielt spedbarn har stor risiko for komplikasjoner ved langtids parenteral ernæring, og slik behandling bør bare gis under veiledning fra avdeling med erfaring. Komplikasjoner ved parenteral ernæring er hyppigere hos barn enn hos voksne:

  1. Komplikasjoner relatert til sentralt venekateter

    1. Ved innleggelse

      • pneumotoraks

      • hemotoraks

      • skade på vene

      • luftembolisme

      • perforasjon av myokard

      • Horners syndrom

      • n. phrenicusparese

    2. Ved langtidsbruk

      • venetrombose

      • okklusjon av kateter

      • migrasjon av kateter

      • infeksjon

      • kateterbrudd

  2. Metabolske komplikasjoner assosiert til parenteral ernæring; komplikasjoner og mulige årsaker

    • Hyperglykemi: Stor infusjonshastighet. Metabolsk stress. Infeksjon

    • Hypoglykemi: Plutselig seponering av parenteral glukose

    • Elektrolyttforstyrrelser: Store tap av vann og/eller elektrolytter. For stor eller for liten væske- og/eller elektrolyttilførsel

    • Mineralmangel: Tarmsykdom, for liten tilførsel

    • Sporelementforstyrrelser: Nyre- eller leversykdom. For stor eller for liten tilførsel

    • Hypertriglyseridemi: Metabolsk stress. Sepsis. For stor eller for hurtig fettilførsel

    • Kolestase: Prematuritet. Abdominal kirurgi. For stor eller for rask tilførsel. Parenteral ernæring over tid uten samtidig enteral ernæring. Sepsis. Bakteriell overvekst i tarm, pseudoobstruksjon

Overvåkning av barn som får parenteral ernæring

Parametre som overvåkes er i prinsippet de samme som hos voksne. Barn vil imidlertid raskere utvikle metabolske forstyrrelser, og spesielt spedbarn har betydelig risiko for leverskade. Barn som får langtids parenteral ernæring må følges nøye med tanke på å oppnå adekvat vekt- og lengdeutvikling og å unngå metabolske komplikasjoner.