Generelt

Som nevnt under dehydrering kan overhydrering også inndeles i: Hyperton, isoton eller hypoton, først og fremst avhengig av s-Na. Overhydrering er en klinisk diagnose hvor pasienten vanligvis vil presentere ødem og kroppsvekten øker. I forbindelse med kritisk sykdom med sirkulasjonssvikt er det ikke uvanlig at væsketerapien de første døgn fører til en betydelig overhydrering (overskudd på 10–15 liter væske). Et for stort væskeoverskudd ila. de første døgn etter kritisk sykdom er imidlertid assosiert med økt mortalitet. Utført riktig bør dette være en isoton overhydrering, dvs. væske og natrium er tilført i balansert sammensetning. Ødem kan også skyldes rent hydrostatiske forhold som økt venetrykk proksimalt for hjertet eller venøs trombose. Hvis det onkotiske trykket i plasma blir ekstremt lavt (meget lave s-protein/albumin), kan dette noen ganger også gi perifere ødemer.