T23.4.6.1.3.4 Korreksjon av hyperosmolal dehydrering

Revidert: 19.04.2024

Behandling

Hypernatremi kan inndeles i:

  • Mild (146-149 mmol/l)

  • Moderat (150-169 mmol/l)

  • Alvorlig (≥170 mmol/l)

Mild hypernatremi kan behandles som isoosmolal dehydrering (T23 Korreksjon av isoosmolal dehydrering ).

Ved moderat og spesielt alvorlige former er det betydelig risiko for cerebrale blødninger, tromboser og subdurale effusjoner. For rask korreksjon kan føre til hjerneødem og alvorlig nevrologisk skade. S-Na skal ikke senkes raskere enn 8-10 mmol/l/døgn (eller s-osmolalitet skal ikke senkes raskere enn 20-24 mosm/kg per døgn).

Hyperosmolalitet finner man oftest ved dehydrering (primær vannmangel), men også ved primært saltoverskudd. Vanligste årsaker til hyperosmolal dehydrering er gastroenteritter og, uregulert diabetes mellitus med ketoacidose eller uregulert, såkalt non-ketotisk diabetes mellitus.

Initial rehydrering og hydreringsvæske styres etter vanlige retningslinjer (se T23 Klinisk vurdering av dehydrering og initial behandling ). Når initialt væskestøt er gitt (f.eks over 1 time) og lab.status bekrefter hyperosmolal dehydrering skal man bruke et regime der man langsomt korrigerer hyperosmolaliteten, vanligvis over 48 timer. 

(Se Akuttveileder i Pediatri: Natrium og osmolalitetsforstyrrelser (FHI))