T23.5.1 Metabolsk acidose
Publisert: 20.02.2017
Generelt
Alvorligheten er ofte proporsjonal med fall i pH, se Tabell 13 T23 Tabell 13 En enkel alvorlighetsgradering av metabolske syre-base-forstyrrelser. En pasient med alvorlig acidose er som regel i en kritisk livstruende tilstand pga. akutt sykdom eller skade, som skal behandles ved intensiv- eller overvåkingsavdeling.
Det er mange årsaker til metabolsk acidose. Klinisk kan årsaken inndeles etter anion gap.
Høy anion gap-acidose
Hvis anion gap > 14 (se ligning 1 over) kan årsakene være:
Ketoacidose (diabetes (se ), sult, alkohol, antipsykotika)
Laktacidose (oftest pga. nedsatt vevsperfusjon og med hypoksi)
Nyresvikt (uremisk acidose, se T13 Kronisk nyresykdom)
Toksiner (etylenglykol, metanol, salicylater. Se G12 G12 Forgiftninger). NB! Ved slike årsaker til metabolsk acidose vil det vanligvis også finnes et stort positivt osmolært gap
Enkelte legemidler, som metformin
Normal anion gap-acidose (også kalt hyperkloremisk acidose)
Renal tubulær acidose, bruk av karboanhydrasehemmer
Gastrointestinale årsaker (diaré, stomi, fisteltap eller overforbruk av laksativa)
Andre årsaker, f.eks. infusjon av HCl eller NH4Cl
Ved store volum av NaCl 9 mg/ml (154 mmol/l)
Behandling
Behandlingen må først og fremst rettes mot årsaken til acidosen. Bedre oksygentilbud til vevene, behandle hyperglykemi, dialyse/hemofiltrasjon eller antidoter. Både lever og nyrer er sentrale organer med tanke på å bryte ned organiske syrer og derved gjenvinne HCO3 – og derved normalisering av acidosen. Ved livstruende acidose kan det være aktuelt med korreksjon av acidosen ved å bruke alkaliserende behandling (natriumhydrogenkarbonat, trometamol), men selv da er evidensen svak. Best effekt har alkaliserende behandling ved normal anion gap-acidose. Ved høyt anion gap bør en være restriktiv i bruk av alkali. Det er viktig ikke å fullkorrigere acidosen da dette sammen med kausalbehandling vil kunne gi en metabolsk alkalose (overkorrigering). Det vanligste er å korrigere 1/3 til 1/2 av total HCO3 – deficit. For å regne ut HCO3 – deficit kan en bruke BE (base excess) og vekt:
Estimert dose = Vekt x 0,3 (tallverdien av BE)
For en pasient som veier 70 kg og som har BE på -15 blir utregningen: 70 x (0,3 x 15) = 315 mmol Vanligvis korrigerer vi ikke 100 %, men gir opp til 50 % første gang (≈ 160 mmol).