Kort oppsummering

• Symptomer: Vanligvis generaliserte tonisk-kloniske anfall, oftest <1–2 min., sjelden > 15 min.

• Diagnostikk: Utelukke intrakraniell infeksjon hos barn som ikke våkner raskt etter anfallet. ≥ 2 risikofaktorer for epilepsi: spesialistutredning med spørsmål om bakenforliggende epilepsi.

• Legemiddelbehandling: Paracetamol som antipyretikum. Anfall > 4 minutter: diazepam rektalvæske 0,3–0,5 mg/kg. Kan gjentas etter 10–15 min., maks.dose 1 mg/kg.

Generelt

Feberkramper opptrer ved stigende feber uten holdepunkter for intrakraniell infeksjon. Tilstanden rammer mellom 2 og 5 % av alle barn i alderen fra 6 måneder til 5 år, hyppigst rundt 1–2 år. 30–40 % av barn som har hatt ett anfall, får residiv ved senere feberepisoder. Ukompliserte feberkramper har vanligvis god prognose. Hos enkelte kan imidlertid feberutløste kramper være første tegn til epilepsi. Risikoen for gjentatte feberkramper er størst ved tidlig debut (under 1 års alder), feberkramper eller epilepsi i familien og ved kompliserte anfall. Ved kompliserte anfall (se nedenfor), utviklingsforstyrrelse eller patologiske funn ved nevrologisk status, er det større sannsynlighet for senere epilepsi. Risikoen for at det foreligger epilepsi er også større når det til sammen har vært minst tre anfall, eller det er epilepsi i familien.

Etiologi

Genetiske faktorer er av stor betydning. Tilstanden kan oppfattes som en aldersavhengig cerebral reaksjon på raskt stigende temperatur. Viral infeksjon er den vanligste årsaken, ofte med humant herpesvirus 6 eller 7.

Symptomer

Vanligvis generaliserte tonisk-kloniske kramper. De varer som oftest under 1–2 minutter, sjelden mer enn 15 minutter. Vi skiller mellom to typer feberkramper. De enkle opptrer isolert og er kortvarige. Kriteriene for kompliserte anfall er varighet lenger enn 15 minutter, flere anfall i løpet av 24 timer og/eller fokale trekk.

Diagnostikk

Intrakraniell infeksjon må utelukkes, men er ikke sannsynlig hos barn som våkner raskt etter anfallet. Pasienter som har to eller flere risikofaktorer for epilepsi (se ovenfor) bør utredes av spesialist (med bl.a. EEG) med henblikk på om det kan foreligge en bakenforliggende epilepsi som gir behov for behandling.

Behandling

Sørg for frie luftveier og at barnet ikke har for mye klær på eller over seg. Romtemperatur: 15–16 °C. Paracetamol kan brukes som antipyretikum.

Anfall over 4 minutter kuperes med diazepam rektalvæske 0,3–0,5 mg/kg kroppsvekt. Kan gjentas etter 10–15 minutter, maksimumdose 1 mg/kg. Tilgrunnliggende infeksjon behandles etter vanlige retningslinjer.

Profylakse

Foreldrene må instrueres om tiltak som motvirker unødig temperaturstigning (senket romtemperatur, avkledning) og om tilstrekkelig væskeinntak. Febernedsettende behandling med antipyretika har vært vanlig, men effekten er kortvarig, og nyere studier sår tvil om nytteverdien. For å kunne kupere mulige senere feberkrampeanfall, bør pårørende utstyres med diazepam rektalvæske og instrueres grundig i bruken av denne. Her i landet har man gått bort fra profylaktisk antiepileptisk behandling ved feberkramper, da nytteverdien sjelden vil overgå risikoen for bivirkninger med mulige konsekvenser for barnets utvikling.

Informasjon

Feberkramper er vanligvis en godartet, selvbegrensende tilstand. Det er viktig å berolige foreldrene med at tilstanden som regel ikke er farlig.

Legemiddelomtaler og preparater

L5 Diazepam

L20 Paracetamol