T6.2.4 Medikamentoverforbrukshodepine («Medication overuse headache», MOH)

Publisert: 11.06.2020

Kort oppsummering

Symptomer: Hodepine de fleste dager (>15 per måned) ledsaget av inntak av vanlige smertestillende, triptaner, koffeinholdige legemidler eller opioider.
Legemiddelbehandling: Vurdere forebyggende medikasjon, avhengig av hvilken type hodepine man tror pasienten hadde i utgangspunktet. Seponere medikasjon som overforbrukes. Under abstinensperioden er det vanligvis ikke nødvendig å gi noen legemidler annet enn kvalmestillende, men amitriptylin om kvelden eller et NSAID kan brukes.

Generelt

Hodepinepasienter, i alt vesentlig de som har migrene og tensjonshodepine, kan ved hyppig bruk av smertestillende legemidler i løpet av noen måneder utvikle kronisk daglig hodepine. Man antar at den store hyppigheten av hodepinen skyldes det hyppige medikamentinntaket Diagnosen MOH forutsetter hodepine minst 15 dager per måned siste 3 måneder kombinert med inntak av en type ikke-opioide analgetika (paracetamol, ASA, eller NSAID) minst 15 dager per måned, alternativt inntak av ikke-opioide analgetika i kombinasjon med koffeinholdige legemidler, triptaner, eller opioder i minimum 10 dager per måned. I begge tilfeller skal dette ha pågått mer enn 3 måneder. Ca. 1 % av den voksne befolkningen har slik hodepine, og de fleste har hatt migrene eller tensjonshodepine i utgangspunktet. Man antar at hyppig bruk av smertestillende legemidler kan gi langvarige endringer av smertemodulerende mekanismer i CNS.

Symptomer

Under pågående legemiddeloverforbruk kan det være vanskelig å avgjøre med sikkerhet om den tilgrunnliggende hodepinen er en tensjonshodepine, migrene eller begge deler. En god anamnese og hodepinedagbok kan imidlertid ofte gi en pekepinn.

Diagnostikk

Diagnosen stilles gjennom god hodepine- og medikamentanamnese, og helst ved bruk av hodepinedagbok der pasienten også har ført medikamentbruk.

Behandling

Viktigst i behandlingen er seponering av smertestillende legemidler. For å få til dette er god informasjon og motivasjon før seponering svært viktig. Pasienten bør forklares at medisinbruken har svekket nervesystemets egne smertehemmende mekanismer, og at disse kan gjenvinnes dersom man er uten medisiner over noen uker. Videre at seponering kan gi økt hodepine, kvalme, søvnproblemer og andre abstinenssymptomer i noen dager. Det er vist at brå seponering er mer effektivt enn gradvis nedtrapping. Avvenning kan oftest gjøres hjemme, men ved overforbruk av triptaner og opioider kan det være nødvendig med innleggelse. Under abstinensperioden er det vanligvis ikke nødvendig å gi noen legemidler annet enn kvalmestillende og eventuelt væske hvis det er mye oppkast. Minst halvparten av pasienten blir mye bedre ved avvenning. For de som ikke klarer å gjennomføre uten noe medisin kan man eventuelt gi amitriptylin 10-30 mg om kvelden samt metoklopramid, inntil 4 ganger per uke. Det bør føres hodepinedagbok før og etter seponeringen for å kunne vurdere effekten. Hos enkelte kan det være vanskelig å oppnå seponering, og man kan da vurdere å gi forebyggende medisin samtidig med at pasienten prøve å seponere all anfallsmedisin. Dette kan også være nyttig ved tidligere mislykkede avvenningsforsøk. Valg av forebyggende legemiddel avgjøres av hvilken hodepine man tror pasienten hadde i utgangspunktet, vanligvis migrene eller spenningshodepine.

Like viktig som det er å behandle pasienter med MOH, er det å forhindre at hodepinepasienter i faresonen utvikler dette. Slike pasienter må på et tidlig tidspunkt informeres om de uheldige konsekvensene av daglig bruk av anfallskuperende legemidler. Forebyggende legemidler (se over) gir ikke MOH.